KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

De har utført arbeider i Forsvarsdepartementet, Skattedirektoratet, regjeringskvartalet, statsministerboligen, ja til og med Eidsvoldsbygningen, symbolet på den frie norske nasjonalstaten og respekt for loven, er blitt pusset opp av kriminelle.

Det kommer frem i boka "Svartmaling; Kriminelle bygger Norge" av journalist og forfatter Einar Haakaas. I dag ble boka lansert.

– Norge er en honningkrukke for arbeidslivskriminelle, sier forfatteren i forordet til boka.

– Det norske samfunnet har så langt ikke greid å møte trusselen fra disse kriminelle nettverkene med effektive sanksjoner. Istedenfor har de sluppet til, og satt sitt merke på, et av nasjonens viktigste historiske bygg – Eidsvoldsbygningen. Mennesker som bidrar til å bygge Norge, er de samme som river ned noen av Norges viktigste verdier. Politikere og politiet svikter, og vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til å uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten, er forfatterens påstand.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Prisbelønnet

Einar Haakaas (63) jobbet inntil i fjor som journalist i Aftenposten, med arbeidslivskriminalitet som spesialfelt. I 2007 utga han sammen med Kjetil Sæter boka «Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi». For avsløringene ble de tildelt SKUP-diplom i 2007. De ble også belønnet med Schibsted Journalism Award.

Arbeidet med å avdekke de svarte nettverkene innen malerbransjen jobbet Haakaas med i til sammen syv år i Aftenposten, noe som førte til mange oppslag og avsløringer. Det siste året har han blant annet fått innsyn i flere rettskraftige dommer og har også fulgt en del rettssaker som har aktualisert stoffet.

Stort problem

Selv om Aftenpostens avsløringer skjedde for en tid tilbake, har det etter forfatterens mening ikke vært gjort nok for å stoppe disse nettverkene, hverken fra politiets eller fra politikernes side. Heller ikke fagbevegelsen unngår Haakaas' kritikk.

– Dette er fortsatt et stort problem. Jeg snakket med en kar her om dagen, som jobber i et malerfirma hvor det var fem firmaer som hadde lagt inn anbud på et Oslo kommune-prosjekt. Ett av dem lå 1,7 millioner kroner under de andre og prosjektet var ganske lite, og dette var et firma jeg fant igjen i min research. Jeg har granska flere hundre firmaer og det er flere hundre firmaer som er inne i disse nettverkene, forteller Haakaas.

• Journalister fikk varslerpris

Fra 2002

Allerede like etter årtusenskiftet begynte de første nettverkene å etablere seg her til lands.

– Det begynte å komme rundt 2002, noen før, og det er et klart mønster at de som kommer først bruker de som kommer etter som arbeidere og de kommer ofte inn på grunn av Schengen-systemet, forklarer han.

Haakaas og hans kollegers gravearbeid i dette startet med at han plutselig oppdaget at det var mange grekere, italienere og belgiere som søkte om arbeidstillatelse i Norge.

– Dette var jo noe nytt, ikke sant? Hvorfor skulle de jobbe i Norge? Tenkte journalisten, som raskt fant at de var jo ikke italienere, belgiere eller grekere noen av dem, de var kosovoalbanere eller makedonia-albanere.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Subsidiert av staten

– Det som er hovedgreia i dette her er at albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Oslo-området. Og disse nettverkene fôres med skattekroner gjennom offentlig byggeaktivitet og ved hjelp av finurlige svindelmetoder. Via refusjon av moms så er denne aktiviteten subsidiert av den norske staten hver gang det betales penger, sier Haakaas.

– Systemet er slik: Jeg har et firma, jeg gjør jobben, men jeg later som et annet firma gjør jobben. Det andre firmaet sender faktura til meg, jeg betaler pengene og pengene går inn på konto, det ser helt okei ut, han tar ut pengene og gir meg tilbake, ikke sant? Da har jeg betalt med moms og jeg kan få refundert momsen i mitt momsregnskap. Så altså hver gang hvitvaskingen foregår på denne måten utløser det statlige tilskudd på 25 prosent.

500 med falsk identitet

Einar Haakaas oppdaget i løpet av disse sju åra flere hundre selskaper som er opprettet med én eneste hensikt; å bedrive svindel. Og bak disse selskapene står det gjerne personer med falsk identitet.

– Allerede for sju år siden slo politiet fast at minst fem hundre personer i det kriminelle miljøet opererte i Norge med falske identiteter, altså i det samme miljøet. Kun én av ti av disse identitetene er avslørt. Ved ett tilfelle har en person operert under fire ulike falske identiteter med firmaer. Pengestrømmen er såpass sostifikert at den er vanskelig å avsløre. Da en av disse forlot landet strømmet det 40 millioner kroner ut via fem andre firmaer. Dette var et ganske vanntett svindelopplegg hvis ikke Skatteetaten og politiet akkurat på dette tidspunktet viste seg å være på alerten, forteller Haakaas.

Ingen nye saker

I dag mener han at politiet ikke er det.

– I dag fullføres de sakene som startet opp under Operasjon Svartmaling, men ingen nye saker. Det er etablert A-krimsentre rundt om i Norge, blant annet i Oslo. Det er svært få saker derfra som har ført til noen siktelser. Og så vidt jeg veit har det i Bergen vært en steinleggersak, men ellers er det få spor etter den i politietterforskningen, altså.

– På tross av at dere i Aftenposten hadde en gravegruppe og skrev om dette?

– Jo, da vakte det interesse og åtgaum. Jeg ble til og med invitert til politimesteren for et intervju der han tegnet et ganske skremmende bilde av situasjonen, men likevel, halvannet år etter dette intervjuet begynner denne gruppa å gå i oppløsning og til slutt blir den lagt ned.

– Vet du noe om hvorfor den ble lagt ned?

– Det ble sagt at det var av budsjettmessige årsaker, men jeg mener de rett og slett ble motarbeidet internt.

• Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme folka opp i barnevern og ungdomsarbeid

Penger til Kosovo

Svarte penger er ikke lette å håndtere, forklarer Haakaas. Du kan ikke kjøpe deg en fin bil, du kan ikke kjøpe deg en svær bolig, dette er kontanter, som vil vekke mistenksomhet.

– Du har to valg, enten få pengene ut av landet eller investere i ny kriminell virksomhet. Og det er det som skjer. Politiet mener at det er investeringer i for eksempel prostitusjon og narkotikavirksomhet, annen kriminalitet, som for eksempel smugling. Det jeg har sett er at det er gigantiske investeringer i hjemlandet, hovedsakelig to steder. Det er to sentre som er helt tydelige, det er Giljlan og det er Drenas. Og vi har vært begge steder, både jeg og Siri (Gedde-Dahl, ex-Aftenposten-journalist red. anm.)

Utvist med svarte penger

I boka skriver Einar Haakaas om en aktør i nettverket. I Norge gikk han under navnet Ardian Curri, en falsk identitet. Han ble tatt etter kort tid med denne falske identiteten, men benektet at den var falsk. Men til slutt blir han dømt og utvist og da han blir utvist viser det seg at han heter noe helt annet (navn utelatt).

– I Norge hadde han, under falskt navn, hvitvasket over seks millioner kroner på noen få måneder og den dagen han blir tatt står det fortsatt over 100.000 kroner på denne hvitvaskingskontoen. Da han ble dømt fikk han lov til å beholde pengene som han overførte til en bank i Kosovo. Han reiser da hjem til Kosovo i 2009 eller noe sånt. Han hadde da overført ganske mange penger til familien sin der nede. Under sitt rette navn var utvisningen starten på et gedigent økonomisk eventyr i Kosovo, der han blant annet har hovedagentur på Hyundai hvitevarer og har flere butikker i Kosovo, er involvert i en restaurant, leverer mat til et departement og har et byggefirma. Aktiv Construction. Dette kommer fram i boka, du kan se detaljer der. Men ikke nok med det, han er veldig glad i fotball, så han er blitt president i Kosovos fremste fotballklubb, som da har vunnet serien to år på rad. Plutselig kan jo han dukke opp på Lerkendal, ikke sant?

• Få nyhetsbrevet vårt

Tar ikke bakmennene

Haakaas sier sjansen for å bli tatt for hvitvasking gjennom fiktive fakturaer er minimal.

– Sett ut fra de kriminelles synspunkt er det sånn cirka 90 prosents sjanse for at du ikke blir tatt. I ett nettverk var det bare én person av i alt 118 involverte som ble tatt, det vil si mindre enn én prosents sjanse. Og det er løpeguttene som blir tatt og ikke bakmennene, sier han.

– Er det bare innenfor maling, eller kan det tenkes at dette sprer seg til andre bransjer?

– Det kommer inn i den delen av byggebransjen der kravene er lavest, som i malerbransjen, men det er klart det skal ikke så mye til før du blir murer, flislegger eller forskalningssnekker, så det kan absolutt smitte over på andre, tror Haakaas.

Fagbevegelsens ansvar

Arbeidskriminaliteten har økt med et globalisert arbeidsliv og forfatteren mener det er mange som har sviktet i kampen mot den, det gjelder både politikerne, politiet, men også fagbevegelsen.

– Alt for lenge har dette blitt behandlet som et arbeidsmiljøproblem og havnet i kategorien sosial dumping. Sosial dumping er ikke nødvendigvis ulovlig, men kan være det, det er brudd på likelønnsprinsippet og tjenestelønnsprinsippet, ikke sant? Men betrakta som arbeidslivskriminalitet gir dette lave straffer - om det i det hele tatt blir anmeldt. Lagdommer Rune B. Hansen skrev en bok om dette, om arbeidsmiljøkriminalitet. Han sa at arbeidet med disse sakene var så dårlig at dersom du ønsker å drepe noen i Norge, så gjør det på jobben!

Forfatteren har i arbeidet med disse sakene gått systematisk gjennom postlistene til Arbeidstilsynet over flere år. Det er det få, om noen, spor etter de flere hundre selskapene som inngår i de albanske nettverkene.

Dårlige virkemidler

– Jeg mener at virkemidlene for å forhindre sosial dumping har vært for dårlige, de motvirker ikke sosial dumping. Vi vil beskytte våre egne arbeidsplasser, men det vi må fokusere på er at dette er skikkelig kriminalitet, ikke sant? Det politiets Operasjon Svartmaling gjorde var at de dømte noen for heleri (§ 317) red anm.) den enkleste måten, ferdig med det. Ikke sånne finurlige brudd på diverse bokføringsregler, sier Haakaas.

Han nevner Lime-saken som eksempel på at man har havnet i et blindspor.

– I Lime-saken har de gått seg fullstendig bort i en haug med tiltalepunkter som de må bevise på hvert enkelte punkt. Og det er jævli trøblete. Man må kjøre rasjonelle tiltaler, rasjonelle rettssaker, mener han.

• Følg oss på Facebook

Handlingslammelse

Haakaas mener også at regjeringens håndtering av økonomisk kriminalitet har vært preget av handlingslammelse.

– Det ble nedsatt et utvalg som het DepØk, som kom med en utredning, som justisministeren puttet i en skuff og den har man ikke sett noe mer til. Istedet er det kommet med en haug med tiltak som, på tross av gode intensjoner, ikke fungerer. Og for første gang siden 1992 har vi en regjering som ikke har en handlingsplan mot svart arbeid og mot økonomisk kriminalitet. Fordi Amundsen mente den i utgangspunktet var for dårlig og skrotet den. Så får han et nytt forslag på bordet og så skroter han den også.

– Man kan jo stille spørsmål i måten dette er gjort på, om hvem som faktisk styrer politiet, er det politiet som styrer seg sjøl eller er det politisk styring av politiet. Det har det jo ikke vært, ikke sant, sier Einar Haakaas.

NETTVERK: Journalist og forfatter Einar Haakaas har skrevt boka "Svartmaling - kriminelle bygger Norge" om hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Norge.

Leif Martin Kirknes