På vei inn i 2016 er flyktningkrisen det dominerende politiske spørsmålet i de nordiske landene. Hele 65 prosent av danskene trekker nå fram flyktninger, innvandrere og integrasjon den viktigste politiske saken for dem. Undersøkelsen foretatt av Analyse Danmark for Ugebrevet A4, viser at tidligere sentrale tema som helse og eldreomsorg nå overskygges av asyldebatten som pågår i samtlige nordiske land. For ett år siden var det 37 prosent som mente at innvandring var den prioriterte utfordringen i Danmark, nå sier mer enn seks av ti det samme.

Urolige arbeidere

I store deler av Europa øker høyrepopulistiske partier sin oppslutning. Daneil Oesch, lektor ved Université de Genève, har studert utviklingen av de høyrepopulistiske partiene i Østerrike, Danmark, Sveits og Norge. Han finner et tydelig mønster hvor industriarbeidere, håndverkene og ansatte i små virksomheter med ofte lav utdanning, i stor utstrekning stemmer på høyrepopulistiske partier. I boka Class Politics and the Radical Right kommer det fram at de velgergruppene som opplever at arbeidsplassene deres er usikre og at deres stilling i samfunnet er utsatt, søker til de høyrepopulistiske partiene som også ofte framstår som tilhengere av velferdssamfunnet og slik er attraktive for arbeidsklassen.

— Kombinasjonen av en nasjonalisme hvor etnisitet er viktig, et ja til velferdsstaten og et innvandrerfiendtlig budskap, er de høyreradikales vinnerkonsept, sa professor Jens Rydgren som hadde redigert boka, til Magasinet Arena.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Utfordrer sosialdemokratiene

I Norge, Danmark, Sverige og Finland har den ytterste høyresiden fått solid fotfeste i det politiske landskapet. I Norge og Finland har partiene gått i regjering. I Danmark har Dansk Folkeparti etter sommerens brakvalg tatt rollen som samarbeidspartner. Mens Sverigedomokraterna i et turbulent svensk politisk klima har fått rollen som alles felles fiende. I Sverige, Danmark og Norge har det over tid pågått en diskusjon om partiene er i ferd med å bli de nye arbeiderpartiene fordi de i stor grad henter sin oppslutning i det som kan karakteriseres som arbeidsklassen. Og Sannfinnene var det største partiet blant finske arbeidere.

Finland – Sannfinnene

Ved Riksdagsvalget i 2015 ble Sannfinnene — Perussuomalaiset, PS, Finlands nest største parti med 17,6 prosent av stemmene. Oppslutningen er nærmest halvert etter et drøyt halvår som medlem av regjeringen. Finland er i en krevende økonomisk situasjon, og regjeringen har gjennomført en rekke tøffe tiltak som Sannfinnene må ta sin del av ansvaret for. Og til tross for en sterk økning i antall flyktninger har partiet ikke klart å holde på sine innvandrerkritiske velgere.

— Flyktningkrisen hadde sannsynligvis gitt økt oppslutning i opposisjon, sier Teija Tiilikainen, direktør ved Utenrikspolitisk institutt i Helsinki, til Morgenbladet.

Det var ved valget i 2011 at partiet fikk sitt gjennombrudd. Med en sterk EU-kritisk profil og nei til økonomiske krisepakker fikk de støtte fra 19 prosent av velgerne. Partiet ble etablert i 1995 og har sine røtter i Finlands landsbygdparti. Profilen er nasjonalistisk og populistisk, med en restriktiv innvandringspolitikk. Partiet ønsker rause velferdsordninger og har en klar distriktsprofil.

Ved utgangen av året hadde partiet en oppslutning på rundt 9 prosent, mens det sosialdemokratiske partiet fikk rundt 21 prosent av stemmene i målingen til Yle.

• Få nyhetsbrevet vårt her:

Danmark – Dansk Folkeparti

I likhet med Sannfinnene gjorde Dansk Folkeparti, DF, et brakvalg og ble det største på borgerlig side med 21,1 prosent ved sommerens valg. DF har tidligere vært en del av det parlamentariske grunnlaget til Venstre og det Konservative Folkeparti. Selv om partiet i sommer ble større enn Venstre, valgte man å ikke gå inn i regjering. I en fersk meningsmåling for Avisen.dk svarer halvparten av de spurte at de mener DF ikke får godt nok gjennomslag hos dagens Venstre-regjering. Oppslutningen om det høyrepopulistiske og EU-kritiske partiet er likevel stabil. DF slår fast at «et samfund bør bedømmes på, hvordan det behandler sine svageste. Pleje og omsorg af ældre, syge og handicappede er en offentlig opgave, som aldrig bør opfattes som byrdefuld, men derimod en kær opgave, som vi skal varetage med glæde». Partiet vil motarbeide at Danmark blir et multikulturelt samfunn ved å begrense innvandringen.

Ved utgangen av 2015 hadde DF en oppslutning på 21,2 prosent ifølge Berlingske Barometer, mens sosialdemokratene fikk 25,2 prosent.

Sverige – Sverigedemokraterna

I sitt prinsipprogram fra 2011 betegner Sverigedemokraterna, SD, seg som et «sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn.» SD ble etablert i 1988 og passerte sperregrensen ved valget i 2010. Fire år senere fikk partiet 12,9 prosent, 49 representanter i Riksdagen og var med det Sveriges tredje største parti. I den svenske politiske debatten blir partiet ofte karakterisert som rasistisk. Og fram til i dag vil ingen av de andre svenske partiene samarbeide med SD. På hjemmesidene heter det at «Sverigedemokraterna motsätter sig inte invandring men menar att invandringen måste hållas på en sådan nivå och vara av en sådan karaktär att den inte utgör ett hot mot vår nationella identitet eller mot vårt lands välfärd och trygghet». Partiet vil slå ring om det svenske «folkhemmet» og velferdsstaten. SD er EU-kritisk og ønsker en EØS-avtale for Sverige og økt nasjonal råderett.

Ved utgangen av året var SD det største partiet blant LOs medlemmer med 31,3 prosent og blant svenske menn med 24,5 prosent av velgerne. Oppslutningen på Sifos siste måling i desember 2015 var 19 prosent for Sverigedemokraterna, Socialdemokraterna fikk 26 prosent.

• Les også: Dette må du vite om arbeidstidsutvalget

• Les også: Piloter og kabinpersonale til sak mot Norwegian