Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Tor-Arne Solbakken reagerer på topplederlønna
LO: Høyre og FrP-regjeringen må slutte å subsidiere de rikeste
SV og Rødt ergrer seg over superlønningene, mens LO syns det er viktigere at de som er nederst på lønnsstigen får en anstendig lønn enn at “noen stikker av litt på toppen”.
Tor-Arne Solbakken
Sissel M. Rasmussen
yngvil@lomedia.no
Høyere skatt for de rikeste. Slik reagerer topp-politikere på venstresiden på nyheten om at norske toppledere i snitt tjener det som tilsvarer en hel årslønn for en vanlig ansatt - på én måned.
FriFagbevegelse har saumfart årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge for å sjekke hvor mye topplederne tjener i året. Vi har tatt med fast årslønn, bonus og frynsegoder i regnestykket. Vi har brukt magasinet Kapitals liste som legger omsetning til grunn i rangeringen av landets største bedrifter.
I snitt har de 5,8 millioner kroner i årslønn, elleve ganger mer enn den norske gjennomsnittslønna på 519.600 kroner.
• Fikk du meg deg denne? Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper
– Uføre betaler for skattekuttene
Bjørnar Moxnes, Rødt-lederen, mener at «hvis det var sånn at hardt arbeid gjorde deg rik, ville landets søppeltømmere, sykepleiere, og restaurant- og hotellansatte vært mangemillionærer.»
– En del sier at topplederne fortjener så høy lønn fordi de jobber så hardt. Det fins ingen toppleder som på 23 dager jobber like mye som det en industriarbeider gjør på et helt år. Så mange timer har ikke døgnet, sier Moxnes.
– I Norge har vi store, økende og skadelige klasseskiller. Vi lever i et forskjells-Norge der de på toppen drar fra resten av oss, med en liten elite der rikdom og makt går i arv. 77 av landets 100 rikeste er arvinger.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes
Jan-Erik Østlie
– Mange partier snakker om at vi må unngå et samfunn med forskjeller. Men i praktisk politikk kutter de skattene for de rikeste. Det er uføre og deres familier som betaler regningen når Siv og Erna gir de rikeste enda mer i skattekutt.
– De som eier og leder skummer fløten av vanlige folks arbeid. Vi får ikke gjort noe med topplønna i private selskaper. Men vi kan gjøre noe med toppskatten, vi kan gjeninnføre arveavgiften og en innføre en mer progressiv formueskatt. Slik at de på toppen må betale tilbake noe mer av verdiene andre har skapt for dem.
SVs oppskrift mot økende ulikhet
Audun Lysbakken, leder i SV, mener FriFagbevegelses oversikt viser at den økonomiske eliten bevilger seg selv mer og mer i en situasjon der arbeidsløsheten er høy, og mange av dem som tjener minst har hatt flere år med stagnasjon i lønningene.
– Et nytt stortingsflertall må rigge om skattesystemet. Det er åpenbart at denne gjengen ikke trenger skattekutt.
– Vi må få en mer effektiv politikk mot sosial dumping, stoppe økningen i midlertidige ansettelser, styrke fagbevegelsen og endre maktbalansen til fordel for folk flest.
Audun Lysbakken, SV.
Torgny Hasås
– Vi må ta kontroll over boligmarkedet som er en kilde til økende ulikhet. De som har mest tjener på et boligmarked med vill spekulasjon, mens vanlige folk med normale lønninger ikke greier å skaffe seg egen bolig, sier Lysbakken.
– Vi må stoppe privatisering og kommersialisering som gjør at våre felles ressurser og velferd blir en kilde til at makt og rikdom samles på færre hender, mener SV-lederen.
• Hold deg oppdatert! Abonnér på nyhetsbrevet vårt
Solbakken: LOs fokus er de som tjener minst
Tor-Arne Solbakken, 1.nestleder i LO, er mer nøktern i sin reaksjon på topplederlønna:
– Vårt hovedfokus er de som tjener minst og har kommet lønnsmessig dårligst ut over lengre tid. De som knapt har hatt reallønnsvekst de siste årene. Det er viktigere at de som ligger nederst får en anstendig lønn enn at noen stikker av litt på toppen, sier Solbakken.
– Vi har en regjering med en politikk som subsidierer de som tjener mest. Det er mye mer kritikkverdig at reallønna til topplederne har gått opp som følge av skattekutt enn at enn at topplederlønningene er høye, mener Solbakken.
Solbakken mener samtidig det har en signaleffekt at det er så høye lønninger på toppen.
– Styrene i selskapene bør ha et blikk på økt ulikhet, og holde lønnsutviklingen for lederne på samme nivå som andre grupper i samfunnet, sier han.
Etter å ha sett igjennom regnskapene fant vi dette om topplederne:
• Topplederne i de største selskapene i Norge har en snittlønn på 5,8 millioner kroner.
• Det er elleve ganger så mye som den norske gjennomsnittslønna på 519.600 kroner.
• Topplederne tjener i gjennomsnitt 2982 kroner i timen.
• Dagslønna er på over 22.368 kroner.
• Direktørene i oversikten vår bruker 23 dager på å tjene inn 519.600 kroner: Torsdag 2. februar.
• Bare fem av direktørene i oversikten er kvinner.
• Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper
• Ferske tall: Sjekk snittlønna i over 300 yrker