YNGVIL MORTENSEN, HANS HENRIK TORGERSEN, ØYSTEIN WINSTAD

yngvil@lomedia.no

Denne saken er fra 2017. Her finner du mer om kaksedagen i 2019.

På bare 23 arbeidsdager har en norsk toppleder tjent det som tilsvarer en hel årslønn for en vanlig ansatt.

Dette betyr at denne dagen – 2. februar – har den gjennomsnittlige topplederen i Norges 100 største selskaper tjent ei anstendig årsinntekt.

FriFagbevegelse har saumfart årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge for å sjekke hvor mye topplederne tjener i året. Vi har tatt med fast årslønn, bonus og frynsegoder i regnestykket. Vi har brukt magasinet Kapitals liste som legger omsetning til grunn i rangeringen av landets største bedrifter.

Ut fra disse tallene kommer vi fram til at torsdag 2. februar er «kakse-torsdag» i år.

• Ferske tall: Sjekk snittlønna i over 300 yrker

Her er tallene

Etter å ha sett igjennom regnskapene fant vi dette om topplederne:

• Topplederne i de største selskapene i Norge har en snittlønn på 5,8 millioner kroner.

• Det er elleve ganger så mye som den norske gjennomsnittslønna på 519.600 kroner.

• Topplederne tjener i gjennomsnitt 2982 kroner i timen.

• Dagslønna er på over 22.368 kroner.

• Direktørene i oversikten vår bruker 23 dager på å tjene inn 519.600 kroner: Torsdag 2. februar.

• Bare fem av direktørene i oversikten er kvinner.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

De som fikk høyest og lavest lønn

Best lønnet av lederne i de 100 selskapene er administrerende direktør Jean Cahuzac, fransk statsborger, i undervannsentreprenøren Subsea 7. Han tjener over 19 millioner kroner i året.

Lavest lønn av de 100 lederne på lista vår er Olav Nils Sunde, daglig leder i investeringsselskapet ON Sunde. Olav Nils Sunde, som overlot ledelsen av selskapet til sønnen Alexander Sunde på slutten av 2015, fikk bare 845.000 kroner i årslønn. Det hører med til historien at han har en formue på 4,5 milliarder kroner, ifølge Kapital liste over Norges 400 rikeste.

Alle direktørenes snittlønn

Direktørene i de 100 største selskapene tjener flere ganger så mye som en gjennomsnitts direktørlønn, ifølge utregninger fra Teknisk beregningsutvalg der partene blir enige om grunnlaget for lønnsoppgjørene.

Dette var snittlønna for direktørene:

2014: 910.800 kroner (tallene for 2015 er ikke offentliggjort ennå.)

2005: 726.400 kroner

Tallene gjelder administrerende direktører i bedrifter med over ti ansatte, og inkluderer avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, frynsegoder og opsjonsavtaler.

Og dette var årslønna i snitt for alle ansatte:

2015: 519.600

2005: 345.700

(Tallene er hentet fra det årlige nasjonalregnskapet som SSB anbefaler å bruke for å vise årslønn. Tallene viser påløpt årslønn. Det er lønna en lønnstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret på full tid, uten fravær og overtid. Årslønna omfatter fastlønn inkludert etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg. Naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag er ikke inkludert.)

• Få nyhetsbrevet vårt

Økende forskjeller i Norge

Lønna til de med høyest lønn har de siste ti årene økt nesten dobbelt så mye som de som tjener minst. I denne perioden har de høyest lønte fått økt lønna si med 46 prosent. Lønna til de med lavest lønn har til sammenligning økt med 24 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrås målinger viser at ulikheten i Norge har økt de siste ti årene. Dette måles med «Gini-koeffisienten». Er den på 0, betyr det at inntektene i et land er helt likt fordelt mellom lønnstakerne. Er den på 1, betyr det at én person får all inntekt.

I Norge var Gini-koeffisienten i 2015 på 0,207. Det er en økning fra 0,186 i 2006.

Ulikheten er fortsatt lavere i Norge enn i de 28 EU-landene. Bare på Island er ulikheten lavere enn i Norge, viser en oversikt fra Eurostat.

Det er egentlig bare smuler

De norske direktørlønningene er for smuler å regne hvis vi sammenligner med Storbritannia. Snittlønna til sjefene i de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen var i 2015 svimlende 3,973 millioner pund, eller nesten 49 millioner kroner, ifølge den britiske tenketanken High Pay Centre. De markerer hvert år Fat Cat day med en presentasjon av topplønna. Allerede 4. januar hadde toppsjefene tjent inn hele snittlønna til britiske ansatte, rundt 347.000 kroner i året, ifølge High Pay Centre.

Slik gjorde vi det:

Ved å gå inn i årsregnskapene fant vi tall på godtgjørelsene til 91 av de 100 topplederne for 2015. Vi har tatt med fast årslønn, bonuser og frynsegoder i regnestykket. Vi har brukt 2015-tall fordi årsregnskapene for 2016 ennå ikke er offentliggjort.

Vi har ikke regnet med de mange svært lukrative pensjonsordningene eller bedriftsinterne programmer der de får penger til å kjøpe aksjer i selskapet de jobber i, eller fallskjermer – gullkantede sluttpakker. Den totale lønna er i virkeligheten altså langt høyere enn vi presenterer her.

Vi mangler lønnsopplysninger om ni av topplederne. Det er fordi tallene ikke er offentliggjort i årsregnskapet og selskapene heller ikke vil offentliggjøre dem på forespørsel fra oss. Enkelte selskaper sier lønna til administrerende direktør i konsern er offentlig, men ikke til leder for en norsk avdeling. Andre sier de bare oppgir lønnsopplysninger for hele ledergruppa totalt, men ikke for enkeltledere.

Slik er regnestykket:

Vi la sammen alle ledernes godtgjørelser (529,238,747 kroner) og delte på 91.

Ved å dele den gjennomsnittlige årslønna (5,815,810 kroner) på 1950 arbeidstimer i året, blir det en timelønn på over 2982 kroner.

Ved å gange timelønna med 7,5 timer (arbeidstid per dag), gir det en dagslønn på over 22.368 kroner.

Den norske snittlønna i 2015 var 519.600. Delt på 22.368 blir det 23,22 dager.

Direktørene i oversikten vår bruker litt over 23 arbeidsdager på å tjene inn 519.600 kroner: Torsdag 2. februar.

• Dette er de virkelige gullpensjonene

• Se de store lønnstilleggene til den økonomiske eliten i Norge

• Norge har de største lønnsforskjellene i Norden