Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fellesforbundet og LO er uenige om ny avtalefestet pensjon (AFP). Et av spørsmålene det er strid om, er om uføre skal med i AFP – eller ha en egen løsning.

LO sier nei til å inkludere de uføre i ordningen. I dette intervjuet forklarer LO-nestleder, Steinar Krogstad, hva som er LOs løsning.

20. oktober åpner Fellesforbundets landsmøte. Landsmøtets viktigste sak blir AFP, Avtalefestet pensjon. Det er ingen hemmelighet at det er langt fra enighet mellom LOs ledelse og det som Fellesforbundet står for.

Steinar Krogstad som er andre nestleder i LO, har hovedansvaret for AFP i LOs ledelse. Han kjenner også godt til Fellesforbundet. Før han ble valgt til LOs ledelse ved kongressen i fjor, var han nestleder i Fellesforbundet.

Spørsmål og svar: Dette handler AFP-striden om

Mange ubesvarte spørsmål

I lønnsoppgjøret i 2018 forhandlet partene fram reformert AFP. Den skulle tre i kraft fra i år, men fortsatt er det mange spørsmål som ikke er besvart.

Formålet med den nye AFP-en, som har blitt kalt reformert AFP, er å tette «hullene» i ordningen.

Det finnes mange eksempler på at folk som har jobbet et langt arbeidsliv, mister retten til AFP. De oppfyller ikke de strenge kravene om å jobbe i en AFP-bedrift sju av de siste ni åra før de fyller 62 år.

Uten AFP etter sykdommen: Tor Arne jobbet hele livet i en AFP-bedrift. Så fikk han kreft og mistet hele ekstrapensjonen

Det største hullet

– Mange mener at det største hullet i AFP-ordningen i dag og i reformert AFP, er at uføre ikke er omfattet av ordningen. Hva mener du?

– Det er jeg ikke enig i, svarer Krogstad.

Han mener det er viktig å se på hvordan AFP ble til. AFP kom for å hindre at folk ble presset ut i uføretrygd før de nådde pensjonsalder.

LOs krav var på denne tida å senke pensjonsalderen. I stedet for en lavere pensjonsalder, ble AFP-ordningen opprettet.

– Den politiske argumentasjonen for at staten skulle bidra, var at AFP reduserte utgiftene til uføretrygd, færre ble uføre, påpeker Krogstad.

Bakgrunn: Her er historien om AFP

To ting som må gjøres

Han skjønner at Fellesforbundet er opptatt av de uføre, og her er han langt på vei enig med sitt eget fagforbund.

– De uføre kommer veldig dårlig ut, sier han.

Nestlederen mener at to ting bør gjøres for å bedre ytelsene for de som blir uføre.

For det første må man skjerme de uføre for levealdersjusteringen.

Levealdersjustering er at pensjonene justeres ned hvis den gjennomsnittlige levealderen øker.

– Friske mennesker kan kompensere for dette ved å arbeide lenger, til de blir eldre, men det kan ikke uføre.

Det andre grepet er å gjøre noe med obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Alle bedrifter har plikt til å ha OTP. Noen bedrifter har en slik tjenestepensjon med en uføredel.

Det vil si at de som blir uføre, får utbetalt pensjon fra denne ordningen i tillegg til det de får fra folketrygden. Dette bør innføres i alle tjenestepensjoner.

Krogstad mener disse to grepene vil hjelpe de uføre. Men disse tiltakene vil gjelde alle, og vil derfor ikke være en del av AFP-ordningen.

– Problemet med nivået for uføretrygden må løses politisk, ikke gjennom tariffoppgjørene, slår Krogstad fast.

Svikter de uføre

– Reformert AFP, den ordningen som det er enighet om mellom LO og NHO, er en slags spareordning, man tjener opp rettigheter, men hvis man blir ufør som 60-åring så vil man miste alt. Er ikke det urettferdig?

– Jo, men det er ikke mulig å rette opp alle skjevheter for uføre innen AFP. Hvis en gjør det, vil kostnadene øke. Disse kostnadene vil føre til at en må gjøre innsparinger andre steder. Det beste for alle, også de uføre, er en politisk løsning.

Krogstad mener at en skal reindyrke AFP.

– Vi vil svikte de uføre hvis en ikke løser deres problemer politisk.

Vedtak i Fellesforbundet

På Fellesforbundets forbundets landsmøte vil det bli lagt fram en pensjonspolitisk uttalelse som blant annet sier at det ikke er behov for en ny AFP-ordning.

– Frykter du et vedtak på landsmøtet som kan velte hele AFP-ordningen?

– Nei, jeg kjenner Fellesforbundet godt og det som kjennetegner forbundet er at uttalelsene er mulig å gjennomføre. Det er ikke bare en uttalelse som ingen bryr seg om. De vil stille harde krav, men jeg er overbevist om at dette vil være krav vi kan arbeide videre med.

AFP-strid: Kokken Vebjørn kaster en brannfakkel inn i pensjonsdebatten. Krever ny «sliterpensjon»

Utsetter finansieringen

Til våren er det tariffoppgjør, et såkalt hovedoppgjør. LO-kongressen i fjor vedtok at dette oppgjøret skal være et samordnet oppgjør der LO og NHO forhandler.

Kongressen vedtok dette fordi det var slik det er mulig å få på plass AFP.

– Vi ønsker å få på plass en avtale om AFP, og utsette finansieringa av ordningen. Modellen må på plass. Blant annet av hensyn til offentlig sektor, sier Krogstad.

Offentlig sektor har ventet med å reformere sin AFP-ordning til den reformerte AFP-ordningen i privat sektor er på plass. Det må den være innen 2025. Da vil de første i offentlig sektor som skal over på ny ordning, fylle 62 år.

Prioriterer kjøpekraft

– Nå har vi vært i en periode hvor folk har tapt kjøpekraft, reallønna har gått ned. Derfor må vi prioritere forbedring av kjøpekraft ved dette oppgjøret.

LOs plan er at modellen skal på plass i 2024. Så skal reformert AFP finansieres med 0,15 prosent av den økonomiske ramma ved de kommende mellomoppgjørene.

 – I dagens AFP-ordning betaler bedriftene 2,6 prosent av de ansattes inntekt til AFP. Dette må opp til i overkant av 3 prosent. Hvis vi tar denne økningen over tre mellomoppgjør vil det ta fire år å få finansieringen av reformert AFP på plass, mener Krogstad.

«Gryteklart»

– NHOs forhandlingsleder, Nina Melsom har sagt at de bare vil godta en «gryteferdig ordning». Det høres ikke ut som om dette er det?

– Det er i alle fall et gryteferdig utkast, svarer Krogstad.

Det er et poeng som Krogstad mener er underkommunisert, og det er at AFP er utsatt hvis det kommer et borgerlig flertall.

– Vi har et borgerlig alternativ, som er ganske tydelig på at det i utgangspunktet er imot AFP, og de skal i hvert fall ikke bevilget noe penger til ordningen. Faren er at de kan utnytte denne muligheten hvis dagens AFP videreføres, og ikke en samlet fagbevegelse står bak.

Samlet fagbevegelse

Det å ha en AFP som det store flertallet vil ha nytte av, vil gjøre det mye vanskeligere for skiftende politiske regjeringer å angripe ordningen. Hvis et borgerlig flertall ønsker å svekke AFP blir det lettere hvis det er uenighet innad i LO og fagbevegelsen om hvor god AFP-ordningen er.

Det vil være mye vanskeligere å svekke AFP-ordningen hvis fagbevegelse er samlet, og flere får nyte godt av ordningen.

– Vi må bygge opp en AFP som står stødigere enn dagens AFP.

Rettelse 10.10.2023

Opprinnelig sto det at bedriften betaler 2,7 prosent av de ansattes inntekt til AFP. Det korrekte er 2,6 prosent.