Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø og Tormod Ytrehus (foto)

Lunsjrushet er over på kantina til kontorfellesskapet Digs i Trondheim sentrum. Inne på kjøkkenet er det kun vasking som gjenstår og kokk Vebjørn Furuseth er ferdig med dagens dont.

32-åringen har mange år igjen til pensjon, men den siste tiden har han blitt mer opptatt av hva som venter i den andre enden av karrieren.

Inne på minpensjon.no, en nettside der en kan få regnet ut hva en vil få å rutte med i alderdommen, er tallenes tale klar.

• Med en årslønn på 420.000 vil han ende opp med en pensjon på 267.000 kroner hvis han går av ved 67 år. Det er 15.000 kroner under EUs fattigdomsgrense.

• Legger han på Avtalefestet pensjon (AFP) stiger summen med 22.000 kroner.

• Jobber Furuseth til han er 70, sikrer seg AFP og i tillegg sparer noen hundrelapper til pensjon hver måned kommer pensjonen opp i 387.000 kroner.

– Jeg er mildt sagt usikker på om jeg står i produksjonen på kjøkkenet om 20 år. Det er mye løfting, ståing og gåing i denne jobben. Så en viss uttelling også for det jeg gjør nå, er rettferdig, sier han.

Dermed kaster han en brannfakkel inn i den allerede hete diskusjonen om framtidas AFP.

Bagrunn: Dette handler AFP-striden om. 14 spørsmål og svar

Endre AFP?

Diskusjonene rundt tidligpensjonen går særdeles friskt. Ikke minst i Fellesforbundet, som skal ta stilling til saken på landsmøtet i oktober.

LO har lagt fram sine forslag til en total omlegging av tidligpensjonen. Den ble innført for at sliterne i arbeidslivet skulle kunne gå av med en verdig pensjon.

Men det blir vanskelig for LO å gjennomføre planene uten å ha Fellesforbundet i ryggen.

AFP ble innført i 1989. Pensjonsreformen Stortinget vedtok 2011 gjorde pensjon i større grad til hver enkelts ansvar. Jo lenger du jobber, jo mer får du i pensjon.

Også AFP er blitt tilpasset pensjonsreformen, men har beholdt et særtrekk: Det er ikke en opptjeningsordning, en slags sparegris som blir feitere jo lenger du jobber og tjener.

Det er en kvalifiseringsordning som er avtalt mellom fagorganiserte og bedriftene. De viktigste kravene til å kvalifisere er at du jobber i en tariffbedrift sju av de siste ni årene før du fyller 62, og at du ikke er uføretrygdet når du går av.

Nå vil LO gjøre om AFP til en ordning der du opparbeider deg rettigheter gjennom hele yrkeslivet. Dermed vil langt flere få pensjonen.

Et moderne arbeidsliv

Kokk Vebjørn Furuseth støtter LOs intensjoner, og mener Fellesforbundet må komme fram til et forslag som er mer tilpasset et moderne arbeidsliv.

– I min bransje skifter folk jobb ofte, og arbeidet er tungt. Slik dagens AFP er, blir det flaks og reine tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke. Det er ikke rettferdig at det bare er de siste årene som teller.

Når han kommer som delegat til Fellesforbundets landsmøte, møter han to unge verftsarbeidere som roper et rungende nei til å gå i den retningen LO ønsker.

Ingen forbedringer

På Haugesundsverftet Aibel er de to unge tillitsvalgte Steinar Skomedal Rasmussen og Odd Magne Sjursen Skogland (begge 28) ikke i tvil om at pensjon akkurat nå er den klart viktigste saken for medlemmene.

For dem er det helt uaktuelt å støtte LOs forslag til reformert AFP.

Tillitsvalgte Steinar Skomedal Rasmussen og Odd Magne Sjursen Skogland.

Håvard Sæbø

– Det som skjer nå får store konsekvenser. Vi frykter at det blir tatt forhastede avgjørelser, og kan ikke se at det forslaget som LO har kommet med inneholder en eneste forbedring, sier de to.

De er både bekymret for at ytelsene vil bli så små at AFP i praksis blir verdiløs og for den lange opptjeningstiden som ligger i LOs forslag.

– Dersom det blir samordnet oppgjør med AFP, er vi de første som blir tatt ut i en streik. Hvordan skal vi stå med rak rygg og sende medlemmene ut i en streik for en dårligere pensjonsordning? Det vil være helt katastrofalt.

Du kan lese svaret til LO nederst i saken.

Vil tette hullene

Rasmussen og Skogland er oppgitte over det de mener er vage løfter fra LO om at alt skal bli bedre.

De synes rett og slett det er for galt at deres egne tillitsvalgte fronter forverringer, i stedet for å jobbe for at AFP fortsatt skal komme sliterne til gode.

– Samtidig har de helt glemt de uføre. Og sliterne blir straffet når alt blir gjort om til en livsvarig spareordning. Det er de med enkle og komfortable jobber som tjener på det.

Det koker ned til at de vet hva de har, men ikke hva de får. Dagens AFP er ikke perfekt, men gir likevel en trygghet.

– Vi vil tette hullene i dagens ordning. Det er bedre enn å gamble på noe vi ikke aner hvordan blir.

Rasmussen og Skogland synes debatten om pensjon og AFP har vært usunn og preget av personhet og beskyldninger om manglende solidaritet.

– Vi sitter igjen med inntrykk av at det har gått prestisje i denne saken fra LO. Kom ikke her og kall oss usolidariske. Vi står på og streiker for våre lavtlønte kamerater. Er det så mye mer solidarisk å ta framtidig pensjon fra dem som allerede har lite? Er det solidarisk at uorganiserte kontorfolk i bedrifter der andre sørger for tariffavtale kan ta ut full AFP samtidig som de jobber?

Ødelagt sliterordning

Tilbake i Trondheim er leder Børge Ånesen i den Fellesforbundet-avdelingen som organiserer reiselivet klar for kamp for en endret AFP.

– Vi vil kjempe på landsmøtet for en bærekraftig AFP uten smutthull.

Børge Ånesen

Erlend Angelo

Dermed støtter Ånesen sitt medlem, kokken Vebjørn Furuseth.

– AFP kan ikke være innrettet slik av folk i servicebransjene skal blø. Dagens ordning er laget for et arbeidsliv som ikke eksisterer. Folk er ikke ti år i samme bedrift, og svært få av våre ender opp med å kunne få AFP.

Jobb i reiselivet er et sliteryrke, og er bare blitt tøffere, understreker Ånesen.

– Samtidig er det et flyktig yrke, og vi må sørge for at de ansatte der også får pensjon.

Nå som alle har sin individuelle pensjonskonto må AFP tilpasses, mener Ånesen.

– Skal jeg si til våre medlemmer at «du er her nå og bidrar til at 62-årige kontoransatte i full jobb tar ut godt med pensjon i form av AFP?». Det er det aller mest frustrerende med dagens ordning.

Fagforeningslederen mener intensjonen med AFP som en sliterordning er ødelagt, og at Fellesforbundet må bidra til å endre den til det bedre.

Han sier forslaget fra LO om en reformert AFP derfor kan ligge til grunn for debatten.

– Vi må diskutere hvor lang opptjeningstid som skal kreves for å få full ytelse på AFP. Jeg ser at mange har foreslått 20 år, men det blir for kort. Da blir Norge et Hellas 2.0, sier han, med henvisning til den bankerotte greske statskassa.

– En "sparebøsseordning"

På den andre siden i striden finner vi Steffen Høiland, leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland. Han sukker oppgitt over LOs forslag om å tilpasse AFP til resten av pensjonssystemet.

Han og hans avdeling krever at de hullene som gjør at folk faller utenfor ordningen i dag, tettes.

LO sier det er umulig å tette hullene uten å endre ordningen.

– De kan umulig ha prøvd så hardt, sier Høiland.

Han er kritisk til å gjøre om AFP til en individuell «sparebøsseordning».

– Dagens AFP har mangler, men er likevel en trygghet for lavinntektsgrupper og slitere. AFP kan gjøres mer fleksibelt på et utall måter, de fleste av dem betydelig billigere enn LOs forslag, mener Høiland.

Hvem tar regninga?

Den store elefanten som tramper rundt i rommet er nettopp hvem som skal betale for AFP.

I dag er det en kontingent på 2,7 prosent av lønna som bedriftene betaler inn. I tillegg bidrar staten med en tredel av kostnadene.

Gulroten for staten er først og fremst at færre ender opp som uførepensjonister.

– LOs løsning framstår som et luftslott. Regnestykket går bare ikke opp: mange flere skal få AFP og den skal være like god. Vi er redde for at en langt høyere kontingent for arbeidsgiverne vil gjøre tariffavtale så dyrt at det vil bli enda mye vanskeligere å organisere nye bedrifter, sier Høiland.

Steffen Høiland, leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland.

Martin Guttormsen Slørdal

Lite på hver?

– Blir det ikke veldig lite på hver da, hvis mange flere skal få og det ikke skal bli dyrere?

Magasinet treffer en gruppe hotellansatte i Haugesund som alle er i «AFP-alder». De er slett ikke overbevist av LOs forslag til ny AFP.

– Det framstår veldig ullent. Vi vet verken hvor lenge folk må jobbe eller hvem som skal betale, sier Evelyn May Huse.

Selv klarte hun med vond rygg å kjempe seg til å stå i arbeid lenge nok til å kunne få AFP. I lavtlønna yrker er tusenlappene AFP betyr ekstra viktige, mener hun.

Sammen med Torunn Ægisdottir og Suleiman Fetah understreker Huse at de ikke bare er opptatt av egen pensjon, men også av at de som kommer etter. Nå synes de LO dytter de unge i servicebransjer foran seg som et skalkeskjul for å gjøre AFP lik resten av pensjonssystemet.

– De unge er allerede utsatt for et pensjonsran. Må barnebarna mine jobbe til de er 77, spør Evelyn Huse. De tre veteranene omtaler reformert AFP som en ideologisk omlegging, ikke bare en praktisk tilpassing.

– Det var aldri meningen at alle skulle få AFP, eller at den skulle være livslang. Det skulle være en ordning for sliterne, på slutten av arbeidslivet.

Håvard Sæbø

Dårlig magefølelse

Huses kollegaer, Fateh og Ægsdottir, sliter begge med pensjonsutfordringene det gir å være innvandrer. Selv etter 30 år i Norge har ikke Suleiman Fateh nok år i arbeidslivet til å kunne gå av med pensjon.

– Det er ett av mange hull som åpenbart trengs å tettes, sier de tre.

De heier absolutt ikke på reformert AFP.

– Når usikkerheten er så stor, får man en veldig dårlig magefølelse.

LO: – Like god ordning som i dag

Reformert AFP vil bli en like god ordning som i dag, men flere skal få den. Den vil gjøre det gunstig å være organiserte og jobbe i en tariffbedrift hele livet, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

Det var LO-kongressen som ga marsjordren om å få på plass en ny AFP-ordning i den stortingsperioden vi er inne i. Da er det bare en mulighet: AFP må inn i lønnsoppgjøret til våren, i et samordnet oppgjør. 

Han er bekymret over at AFP er en «alt eller ingenting»-ordning, der altfor mange ender opp med ingenting.

Krogstad vil berolige dem som er bekymret for at reformert AFP vil bli for dyr. Han sier at LOs beregninger, med støtte fra SSB, viser at dersom kontingenten bedriftene må ut med økes til litt over 3 prosent (opp fra dagens 2,7) og dette tas over tre mellomoppgjør, er det mulig å få til det og samtidig sikre lønnsvekst.

– Dagens AFP kommer så få til gode at den står lagelig til for hogg. Et borgerlig flertall på Stortinget vil fort kunne svekke ordningen litt etter litt, ikke minst fordi det nå framstår som at heller ikke arbeidstakersiden støtter helhjertet opp om modellen. Reformert AFP vil stå stødigere når flere får, sier han.

Mange i Fellesforbundet har reagert på den lange opptjeningstiden i LOs modell. Men en opptjeningstid på 20 år vil gjøre ordningen for dyr, mener Krogstad.

– 35 år er mer realistisk.

Krogstad er sikker på at de som får så lang opptjening, vil få like gode ytelser som i dag.

– Overgangsordningen vil sikre de fleste som går av de neste 15 til 20 årene om lag det samme som i dag. Men på sikt vil antall år i AFP-ordningen bestemme hva man får.