Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har sett seg lei på at dagligvarekjedene tjener rått på bekostning av folk som allerede sliter med høye priser og renter.

– Det må faktisk være grenser for hvor lukrativt det skal være å selge melk og brød til arbeidsfolk og barnefamilier. Da trengs reell konkurranse, sier han til FriFagbevegelse.

Han applauderer Konkurranseklagenemndas beslutning om å opprettholde straffegebyrene for ulovlig prissamarbeid.

– Vedtaket er viktig for muligheten til faktisk å gjøre noe med de galopperende matvareprisene, sier Bjørnstad.

Konkurransetilsynet konkluderte allerede i 2020 med at kjedene i en årrekke hadde drevet utstrakt prissamarbeid. Det førte til at priskutt ble mindre fristende og prisøkninger mer fristende fordi kjedene kunne følge hverandre i prissettingen.

Samarbeidet var dermed egnet til å gi høyere priser på dagligvarer. Denne virkningen rammet norske forbrukere i mange år, konkluderer tilsynet. 

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Jan-Erik Østlie

Krass kritikk

Sjeføkonomen og LO har i lengre tid vært bekymret for maktkonsentrasjonen i verdikjeden som dagligvarekjedene rår over, og hvordan dette rammer forbrukere og arbeidstakere.

Ifølge Bjørnstad har det i lang tid vært et problem at eierne av de store dagligvarekonsernene profitterer på det han mener er en uforholdsmessig stor del av verdiskapningen.

Han har sagt til FriFagbevegelse at Konkurransetilsynet bør vurdere å bryte opp Norgesgruppen, i et forsøk på å bremse prisgaloppen på matvarer.

– Kjedenes prissamarbeid hindrer billigere mat og må stoppes. Vi mener det ikke er noen motsetning mellom god konkurranse i dagligvaresektoren og trygge, gode arbeidsplasser, sier Bjørnstad nå.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg uvanlig mye – hele 4,4 prosent fra juni til juli i år, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var 5,9 prosent høyere i juli enn for ett år siden.

Tar saken til retten

Kort tid etter at Konkurranseklagenemnda kunngjorde at milliardbøtene fra 2020 blir opprettholdt torsdag, varslet Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 at de tar konflikten til lagmannsretten.

Samlet ligger gebyrene på 4,9 milliarder kroner. De lå opprinnelig på hele 21 milliarder kroner, men ble i fjor kraftig redusert fordi den mest alvorlige anklagen om prissamarbeid ble droppet. 

De tre aktørene mener ifølge NTB at prisjegerne har ført til større konkurranse mellom kjedene, ikke mindre. De har varslet at de vil ta saken inn for rettsapparatet, helt til Høyesterett om nødvendig.

– Prisinnhenting er en del av sunn konkurranse i alle bransjer og en forutsetning for at vi kan levere på vårt kundeløfte om å ha de laveste prisene, sa leder Kårstein Eidem Løvaas næringspolitikk i Rema-eier Reitan Retail da nemndas beslutning ble offentliggjort

Konkurransetilsynet mener derimot at kjedene ikke har påvist noen «legitim og troverdig grunn» for valget om å samarbeide om prisinnhentingen. 

Mandag må en rekke aktører i dagligvarebransjen inn på teppet til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Leif Martin Kirknes

Møter statsråden mandag

Også næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har reagert kraftig på den voldsomme prisøkning på mat. Hun har kalt inn kjedene på teppet og skal bruke store deler av mandagen på møtene.

– Prisøkningen er uakseptabel. Jeg vil ikke sitte stille og se på at bekymringen blant forbrukerne øker, mens prisene stiger, sier Myrseth i en pressemelding.

Hun skal møte Coop, Norgesgruppen, Reitan Retail og Oda, samt leverandørene Nortura og Orkla.

– LO støtter tiltak som kan gi lavere priser, og de må treffe riktig. Det er bra at regjeringen også fremmer flere nye lovendringer, som regulering av grossist- og distribusjonstjenester i loven og kutter makten kjedene har i markedet. Men det trengs enda flere tiltak som gir vanlige folk billigere matvarer, understreker sjeføkonom Roger Bjørnstad.