Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fredag kom nyheten om at matprisene fortsetter å straffe de fattigste. Matvareprisene var 4 prosent høyere i desember 2024 enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er de med dårligst råd som merker denne prisveksten mest.

Siden 2021 har utgiftene til mat for en norsk gjennomsnittsfamilie steget mer enn dobbelt så mye som prisveksten på andre varier, ifølge tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

I samme periode har de store dagligvarekjedenes opplevd et milliardhopp.

Fra 2021 til 2023 har de tre store dagligvarekjedene – Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail – hatt et overskudd på 15,8 milliarder kroner før skatt. Det skriver Dagens Næringsliv.

Bekymra i lang tid

LOs Roger Bjørnstad ser med bekymring på at matvarekjedene tar seg godt betalt for det vi spiser.

– Vi har i lengre tid vært bekymra for maktkonsentrasjonen i verdikjeden som dagligvarekjedene rår over. At dette rammer forbrukere og arbeidstakere, er noe vi ser ganske alvorlig på, bekrefter Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, overfor FriFagbevegelse.

Ifølge Bjørnstad har det i lang tid vært et problem at eierne av de store dagligvarekonsernene profitterer på det han kaller en uforholdsmessig stor del av verdiskapningen.

– En velfungerende konkurranse i dagligvarebransjen er helt essensielt for å bevare en rettferdig fordeling av verdiskapningen i Norge, mener LOs sjeføkonom.

Aktuelt: Matvarer er med på å holde prisveksten oppe

Oppdeling av Norgesgruppen

Et av tiltakene han mener Konkurransetilsynet må vurdere, er følgende: Å bryte opp Norgesgruppen.

Bjørnstads tanke med å bryte opp konsernet er at hver enkelt kjede blir frittstående. Tiltaket kan være med på å redusere matvareprisene.

Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker, har en markedsandel på over 40 prosent. Overskuddet på 2,9 milliarder kroner i 2022 var konsernets tredje høyeste noensinne.

Det ga et utbytte til aksjonærene på 740 millioner kroner.

Knappe tre fjerdedeler av utbyttet går til Johannson-familien som er storeier. Konsernsjef Runar Hollevik har en årslønn på mer enn 8 millioner.

Johannson-familien hadde et formueshopp på 472 prosent fra 2008 og fram til 2023. I 2024 hadde medlemmene i familien en samlet formue på 15 milliarder kroner.

Det gjør dem til den tredje rikeste familien i landet.

Norgesgruppen svarer på LOs kritikk lenger ned i saken.

Vil styrke Konkurransetilsynet

Ifølge LOs sjeføkonom er det grunn til å gå inn i hvordan kjedene i dagligvarebransjen utøver sin markedsmakt nedover i næringskjeden.

– Dagligvarekjedene har en eierkonsentrasjon til grossistleddene og kan promotere egne merkevarer. Det er grunn til å tro at det foregår en favorisering av egne merkevarer i alle ledd i kjeden, sier han.

– Det kan til og med skje en kryssubsidiering mellom egne merkevarer og innkjøpte merkevarer. Dette er en jungel som Konkurransetilsynet må gå mye dypere inn i for å kartlegge, føyer Bjørnstad til.

Bjørnstad tar til orde for at Konkurransetilsynet må få verktøy og myndighet til å løse opp i det han kaller for monopoldannelser.

Han vil at Konkurransetilsynet og forbrukermyndighetene skal få sterkere virkemidler slik at konkurransen skal fungere etter hensikten.

Konkurransen mellom de tre store dagligvarekjedene fungerer ikke godt nok, hevder LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. 

Jan-Erik Østlie

Spiser av reallønna

Bjørnstad minner om at Norge har en lønnsdannelse som forutsetter at konkurransen i tjenestenæringene funger godt.

Lønnsveksten som man blir enige om i den konkurranseutsatte industrien, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst. Det er kjernen i den såkalte frontfagsmodellen.

– Dette systemet har tjent oss godt, men det forutsetter at den verdiskapningen som skjer i andre næringer, også kommer forbrukerne til gode. Konkurransen mellom de tre store dagligvarekjedene har imidlertid vært for svak og fungerer ikke godt nok, hevder han.

Roger Bjørnstad er bekymret for at matvareprisene spiser av reallønnsveksten.

Veksten i reallønna er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra.

– Hvis vi skal bevare den norske modellen og la industrien bestemme lønnsveksten, er det essensielt at reallønnsveksten opprettholdes gjennom tjenestenæringens prissetting, sier han.

Kunstig intelligens

Konkurransetilsynet etterforsket dagligvarekjedene i seks år, fordi de mener at konkurransen mellom disse tre store dagligvarekjedene har vært for svak, og at det gjør at prisene blir høyere enn det de burde være.

I fjor sommer kom også tilsynet med en konklusjon. Gebyret var på til sammen 4,9 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail.

Ifølge LOs sjeføkonom er det i dag et problem at prissamarbeid ikke trenger å være et faktisk prissamarbeid.

– Kjedene benytter seg av kunstig intelligens (KI) og datagenererte mekanismer for prissetting som etterligner et prissamarbeid. Dermed er det umulig for Konkurransetilsynet å dokumentere ulovlig prissamarbeid, selv om det fra forbrukerens perspektiv egentlig er det som skjer, sier han.

Bjørnstad er bekymret for at ny teknologi og markedskonsentrasjoner gjør at Konkurransetilsynet ikke har de riktige verktøyene for å hamle opp med problemet.

Millioner til etterforskning

Poenget til LOs sjeføkonom er at konkurranseloven fort kan være utdatert i møte med ny teknologi og nye virkeligheter.

– Her må konkurranseloven være mer framoverlent og ta i bruk de virkemidlene som skal til for å gjøre noe med problemet. Det nytter ikke bare å fokusere på hva slags aktivitet Konkurransetilsynet skal ha, men hva som skal til for å komme problemet til livs, sier Bjørnstad.

Han er glad for at regjeringen ga utvidede fullmakter til Konkurransetilsynet i årets statsbudsjett. Det skjedde også etter innspill fra LO.

En del av bevilgningen på rundt åtte millioner kroner er øremerket en etterforskningsenhet i Konkurransetilsynet.

– En slik etterforskningsenhet tar innover seg at det ikke er lett å bevise brudd på konkurranseloven. Blant annet på grunn av ny teknologi, KI og bruk av personopplysninger, sier Roger Bjørnstad.

Slik svarer Norgesgruppen

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen mener at forslaget om oppsplitting verken vil tjene forbrukerne eller de ansatte.

– Mindre enheter vil føre til økte kostnader, det er ikke noe som heter «smådriftsfordeler» i moderne varehandel, skriver Rømmerud i en e-post til FriFagbevegelse.

Han vil invitere LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til en konstruktiv og åpen dialog for å snakke om disse viktige elementene.

– I NorgesGruppen sysselsetter vi over 45.000 medarbeidere, og vi er avhengige av god dialog med arbeidstagerorganisasjonene og en felles forståelse av fakta og rammebetingelser som sikrer disse arbeidsplassene. Det er i begge parters interesse, mener kommunikasjonsdirektøren.

– Betaler mye for råvarer

Prisveksten den siste tiden skyldes de internasjonale forholdene i verdikjeden, ifølge Rømmerud.

– Ikke minst er det svært store prisøkninger på en rekke internasjonale råvarer som kaffe, kakaobønner, oljer og selvsagt også kronekursen. På toppen av dette kommer lønnsøkninger, strøm og annet gjennom hele verdikjeden som bidrar til at prisveksten har vært unormalt høy, skriver han.

Rømmerud minner om at Konkurransetilsynet nylig gjennomførte en marginanalyse av kjedeleddet. Tilsynet konkluderte med at de ikke ser tegn til at kjedene har skodd seg på dyrtiden i form av økte marginer, opplyser han.

– Marginene er ikke høyere i norsk dagligvare enn i sammenlignbare selskaper i landene rundt oss, skriver kommunikasjonsdirektøren.

Positive tegn

Rømmerud er glad for at de ferske SSB-tallene viser at prisene på mat og drikke gikk ned med 2,2 prosent fra november til desember.

– Det er et tegn på at konkurransen fungerer. Prisstigningen de siste 12 månedene er litt høyere i Danmark. Vi ser også at prisveksten på mat og drikke ikke er høyere i Norge enn i landene rundt oss de siste årene, men vi ser at prisveksten under inflasjonen kom raskere i Sverige og Danmark enn i Norge, skriver han.

– Prisveksten vi har sett den siste tiden skyldes de internasjonale forholdene i verdikjeden, påpeker Rømmerud.

Mye lest: Så mye får du i lønn i 2025