Man kan jo spørre om vi er kommet til et punkt der rentepolitikken skader mer enn den gagner, skriver Liv Anna Lindman.
Erlend Tro Klette
Eimante Masiulyte hører mange si hun burde komme seg ut på boligmarkedet heller enn å leie. Men hun greier akkurat å gå i null på budsjettett sitt slik det er i dag. – Så hvordan? Som singel har jeg ikke sjans.
Leif Martin Kirknes
Velferdsstaten er mer enn et system. Den er et løfte. Et løfte om at vi får støtte i våre mest sårbare øyeblikk, skriver Ina Rangønes Libak.
Hanna Skotheim
Statsminister Jonas Gahr Støre og Fellesforbundets Jørn Eggum hjalp hverandre i årets lønnsoppgjør, skriver Kjell Werner.
Håvard Sæbø
Knut Sunde i Norsk Industri og Fellesforbundets Jørn Eggum ble til slitt enige i lønnsoppgjøret, godt hjulpet av riksmekler Mats Ruland.
Gorm Kallestad / NTB
Det er uenighet blant økonomer om hva lønnsveksten vil bety for lånerenta.
Colourbox
– Om vi ikke skal plyndre kapitaleierne, så skal vi gjøre et stort innhogg, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum tidligere i år.
Den nye lønna di kan bli høyere enn på lenge.
Gaveøkonomien er tusenvis av år eldre enn pengeøkonomien, skriver Kjetil Staalesen.
Marina Ermakova/Unsplash
Roy Ervin Solstad
Jørn Eggum har LO i ryggen, og gode kort på hånda. Alt ligger til rette for et brukbart lønnsoppgjør i år, skriver Kjell Werner.
Brian Cliff Olguin
Nordmenn har hele 3.500 milliarder kroner i boliglån. Selv den minste renteendring betyr at enorme beløp skifter hender, skriver Kjetil Staalesen.
Andrey Popov / Canva
Frykten for økt ulikhet er stor i LO, skriver Trygve Svensson.
Tror ikke økonomene på sine egne hevdvunne sannheter om tilbud og etterspørsel? spør Kjetil Staalesen.
Nordmenn valfarter over grensa for å handle mat og drikke.
Martin Guttormsen Slørdal
En ting som faktisk vil gi vanlige folk mer å rutte med, på en måte som ikke tillater norske kremmere å putte gevinsten rett i egen lomme, er hvis krona styrker seg, skriver Kjetil Staalesen.
Tormod Ytrehus
Det etterlyses en mer sosial boligpolitikk. Det gjør også OBOS. Men vi venter ikke på politikerne, men gjør noe med det selv, Daniel Kjørberg Siraj.
Hans Fredrik Asbjørnsen
De som legger grunnlaget for lønnsoppgjøret, har bedre sjanse til å treffe blink i år, mener økonomer.
Sissel M. Rasmussen
Norgesgruppen må ikke få misbruke sin markedsmakt. Da blir vi som forbrukere i tilfelle sittende igjen med enda større følelse av avmakt, skriver Kjell Werner.
Jonas Fagereng Jacobsen
Obos føyer seg inn i rekka av tilsynelatende irreversible politiske valg. Kanskje er det nytteløst å se tilbake og angre, men det er likevel viktig å lære. Lære av konsekvenser ved å avgi demokratisk og politisk kontroll, skriver Lars West Johnsen. (Illustrasjonsfoto)
Rentebelastning er høyere enn på flere tiår, ifølge nytt LO-notat.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Folk flest fikk dårligere råd i 2023
Mange LO-medlemmer har balansert på en stram line og fått det tøffere i dyrtida.
Illustrasjonsfoto
Maten ble dyrere det siste året.
Torgny Hasås
Det er lett å gå seg vill mellom butikkhyllene, skriver Kjell Werner.
Heiko Junge/NTB
DNB-sjef Kjestin Braathen har god grunn til å smile over rekordoverskuddet for i fjor.
Ole Palmstrøm
En rentenedgang eller to i 2024 vil bety mye for økonomien til veldig mange.
Det er venta at drivstoffprisane vil auke ettersom det i starten av 2024 har vore kapring og bombing av fleire skip i Raudehavet. Om denne situasjonen varer lenge, som den kan gjere, er det venta at oljeprisen vil vere høg.
Stein Erik Hagen kjøper seg billig avlat ved å droppe årets Davos-konferanse, skriver Kjell Werner.
Terje Pedersen/NTB scanpix
Når det er like mange kuldegrader ute som det er varmegrader inne, kjører ovnene våre på overgir, skriver Kjetil Staalesen. (Illustrasjonsfoto)
Lønnsfesten uteblir, men du skal få mer å rutte med. Samtlige forventer en gjennomsnittlig lønnsvekst i 2024 på mellom 0,8 og 1 prosent.
Ivar Næss er blant dem som merker dyrere varer på lommeboka. Nå ber han om kronetillegg i stedet for prosenter i det kommende lønnsoppgjøret.
Alf Simensen
Det er fortsatt matvareprisene som drar opp prisveksten.
Økt kjøpekraft bør være et realistisk mål, skriver Kjell Werner om lønnsoppgjøret i 2024.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache blir historisk på rentemøtet 14. desember 2023, skriver Kjell Werner.
Terje Bendiksby / NTB
Q-meieriene mister omtrent 50 millioner kroner i årlig støtte.
Erlend Angelo
Det er en villet politikk at folk på trygd skal leve rundt fattigdomsgrensen, skriver Helle Cecilie Palmer.
freestocks / Unsplash
November var kald, noe som drev strømforbruket og -prisene opp.
Gorm Kallestad
Erik Fjellberg hjelp folk inn i arbeid.
Anita Arntzen
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Jan-Erik Østlie
Jonas Gahr Støre burde innrømme rett ut at de økonomiske tiltakene ikke er tilstrekkelige, og at folk har grunn til å være urolig, skriver Kjell Werner.
Hvis vi ser på utdanning heller enn inntekt, er det like store — om ikke større — forskjeller mellom dem på topp og bunn, skriver Ruben Berge Mathisen.
Vi må alle heve blikket. Det rådet gjelder også finansminister Trygve Slagsvold Vedum, skriver Kjell Werner.
Ap-lederen fikk klare meldinger om hva som er galt med både partiets politikk. Det ble til og med stilt spørsmål om partiledelsen er den rette, skriver Kjell Werner.
Tillitsvalgt Ali Degirmenci ser at mange av medlemmene som jobber på kantina i Bjørvika strever med å få endene til å møtes. Det gir en mer anspent stemning
I en tid hvor politikerne kaster penger etter sine drømmeprosjekter, virker det også underlig å straffe de bedriftene som faktisk tjener penger, skriver Andreas Christiansen Halse.
– Hadde vi hatt billån i tillegg til boliglånet måtte vi ha solgt den bilen. Helt klart, sier Jeanette Benjaminsen og Jon Espen Holt på Hedmarken. Dyrtiden merkes steinhardt på lommeboka.
Tom Pentz Pedersen
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre kan glede seg over at prisstigningen avtar.
Javad Parsa / NTB
Selv om diskusjonen rundt neste års forhandlinger for øyeblikket handler mest om pensjon, så er det penger til å betale mat, lån og regninger arbeidsfolk virkelig begynner å kjenne behovet for, skriver Oskar E. Lindøe.
Nedgangen i strømprisene er den viktigste årsaken til den kraftige fallet.
Kai Hovden
Finansministerens oppgave er å veien to hensyn mot hverandre, skriver Kjell Werner.
Mimmi Kvisvik savner en krisepakke mot fattigdom. Bildet er fra et besøk på Nav Sagene tidligere i år.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum kan bidra til at det blir skikkelig ille eller ikke så ille, skriver Tiril Halvorsen.
Herman Bjørnson Hagen
I dagens situasjon må finansminister Trygve Slagsvold Vedum holde igjen på pengebruken for å unngå at Norges Bank setter opp renta mer enn høyst nødvendig, skriver Kjell Werner.
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Det er håp om mer normale tider om ett år eller to. Men «gratislån» etter skatt er det heldigvis slutt på, skriver Kjell Werner.
Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner.
Prisstigningen er høyere enn den burde ha vært, skriver Kjell Werner.
Erik Johansen / NTB
Det er flaut å vite at jeg som har en 50 prosent politikerstilling, tjener mer enn mange av kommunens egne ansatte i hele stillinger, skriver Mailiss Solheim-Åkerblom.
Rødt
De første boliglånsrentene har passert sju prosent.
LO-sekretær Are Tomasgard advarer mot ny bonusfest i finansnæringen.
Ole Palmstrøm/Innfelt foto: Jan-Erik Østlie
– Boligpolitikken øker forskjellene mellom folk. Vi tar fra de fattige og gir til de rike, mener Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsler et nytt rentehopp i september.
I andre kvartal i år var det svak utvikling i flere næringer i Norge, og økonomien hadde nullvekst, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det siste året har prisene i Norge steget med 5,4 prosent. For mat har de steget med 9,2 prosent. Illustrasjonsfoto.
Prisene har økt kraftig siden starten på krigen i Ukraina, men nå begynner det å avta.
Colourbox.com
Pakkereiser og flyturer øker mer enn andre varer og tjenester. (Illustrasjonsfoto).
– Skjønner at folk er urolige, sier Jonas Gahr Støre. Statsministeren håper toppen for prisstigningen er nådd.
Kredinor ser en tydelig sammenheng mellom renteøkninger og økende antall inkassosaker.
Fattigdommen blir enda tydeligere om sommeren enn ellers i året, skriver Helle Cecilie Palmer.
Annie Spratt/Unsplash
Det kommer til å ta tid å få prisveksten ned, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Geir Olsen / NTB
Et flertall av kommunene varsler at gebyrene for rent vann og renset kloakk nå vil øke med mellom 10 og 20 prosent, mens de øvrige kommunene planlegger for enda høyere påslag.
Kristin M. Johansen
Den høye inflasjonen må ikke få bite seg fast. Alternativet kan fort bli et virkelig rentesjokk som svir skikkelig hardt. Da ender vi opp i et økonomisk uføre med en lønns- og prisspiral hvor alle kommer ut som tapere, skriver Kjell Werner.
Hvorfor stiger boliglånsrentra ut til deg og meg mer enn renta inn til banken stiger? Slik kan man jo undre seg. Har det blitt dyrere å produsere boliglån? Nei, selvsagt ikke. Det blir faktisk stadig billigere, skriver Kjetil Staalesen.
Tierra Mallorca
Stadig flere sier at de har blitt nødt til å ta grep i matbudsjettet for å få endene til å møtes.
Bare oljeprisene vet om det blir bedre eller verre. En fremtid uten flaks vil bli uansett bli en hard prøve for norske politikere. (Arkivfoto)
Prisveksten på matvarer det siste året er den høyeste siden 1980-tallet, viser SSB-tall.
Lønnsoppgjøret skulle gi en reallønnsforbedring. De nye pristallene viser at det kan bli vanskelig å nå.
Det er kanskje fattig trøst, når Mythosen er blitt mye dyrere bare på noen sommerferier, at staten håver inn penger, skriver Lars West Johnsen.
Agenda Magasin
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Folk er styrket i troen på egen økonomi i året som kommer. Illustrasjonsfoto.
André Kjernsli
Utgiftene til en eksempelfamilie har økt med over 32.000 kroner fra februar 2022 til februar 2023.
Maskinføreren Stian vil ha vekk krav til egenkapital på lån.
Om tilliten til Norges Bank og Ida Wolden Bache (bildet) svekkes, vil straffen bli høy prisstigning i lang tid, skriver Kjell Werner.
Einar Gerhardsen sa at ingen skulle oppleve å stå med lua i hånda. Men stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav, skriver Fredrik Sørlie.
Hvis prisene fortsetter å stige like mye, får folk flest enda et år med nedgang i reallønna.
Tuva Åserud
En forsterket kamp for politisk styring av kraft og strømpris vil bidra til at alle får reallønnsøkning i 2023, skriver Roy Pedersen.
– Det er sånn i det norske markedet at lavpriskjedene vil følge hverandre veldig raskt. Da får vi en ganske jevn oppgang hos lavpriskjedene fremover i mai, sier matforsker Ivar Fredrik Pettersen.