Fawsi Adem, LO-sekretær

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 4,4 prosent fra juni til juli i år. Det er uvanlig høyt – og folk merker det. For en barnefamilie eller en aleneboer er dette svært vanskelig.

Samtidig har de største dagligvarekjedene i Norge fått et samlet gebyr på 4,9 milliarder kroner av Konkurransetilsynet – for ulovlig prissamarbeid. Det sier sitt.

Mat er livsnødvendig. Men dagligvaremarkedet fungerer ikke som det skal. Vanlige folk betaler i dyre dommer, mens de som eier de store kjedene er blant landets rikeste.

Dette er ikke en naturlov – det er et resultat av politiske valg og svake reguleringer. LO har derfor fremmet en rekke forslag for å skape mer rettferdig konkurranse, lavere priser og bedre vilkår for de som faktisk lager maten vi spiser.

Markedet er skrudd i kjedenes favør

I Norge kontrollerer tre aktører – NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 – hele 96 prosent av dagligvaremarkedet.

De eier ikke bare butikkene. De eier også store deler av distribusjonen, transporten, lageret – og ofte også selve matproduksjonen gjennom egne merkevarer. Det gir dem en markedsmakt ingen andre aktører er i nærheten av.

Kjedene bestemmer hvilke varer som får plass i hyllene, hvordan de skal fraktes dit, hva de skal koste – og også i stor grad hvor mye de som har laget maten faktisk får betalt.

Produsenter og leverandører står ofte uten reelle forhandlingsmuligheter. Matprodusentene vet godt hva som skjer – men de har lite makt.

Vi må få konkurranse i grossistleddet

En viktig grunn til at konkurransen ikke fungerer, er grossistleddet – selve transport- og logistikksystemet bak butikkene.

Et eksempel er ASKO, som eies av NorgesGruppen og kontrollerer en stor del av distribusjonen. Dette systemet er i stor grad lukket for innsyn.

Det er ikke mulig for en produsent å vite om prisene på transporten er rimelige fordi det ikke finnes et fungerende marked.

Kjedene tvinger ofte produsentene til å bruke deres egne logistikkløsninger – hvis ikke får de ikke plass i butikkhyllene. Dette gir kjedene kontroll over hele verdikjeden og gjør grossistleddet til en blindsone i markedet.

Her må det innføres åpenhet og konkurranse.

Skjulte kostnader gir dårligere matmakt

I dag kan butikkjedene kreve betaling for alt mulig: kampanjer, utstillingsplass, opplagring og markedsføring. Ofte er det uklart hva leverandøren faktisk får tilbake – eller om de i det hele tatt får noe.

Dette gir skjulte kostnader og svekker priskonkurransen. Det rammer ikke bare leverandørene, men også forbrukerne og matmangfoldet.

EU har vedtatt at slike betalinger ikke skal være lov – med mindre de er direkte koblet til salg av varene. Sverige og Danmark har allerede innført denne regelen. Norge har ikke denne regelen.

LO mener vi bør følge etter: Det finnes ingen hindringer for å vedta nasjonale regler som bygger på fornuftige prinsipper, og som fungerer i våre naboland.

Samfunnsøkonomisk analyse sin rapport om egne merkevarer viser også til Sveriges forbud mot slike betalinger. Dette er et spor Norge bør følge.

Vi trenger mer rettferdige regler

Markedet for mat må tjene folk – ikke bare de største.

Nå er det mulig å gjøre dagligvaresektoren mer åpen, mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever politiske valg.