Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

– Det skal ikke mye til i justering av styringsrenta før folk med høyt boliglån i forhold til inntekt merker godt at rentebelastningen øker eller reduseres.

Det sier seniorrådgiver Elisabeth Omholt ved seksjon for inntekt og levekår i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Dagsavisen.

Rente står på agendaen denne uka. Årets tredje pengepolitiske rapport og en ny rentebeslutning legges fram av Norges Bank torsdag. Mange venter spent etter det overraskende, for mange etterlengtede, rentekuttet i juni.

Kommentar: Bankene må skjerpe seg. Spesielt DNB

Boliglån viktigst

Noen venter nok i større spenning enn andre.

Basert på offentlige tall og statistikk, siste tilgjengelige fra 2023, kan SSB hjelpe med å danne et bilde av hvilken gruppe som kanskje trenger et nytt rentekutt aller mest.

– Det er et faktum at styringsrenta aller mest påvirker boliglån og andre sikrede lån, som til for eksempel bil og båt, og at det er boliglån som utgjør den store potten her. Og blant boliglåntakerne er det særlig småbarnsfamiliene og yngre par uten barn som merker endringene mest, forteller SSB-rådgiver Omholt.

I 15 måneder fra 2020 til 2021 var styringsrenta helt nede i null, før den ble hevet 14 ganger på drøyt to år, til 4,5 prosent, hvor den lenge sto stille fra desember 2023.

– Rentenivået vi kom opp på i slutten av 2023 var det høyeste siden finanskrisen i 2008, da rentehevingene også kom i et høyt tempo, påpeker Omholt.

I juni satte Norges Bank, stikk i strid med hva de fleste trodde, styringsrenta ned med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent. Det var første justering av renta på halvannet år.

Aktuelt: Renta må ned nå, mener LO

Ekspertene delt om rentekutt

Meningene er delte blant ekspertene om hvorvidt det vil eller bør komme et nytt rentekutt torsdag.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen, mannen som ganske alene holdt en knapp på rentekuttet i juni, er blant dem som taler for et nytt rentekutt nå. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 tror også på rentekutt.

Andreassen sier til NTB at Norges Bank kommer til å følge planen fra juni og sette ned renta med 0,25 prosentpoeng til 4,0 prosent.

– Det er ikke sånn at de kan gjøre hva de vil i september – de må ha en grunn til å gjøre noe radikalt annerledes. Stort sett er tallene slik som ventet og da bør Norges Bank gjøre det de bebudet, nemlig å sette ned renta slik de sa i juni, utdyper Andreassen.

DNB Carnegie og sjeføkonom Kjersti Haugland har derimot snudd, og tror ikke lenger at et nytt rentekutt kommer nå. Pris- og lønnsveksten har økt noe mer enn anslått, og det samme har veksten i norsk økonomi.

Også Olav Chen i Storebrand har endret mening. Lederen for allokering og globale renter viser overfor NTB til de siste inflasjonstallene og at det har tatt tid før effekten av den svake krona har slått inn i økonomien.

SSB: Slik blir renta de neste årene

Småbarnsfamilier: Mye å spare

På tallene fra 2023 ser SSB en stor økning i andelen med stor rentebeslastning særlig for småbarnsfamiliene og yngre par uten barn blant de med boliglån.

Med høy rentebelastning menes at renteutgiftene utgjør minst 15 prosent av husholdningens inntekt før skatt.

– Dermed viser også statistikken at høy rente trolig rammer hardest de med middels inntekt og høy belåningsgrad, siden husholdninger med lavere inntekt gjerne ikke har boliglån. Blant de med høy rentebelastning finner vi naturlig nok også de som både har høyt lån og høy inntekt, forteller Omholt.

Mange har grunn til å håpe på selv et lite rentekutt.

– Det skal ikke mye til i justering av styringsrenta før folk med høyt boliglån i forhold til inntekt merker godt at rentebelastningen øker eller reduseres. Det kan raskt føre til en forskjell på for eksempel 20.000-30.000 kroner i renteutgifter i året, som gjør at man havner i kategorien høy rentebelastning, påpeker hun, dog med en del større forskjell enn 0,25 prosentpoeng.

Et tenkt eksempel på det, kan ifølge Omholt være at en husholdning har 800.000 kroner i samlet inntekt før skatt og 3 millioner i gjeld. Med et rentenivå på rett under 4 prosent, vil husholdningen ha rett under 120.000 kroner i renteutgifter i året og ligge akkurat under grensa for høy rentebelastning.

Med en eventuell renteøkning til 5 prosent, vil renteutgiftene øke til 150.000 kroner. Med 30.000 kroner mer i renteutgifter i året, regnes samme husholdning til å ha stor rentebelastning.