Kjell Werner

Bankene som opererer i det norske privatmarkedet gjør det svært bra økonomisk, men kundenes tilfredshet er dalende.

Epsi Norway har kartlagt kundetilfredshet i norske banker i over 20 år. Pilene har pekt jevnt nedover de siste sju årene.

Bankbransjen under ett befinner seg på historisk lave nivåer når det gjelder kundetilfredshet, står det å lese i den ferske Epsi-rapporten. DNB, som er desidert størst, ligger på bunnen i rangeringen av bankene.

Bankenes inntekter har økt i takt med sentralbankens renteøkninger. I årets andre kvartal økte bankenes renteinntekter med 2,7 milliarder kroner fra fjoråret, til totalt 68,1 milliarder kroner. Bankenes overskudd vokste tilsvarende.

Bankene har hatt gode marginer de siste årene. Dette har skjedd samtidig som mange nordmenn har slitt med et relativt høyt rentenivå.

«Det har gitt bankbransjen et frynsete rykte, og det har gjort noe med tilliten», sier Epsi-sjef Fredrik Høst til Dagens Næringsliv. Treffende godt sagt.

Torsdag får vi en ny løypemelding fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Økonomenes spådommer spriker. Noen tror på kutt, mens andre tror styringsrenta vil bli liggende på 4,25 prosent. Mer interessant er det imidlertid hvilke signaler som blir gitt om prognosen for rentebanen.

Rentekomiteen i Norges Bank skjeler til mange faktorer når styringsrenta fastsettes. Målet er å bringe prisstigningen til et nivå rundt to prosent. Dit er det fortsatt et stykke igjen. For de ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en prisstigning på 3,5 prosent.

Samlet sett bør det imidlertid ligge an til flere rentekutt i tiden framover. Men det fordrer at også politikerne kjenner sin besøkelsestid, ved ikke å øke temperaturen i norsk økonomi.

Statsbudsjettet for 2026, som legges fram neste måned, blir den første testen. Regjeringen må ikke la seg presse til å bruke ekstra oljemilliarder for å tilfredsstille de fire partiene som det må forhandles med.

Som bankkunder står vi langt på vei maktesløse. I så måte er det verdt å merke seg at 20 prosent av de spurte svarer at de vurderer å bytte bank. Derfor er det et tankekors at bare fem prosent byttet bank det siste året.

Mange opplever nok at terskelen er for høy, siden bankene er tett integrert i folks hverdag. Kundenes misnøye med Norges Banks renteøkninger nok har smittet over i svekket tillit til de normale bankene. Noen retter baker (les banker) for smed.

Men uansett: Bankene må kort og godt skjerpe seg. Det gjelder i særdeleshet DNB.