Andreas Sjalg Unneland

Når børsene faller, er det ikke først og fremst investorer som betaler prisen.

Det er tryggheten for folk flest som rammes hardest. Folk frykter for jobben sin, for høye regninger og dyrere dagligvarer.

I verste fall må folk vurdere om de har råd til å bli boende der de bor, leve slik de gjør.

Det er i slike tider vi virkelig ser hvorfor vi har en velferdsstat som har ryggen vår når kriser rammer.

Som sørger for at du fortsatt får utdanning og helsehjelp selv om økonomien kræsjer, og som står klar til å hjelpe deg hvis du mister jobben.

Denne gangen er det Trump som skaper krisen. Hans uforutsigbare politikk, stormannsgale handelskonflikter og høyrepopulistiske retorikk sender sjokkbølger gjennom verdensøkonomien.

Når én manns utspill får globale konsekvenser, ser vi hvor sårbart det økonomiske systemet vårt er – og hvor viktig det er at vi har et sterkt sikkerhetsnett her hjemme.

Velferdsstaten er fellesskapets livbøye når markedet svikter. Når aksjekurser stuper og arbeidsplasser står i fare, skal folk vite at de ikke også trenger å bekymre seg for å miste huset eller ikke ha råd til middag.

Derfor er det farlig når høyresiden maner til at vi må kutte, kutte, kutte. At vi må stramme inn. Fordi vi vet hvem som betaler prisen for de innstrammingene. Det er dem som har det vanskelig fra før av.

I utrygge tider må vi sikre at barn får helsehjelp når de trenger det, at eldre får god omsorg, og at arbeidsfolk kan sove om natta – disse verdiene må vi sikre, selv når Trump kaster markedene ut i kaos.

Det farligste vi kan gjøre nå er å stramme inn for vanlige folk med klassisk høyresidepolitikk. Det siste vi skal gjøre nå er å kutte billigere barnehage, SFO eller sykelønn.

I møte med utrygghet må vi ikke bare forsvare velferden – vi må utvide den. Å øke barnetrygden med mange tusenlapper i året gir trygghet for familier i en dyr tid.

Vi må sørge for at folk sitter igjen med mer, enten det er gjennom skatteregningen, minstepensjonen eller studiestøtta. Det er fullt mulig.

Det handler om prioriteringer – og om vår felles trygghet.

Vi har bygd velferdsstaten i kriser før. Den ble ikke til i en fest, men i oppgjør med krig, ulikhet og utrygghet.

Nå er det vår tur til å styrke den – og sørge for at den igjen står støtt når stormen raser.