Kjell Werner

Statsminister Jonas Gahr Støre vil kikke dagligvarebransjen nøyere i kortene.

Han har spesielt merket seg at prisen på fiskeboller og leverpostei har økt med 80 prosent. Fredag må derfor de store aktørene stå skolerett for Støre og næringsminister Cecilie Myrseth. Både butikkjeder og leverandører er innkalt.

Samtidig har regjeringen varslet nye tiltak for å skape bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Målet er å gi oss bredere utvalg og bidra til lavere prisvekst på mat.

Mandag varslet regjeringen nye tiltak. Fredag skal Støre & co få svar og innspill fra bransjen. Rekkefølgen virker litt uryddig.

Mange forbrukere opplever at dagligvarekjedenes fordelsprogrammer forsterker forvirringen rundt priser. Derfor er det positivt at regjeringen nå har gitt Forbrukertilsynet i oppdrag å se på innretningen av disse programmene.  

Bakteppet er det faktum at prisene på mat og drikke i flere år har vokst mer enn den generelle prisveksten. I april var matvareprisene 3,1 prosent høyere enn for ett år siden, mens den generelle prisveksten var 2,5 prosent.

Politikere og aktuelle myndigheter har lenge stilt spørsmål ved om konkurransen i dagligvaremarkedet kommer oss forbrukere til gode.

Allerede i 2011 ble det lagt fram en utredning med den talende tittelen «Mat, makt og avmakt». Der ble det uttrykt bekymring over at fire kjeder hadde for stor makt.

Fire år senere forsvant Ica-kjeden, og det er fortsatt bare tre dominerende kjeder med matbutikker her til lands.

Norgesgruppen (med 43,5 prosent andel av markedet) er desidert størst med butikker som Kiwi, Meny, Spar og Joker. Coop (29,2 prosent) og Rema (23,9 prosent) er de to andre store kjedene. Det hører med til historien at tyske Lidl forsøkte seg, men trakk seg ut av Norge etter noen få år.

Samtidig er det slik at kjedene eier eller kontrollerer grossistleddet og dominerende leverandører. I tillegg er det få og store aktører på hver side av forhandlingsbordet.

Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de med sterkest muskler kjøper seg best hylleplass. Bildet er så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

I fjor sommer ga Konkurransetilsynet bøter på til sammen 4,9 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop og Rema for ulovlig prissamarbeid ved hjelp av såkalte prisjegere som har spionert i konkurrentenes hyller.

Avgjørelsen er anket til Konkurranseklagenemnda. Det skal bli spennende å se hvem om «dommen» blir stående.

Men vi bør ikke stille oss blinde på lave priser. Forbrukere flest sier nemlig at de ønsker økt kvalitet og større mangfold i butikkene. Utfordringen er at mange gjør det motsatte av det de sier, når de likevel jakter på lavest pris.

Apropos prisen på mat: Senterpartiet kjemper nå for å senke matmomsen fra 15 til 10 prosent. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har ombestemt seg og mener nå at dette er fornuftig.

For to år siden avviste han tanken, med argument om at dette kuttet bare ville havne i lommene til eierne av matvaregigantene.

Nå hevder Vedum at det er en «litt roligere situasjon» i dagligvaremarkedet. Det nye er nok snarere det faktum at Sp ikke lenger er en del av Støre-regjeringen og at det er stortingsvalg til høsten.

Det hører for øvrig med til historien at det var Senterpartiet som for 25 år siden presset Jens Stoltenbergs Ap-regjering til å innføre halv moms på matvarer.

Dette bringer meg over til å trekke fram det faktum at matvarekjedene gjør det godt økonomisk.

Fortjenestemarginene er riktignok ikke i toppsjiktet, men med store volumer drypper det likevel mye på eierne. Norgesgruppen fikk i fjor et driftsresultat på 4,8 milliarder kroner, opp 400 millioner fra året før. Dette ga en driftsmargin på 4,1 prosent, opp fra 3,9 prosent i 2023.

Regjeringen vil nå undersøke om krav til regnskapsmessig skille mellom leddene nedover i verdikjeden kan gi mer åpenhet.

Dette kan være et effektivt grep som kan gi bedre mulighet til å kikke bransjen bedre i kortene, ikke minst når det gjelder forholdet mellom uavhengige leverandører og kjedenes egne merkevarer.

Loven om god handelsskikk skal også gjennomgås og oppdateres. Dette synes å være mer diskutabelt. Det var daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som fremmet loven og sørget for at det aktuelle tilsynet ble lokalisert til hjembyen Porsgrunn.

Næringsminister Cecilie Myrseth har gått inn for å nedlegge Dagligvaretilsynet, som har hatt ansvaret for å håndheve loven. Tilsynet har nemlig bare hatt et fåtall saker til behandling og ingen fellende dommer å vise til. Derfor er det tvilsomt om loven har livets rett.

Regjeringer av ulik farge har i årevis vært opptatt av å skape større konkurranse i dagligvaremarkedet. Uten å klare det, så langt.

Det er fristende å sitere salige Paulus litt forenklet: «Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til».

Spørsmålet er om dagens regjering vil lykkes bedre. Det er uansett positivt at statsminister Jonas Gahr Støre legger inn sin egen tyngde. Da blir det kanskje andre boller.

Alternativet er enda større avmakt når vi handler matvarer.