Inga Torper Andersen

inga@lomedia.no

– Jeg har prøvd å lese meg opp på hvordan økonomi fungerer, forteller Geronimo Leon Aurelio Andersen (23).

Forskning viser at unge fra familier med dårlig økonomi også lærer lite om privatøkonomi hjemme.

Geronimo Leon Aurelio Andersen bodde sine sju første år i Hausmanns gate 40 i Oslo, før han flyttet til Grünerløkka.

– Oppveksten min har gjort at jeg har et veldig unikt forhold til penger, forteller han.

H40, eller Hausmanns gate 40, ble okkupert av foreningen Vestbredden i 1999, dermed har Andersen vokst opp i en okkupert bolig.

– På grunn av verdiene jeg tilegnet meg tidlig i oppveksten, bruker jeg mye tid og penger på ting som ikke nødvendigvis gjør godt for økonomien min, forteller han.

Han sikter til at han bruker mye penger på trening, kosthold, reise og å lage musikk, samt mye tid på å jobbe frivillig og hjelpe andre.

Dette har ført til at han fra tidlig alder har visst hvordan man skal jobbe hardt, og hvordan man kan få mye ut av lite.

Likevel innrømmer han at han ikke nødvendigvis alltid klarer å sette opp gode budsjetter, og at det er flere steder han kunne spart inn penger. 

– Jeg kunne tjent mye bedre om jeg valgte å fokusere på penger, men jeg jager ikke etter noe jeg ikke verdsetter høyt. Jeg mener det er smart å bruke penger på helse og opplevelser. Får man dårlig helse eller blir ulykkelig av å jobbe, så påvirker det også økonomien negativt i lengden, forteller han.

– Samarbeider som et fellesskap

Ifølge Vestbredden.squat.net, ble Hausmanns gate 40 okkupert for å sette sosial boligpolitikk på dagsorden. 

– Å bo i okkupasjon er annerledes, forteller Andersen. 

Han forteller at man i en slik oppvekst kan føle seg utenfor resten av samfunnet, fordi man lever så annerledes sammenlignet med resten av befolkningen.

Likevel ser han tilbake på opplevelsen som positiv. 

– Man samarbeider som et fellesskap. En har en fotball, noen har en prosjektor, så du har nesten alt du trenger der, sier Andersen. 

Han forteller at det var en fri oppvekst med få begrensninger. Blant annet fikk han lov til å tegne på veggene.

– Det er helt motsatt av hva man ser for seg at det å vokse opp i Norge er, sier han.

Blir med inn i voksenlivet

– Jeg skjønte jo at vi ikke hadde masse penger da vi dro på Fattighuset, forteller Andersen.

Likevel tror han ikke at han ble bevisst på de faktiske omstendighetene, før han startet på skolen.

– Jeg følte ikke at jeg var fattig før samfunnet sa at jeg var det, forteller han.

Andersen mener at hvis samfunnet hadde betalt folk ut ifra hvor hardt de arbeider, ville de rike ha sett veldig annerledes ut.

– Det er i dag lett å tjene store penger ved å gjøre lite verdi for andre. Det gjør at det blir en ubalanse i samfunnet.

– Du har folk som jobber hardt og mye for andre, som sliter med stress og dårligere livskvalitet, mens andre har det veldig godt, forteller han.

Han mener han kan se at den økonomiske situasjonen i oppveksten blir med deg videre inn i voksenlivet.

– Rike folk har ofte bedre tid til å lære seg om økonomi, og egner seg bedre til det, sier han.

Kan forsterke ulikheter

– Familiens økonomiske ressurser påvirker hvor mye ungdom lærer om økonomi hjemme, noe som kan bidra til å forsterke allerede eksisterende ulikheter, forteller Krisztina Gyüre.

Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet, og er en av dem som har forsket på kunnskap om privatøkonomi blant unge.

– Et sentralt funn er at ungdom har et middels nivå av økonomisk kunnskap, til tross for at personlig økonomi inngår i læreplanen i Norge, forteller Gyüre.

I undersøkelsen avdekket de at unge mellom 18 og 20 år som kommer fra familier med dårlig økonomi, kan lite om sin egen privatøkonomi.

Hun forteller at de fleste ungdommene oppgir at de lærer mest om økonomi gjennom egne erfaringer og fra foreldrene.

Gyüre sier at de ikke har funnet ut hvorfor denne sammenhengen eksisterer, men at en mulig årsak er at foreldre med dårlig økonomi ofte har mindre tid og overskudd til å snakke med barna sine om økonomiske spørsmål.

– En annen forklaring kan være et ønske om å skjerme barna fra bekymringer knyttet til økonomiske utfordringer og fattigdom, forteller hun.

Gyüre tror at undervisning i privatøkonomi på skolen har potensial til å utjevne de forskjellene ungdommene har når det gjelder kunnskap om økonomi.

– Vår undersøkelse viser imidlertid at dette potensialet i stor grad er uutnyttet, forteller hun. 

Hun forteller at for unge som ikke har økonomisk trygghet hjemmefra, er det ekstra viktig å benytte de ressursene som finnes, som skole og nettressurser. 

– Og kanskje aller viktigst. Snakk om økonomi med andre. Økonomi skal ikke være et tabu, sier Gyüre.

Setter spørsmålstegn ved skolen

– Pappa gjør fysisk regnskap med kvitteringer til sitt enkeltmannsforetak, og mamma har lært meg å være sparsom med penger, forteller Geronimo Leon Aurelio Andersen.

Utover dette tror han at han har tilegnet seg resten av den kunnskapen han har om økonomi ut ifra hans egen interesse og nødvendighet.

– I dag har jeg en stabil økonomi. En av grunnene til det, er at jeg har flere inntektskilder, forteller han.

Jonas Sandboe

Han mener at skolen burde være den viktigste arenaen for å lære om privatøkonomi, og at man hjemme heller burde fokusere på de tingene man trenger for å overleve, som å lage mat og å omgås andre mennesker.

– Jeg setter et spørsmålstegn ved alt fra skolen. Det mangler så mange ting der.

– Vi lærer hvordan man kan få en jobb, men ikke hvordan man håndterer skatt. Personlig økonomi burde ta større plass, mener Geronimo.

Ønsker å leve «off-grid»

Andersen synes at penger og økonomi er to komplekse temaer.

– Jeg kan alltid lære mer om det. Mitt mål på sikt er jo å komme meg så mye som mulig ut av samfunnssystemet, forteller han.

Han ønsker å få muligheten til å leve som en såkalt off-grid. En som er så selvforsynt som mulig og som ikke er avhengig av offentlige tjenester.

Andersen innrømmer at han tror at hans unike oppvekst har bidratt til å forme noen av hans tanker rundt økonomi den dag i dag.

– Det gjorde at jeg tenkte på urettferdighet i verden før jeg tenkte på penger, tror jeg, forteller han.

Han er takknemlig for hva oppveksten har lært han.

– Jeg er veldig glad for at livet mitt er akkurat sånn det er. Jeg vil ikke forandre på en eneste ting som noen gang har skjedd meg, forteller han.