JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uventet høy prisvekst kan sette rentekutt i fare

Prisene steg mer enn ventet i august. Nå har økonomene begynt å tvile på rentekutt til uka.

Jonas Sandboe

Saken oppsummert

steinar.schjetne@lomedia.no

– Etter Norges Banks overraskende kutt i juni bør sentralbanken være mer forsiktig med å sette renten for raskt og for mye ned, skriver makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken i en analyse onsdag morgen.

Fra juli i fjor til år har prisene steget med 3,5 prosent. Justert for avgiftsendringer og energipriser, var prisveksten på 3,1 prosent.

– Strømprisene steg fra juli til august i år, mens de falt i samme periode i fjor. Dette trekker tolvmånedersveksten i strømprisene godt opp i august, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

Mens den generelle prisveksten kom inn omtrent som analytikerne vente seg på forhånd – er en kjerneinflasjon på 3,1 prosent noe høyere enn flere anslag på 2,8-2,9 prosent. 

Rentekutt til uka?

Handelsbanken venter ett kutt i andre halvår og tror det skjer under rentemøtet i Norges Bank til uka. Men Nelson tror vi nå kan se fram til færre kutt enn sentralbanksjefen har signalisert.

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank ser på når den skal avgjøre om styringsrenta skal videre ned – i tillegg til en rekke andre indikatorer. Det knytter seg blant annet stor spenning Regionalt nettverk – sentralbankens kvartalsvise undersøkelse blant økonomer, næringslivsledere og partene i arbeidslivet.

– Det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk. Samtidig ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. I juni begynte vi å lette litt på bremsen, og det vil trolig være riktig å fortsette en forsiktig normalisering av styringsrenten framover, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da rente ble holdt uendret i august.

Rentekomiteen samles onsdag til uka. Beslutningen blir kunngjort dagen etter.

Fortsatt over målet

Målet med pengepolitikken er at kjerneinflasjonen skal ligge på 2 prosent over tid. Ligger den langt over målet, kan det innebære at renta blir holdt høyt lenger enn sentralbanken har signalisert så langt.

– Norges Bank har fortsatt utfordringer med å få inflasjonen helt ned. Veksten i norsk økonomi har tiltatt og overrasket på oppsiden, påpeker makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken i en analyse onsdag morgen. 

Hun mener blant annet en lønnsvekst som kan ende høyere enn rammen fra frontfaget, vil bidra til å holde inflasjonen oppe.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie peker på at veksttakten, lønnsveksten og inflasjonen er høyere enn ventet. Likevel tror hun terskelen for Norges Bank å avstå fra enda et kutt er høy, såframt det ikke kommer «solide overraskelser», blant annet fra Regionalt nettverk.

– Vi er styrket i vårt syn om bare ett kutt før årsslutt, og holder knapp på september, oppsummerer hun overfor E24.

Spent før rentemøtet

– Nå blir det et veldig spennende rentemøte i neste uke, sier makro- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets til Dagens Næringsliv

– I utgangspunktet endte kjerneinflasjonene akkurat der Norges Bank hadde ventet på 3,1 prosent. Saken er bare den at når vi tar hensyn til barnehagetilskuddet, er kjerneinflasjonene 0,4 prosentpoeng høyere og totalt på 3,5 prosent. Ergo er den høyere enn det Norges Bank helst skulle sett at den var, og det gjør hele det ventede rentekuttet i september mye mer usikkert, sier hun.

Maksprisen for foreldrebetaling i barnehager ble redusert fra 2000 til 1200 kroner per måned i de fleste kommuner.

– Tross en stor reduksjon i maksprisen på barnehager fra juli til august, trekker ikke dette tolvmånedersveksten i KPI betydelig ned. Dette skyldes at maksprisen ble satt ned omtrent like mye i år som i fjor, sier Kristiansen.

Mat ble billigere

Hanna Skotheim

Matvareprisene falt 2,0 prosent fra juli til august – etter at prisene gikk opp i måneden før, som de pleier å gjøre i juli. 

Prisene på alkoholfrie drikkevarer derimot, steg med 0,3 prosent fra juli til august og var dermed 10,9 prosent høyere i august enn for ett år siden.

Det relativt sterke fallet i matprisene trekker tolvmånedersveksten i matprisene ned til 4,7 prosent. Det er likevel langt over prisveksten på øvrige varer og tjenester.

– At matvareprisene faller fra juli til august passer godt med mønsteret vi har sett over flere år. Det skjer etter at prisene gjerne øker måneden før. Det vi derimot ikke pleier å se, er at prisene på alkoholfrie drikkevarer stiger i august, sier Espen Kristiansen.

Warning