Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Fredag 27. mars ble forhandlingene gjennomført, og resultatet ble: Ingenting ekstra.

Det samme som de seks foregående årene. 

Mål: 95 prosent av industriarbeiderlønna

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne.

Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. 

I 2016 var lønna 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne.

Da vekterne gikk til streik i 2020, var prosenten falt til 88,4.

Skulle føre til opptrapping 

Ett av resultatene etter streiken var at det kom inn et nytt punkt i tariffavtalen under Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra 1. april.»

De siste årene har forhandlingene blitt gjennomført i mars, og ikke januar. 

Resultatet

Da partene møttes til forhandlinger fredag 27. mars, var status denne: 

En fersk vekter som jobber 37,5 timers uke, tjener 235,72 kroner i timen. Etter ni år i yrket er vekteren på topplønn, med 245,22 kroner i timen. 

Ifølge Arbeidsmandsforbundet tjener vekterne nå 85,4 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Men heller ikke denne gangen ble Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel enige om noen lønnsøkning for vekterne. 

Resultatet ble: 0 kroner i lønnsøkning. 

Arbeidsmandsforbundet har ingen pressmidler, som streikerett, under disse ekstraordinære forhandlingene. Det er fordi de er utenfor tariffoppgjøret. 

– Bryter intensjonen

Ifølge forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, gikk vekterne til forhandlingsbordet med et krav om å løfte lønna til 2024-nivået på 87,8 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

– Vi hadde ikke forventa å få alt – men de kunne gitt noe, sier han. 

Mikkelsen peker på at vekterne kom seg opp på 90,3 prosent i 2022, men deretter har den relative lønnsutviklingen bare gått nedover. 

– Intensjonen bak mars-forhandlingene er å bedre lønnsnivået for vekterne. Det var partene enige om etter streiken i 2020, slår forbundssekretæren fast. 

Han mener arbeidsgiversiden bryter intensjonen med de ekstraordinære forhandlingene når de ikke gir noe lønnsøkning.

– Dette er et klart brudd på tariffavtalens §5.4.

– Basert på de foregående ekstraordinære forhandlingene, der ingen av dem har gitt lønnsøkning, hadde du en forventning om et annet resultat?

– Jeg hadde ikke skyhøye forventinger, men en forventing om at de må begynne å innfri det vi er enige om. 

– Er det noen vits i å ha disse ekstraordinære forhandlingene?

– Denne teksten ble til for at vi skulle godta å slutte å streike. At vi ikke har fått noe på seks år, gjør noe med tilliten om vi kan stole på forslag i kommende forhandlinger - om at det faktisk blir fullført. Men disse forhandlingene skal vi ha til de faktisk blir oppfylt! 

– Ikke rom for heving av satsene

Arbeidsmanden har spurt forhandlingsleder på Vekteroverenskomsten hos NHO Service og Handel, Laust Kristian Poulsen, om hvorfor ikke arbeidsgiverne ville gi noen lønnsøkning til vekterne under forhandlingene 27. mars.

Vi spurte også om han vil si at lønnsnivået i bransjen er bedret. 

Vi har også bedt om en kommentar på forbundssekretær Mikkelsens mening om at arbeidsgiversiden bryter intensjonen med de ekstraordinære forhandlingene når de ikke gir noe lønnsøkning, og spurt om det er noen vits i år ha disse ekstraordinære forhandlingene. 

Her er svaret Poulsen sendte på e-post: 

Fredagen før påske ble det gjennomført forhandlinger mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel etter Vekteroverenskomsten § 5 om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapingen i bransjen. 

Selv om det ikke var rom for noen heving av satsene i marsforhandlingene i år, var det det et konstruktivt møte hvor partene også ble presentert for utviklingen og status i sikkerhet- og beredskapsbransjen.

I tillegg brukte vi tid på å forberede årets oppgjør på Vekteroverenskomsten, noe som gjør oss bedre forberedt på forhandlingene vi skal inn i 6. og 7. mai.