Anette skal løfte lønna til butikkansatte

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Marius Fiskum (foto)

– Jeg liker å være anonym. Jeg trenger ikke å være i HK-Nytt.

Vi setter oss rundt det hvite spisebordet, praten går litt trådt. Katten Simba snirkler rundt oss.

Anette Jensen kremter og gjør et forsøk på å utdype.

– Jeg er opptatt av å jobbe for de ansatte i Coop og få til gode ting for dem. Jeg er stolt over det vi har fått til, men jeg synes kanskje ikke at alle trenger å vite det.

Hun ler.

– Jeg hører jo det, det henger jo ikke helt sammen.

Ekstra lønnstrinn

– 617 kroner. Kvittering, vil du ha det?

Anette Jensen sitter vanligvis i kassa på Coop Extra i Tromsdalen. Kundene står i kø, men ekspederes effektivt.

Her jobber Jensen to dager i uka. De andre tre, og vel så det, bruker hun på helt andre oppgaver.

Jensen er nemlig hovedtillitsvalgt for 550 av de 1.400 kollegene i samvirkelaget Coop Nord. De jobber i 60 butikker i 21 kommuner i Troms, Lofoten og Ofoten.

Nylig skrev HK-Nytt om en av Jensens bragder som tillitsvalgt. Hun har sørget for å få på plass et ekstra lønnstrinn for seg og kollegene.

Nå tjener de mest erfarne ansatte i samvirkelaget 15.000 kroner mer i året enn de som går på lønnstrinn 6, det høyeste trinnet i tariffavtalen.

Det er hun svært fornøyd med. For det er én ting som er viktigere enn alt annet for medlemmene hennes.

– Det er mer penger.

Jensen stortrives med å jobbe i butikk.

– Man skal være stolt av å jobbe i dette yrket. Selv om det ikke var mange som klappet for oss under pandemien, sto vi i fronten og holdt samfunnet i gang.

Tilfeldig tillitsvalgt

Snart skal Anette Jensen ta med seg sine erfaringer fra forhandlinger med arbeidsgiverne til et nytt nivå.

I april skal hun for første gang delta i lønnsoppgjøret for alle arbeidstakere som er omfattet av den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen – Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor (HK) og Virke.

– Jeg tror det blir veldig spennende.

Selv har hun lyst til å få til et høyere lønnstillegg for dem som har fagbrev.

– Nå har det stått stille og stampet på 9,50 kroner lenge.

Men om det blir et av kravene HK stiller i lønnsoppgjøret, er ikke kjent.

Jensen har vært tillitsvalgt i tolv år, først på butikken, siden som nestleder i klubben i Coop Nord. For fem år siden ble Jensen klubbleder. Det var ikke planlagt, hun som hadde vervet ble sykmeldt.

– Da ble jeg kastet inn i det.

Hvorfor er hun tillitsvalgt? Jensen er sannelig ikke sikker.

– Det er fint at vi har et samarbeid med ledelsen. Det er ikke noe krangling.

Jensen synes det er givende å treffe nye kolleger, tillitsvalgte og butikksjefer i andre butikker.

Tungeskjærer i ambulansehelikopter

Jensen kommer fra Sørvær, et lite tettsted på Sørøya i Finnmark.

Det var fint å vokse opp der, synes hun, det var bare å gå ut døra for å finne noen å leke med.

Da Jensen begynte på skolen, var de åtte i klassen – det ble regnet som en stor klasse. Men da hun gikk ut av ungdomsskolen, var de fire igjen. Halvparten hadde flyttet.

Det var fint å vokse opp i lille Sørvær, synes Anette Jensen. Her sammen med mora si på 17. mai.

Privat

Faren jobba som fisker og på «fileten», som hun kaller det. Fiskebruket er den klart største arbeidsplassen i Sørvær.

Mora hadde ulike jobber; på fileten, på gatekjøkkenet og den nå nedlagte strikkefabrikken.

Selv har hun hatt sommerjobb som renholder på fiskebruket. Og to ganger har hun jobbet som torsketungeskjærer på kaia.

– Så fikk jeg ikke lov lenger.

Hun ler litt beskjemmet.

– Det endte med at jeg måtte på sykehuset.

For da Jensen stakk hånda ned i karet for å hente opp en fisk, gjorde kollegaen det samme. Men han brukte kniv.

– Den satt igjen i hånda mi.

Hun holder fram den høyre. På håndbaken har hun har et lite arr. I håndflata går legens håndarbeid i sikksakk.

Jensen måtte sporenstreks til sykehuset i Hammerfest – i ambulansehelikopter.

– Har du noen gang tenkt at du skal flytte tilbake?

– Nei, det skal jeg ikke.

Svaret kommer kontant etterfulgt av liten latter.

– Nå er det for lite for meg. Og så blir den forbaska ferja innstilt hele tida.

Kokkedrøm

15 år gammel flytta Jensen fra Sørøya til Alta for å gå på videregående skole.

– Det var helt normalt. Vi visste det, vi som bodde på øya, at skal du gå på videregående, må du flytte hjemmefra.

Jensen bodde på elevhjem, i et bofellesskap med sju andre bygdeungdom. Her var det også ansatte som passa på elevene, så det føltes trygt og fint.

Hun fulgte drømmen og utdannet seg til kokk. Nå er det mange år siden Anette Jensen la kokkelua på hylla.

Privat

Jensen begynte på kokkelinja. Det var karriereveien hun hadde sett for seg allerede som barn. Da var hun på sommerferie i Namsos, der mora hennes kommer ifra, og besøkte sin kokke-onkel på jobb.

– Jeg synes det så så stilig ut med den svære kokkehatten.

Jensen har lese- og skrivevansker. Det ble oppdaget da hun gikk på barneskolen.

– Jeg leser litt saktere, og så tar det litt tid før jeg skjønner hva jeg leser.

Hun synes imidlertid ikke at det har vært til hindrer for henne på noe vis.

Klemmer på jobben

Etter to år på videregående i Alta, fikk Jensen seg læreplass på det sagnomsuste vertshuset Skarven i Tromsø. Den seks år eldre broren bodde allerede i byen.

Da fagprøven var i boks, begynte hun som kokk på en familieeid restaurant i byen. Men arbeidsforholdet varte ikke lenge.

– Jeg hadde det ikke bra der.

Jensen klarer ikke helt å sette fingeren på hva hun ikke trivdes med. Men med det la Jensen kokkelua på hylla.

Hun fikk jobb på Coop Elverhøy på Tromsøya, der trivdes hun svært godt. Det gjør hun også etter at hun flyttet over til Extra i Tromsdalen for 18 år siden.

– Stemningen på jobb er veldig fin. Vi kan flire og tulle. Jeg gir klem til alle sammen når jeg kommer om morgenen.

Jensen savner ikke kokkeyrket, men hun er fremdeles glad i å lage mat – først og fremst husmannskost.

– Fiskegrateng, fiskeboller, kjøttkaker og sauser laget fra bunnen. Men alle er flinke til å hjelpe til.

Og med «alle» mener hun samboeren og heismontøren Johnny og de to barna – Joakim på 12 og Anne Sofie på 15 år.

På veggen ved spisebordet henger det et håndskrevet A4-ark med husregler.

Her i huset skal man snakke pent til hverandre, ikke gå inn på hverandres soverom uten tillatelse, ikke gå inn på badet når det er opptatt, rydde opp etter seg og ikke ha på lyd på mobilen.

Sønnen Joakim ville gjerne være med på bilde med mamma. Til kvelden skal de spille radiobingo med resten av familien.

Marius Fiskum

Bobler i kroppen

Jensen er også nestleder i HK Troms. Med det har hun lagt litt press på seg selv.

Å snakke i forsamlinger har ikke vært noe Jensen har vært komfortabel med. Første gang hun var på landsmøte i HK, ville delegasjonslederen at alle skulle på talerstolen.

– Hvordan kjentes det?

– Helt jævlig. Jeg skalv i stemmen, skalv i kroppen, jeg var redd. Det var ekkelt. Etterpå fikk jeg skikkelig mestringsfølelse.

– Hvordan kjentes det i kroppen da?

– Det boblet.

Positive tilbakemeldinger fra medlemmene har også gjort at hun føler seg tryggere som tillitsvalgt.

Telefonen ringer.

– Er du hjemme? Og du har ikke hentet meg?

Joakim ringer, han er ferdig på skolen. Anne Sofie har fri fra skolen, men hun har forskanset seg på rommet sitt mens HK-Nytt er på besøk.

Lite spill, mye pause

Jensen har spilt fotball i hele sitt liv. Det gjør hun fortsatt – i alle fall i teorien.

I fjor ble hun skadet, leddbåndet i kneet ble nesten revet av da en medspiller falt oppå henne. Fotskinnen er fjernet, men det er fortsatt vanskelig å komme seg ned på huk.

– Fysioterapeuten sier at det bare sitter i hodet.

Nå skal Jensen trene seg opp igjen. For det er artig å spille på Tromsdalens ungdomsidrettslag for voksne damer.

– Det er lite spilling og mye pause.

Hun flirer.

Jensen går til kjøkkendøra. Simba, som har vært ute, vil inn igjen.

Radiobingo

Det går i ytterdøra. Joakim kommer tassende inn på stua.

Jensen spretter opp. Simba har hoppet opp i kjøkkenskapet og sitter plantet mellom drikkeglassene. Matmora må ta ut alle for å få ham ut.

– Mamma, skal vi spille radiobingo i dag?

Hver mandag samler familien seg rundt kjøkkenbordet for å spille bingo i regi av Radio Tromsø. Naboene er også ofte med. Fylles bingoblokka, ringer de inn og kommer på lufta. Flere ganger har familien forsynt seg av pengepremiene.

Joakim åpner en kjøkkenskuff og konstaterer at de er tomme for bingoblokker. Det betyr en ny tur ned på Coop’en.