Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Statsministeren og jeg møtte bransjen også i våres og fikk noen svar da. Men det var ikke gode nok svar, sier Cecilie Myrseth til FriFagbevegelse i forkant av det som fortoner seg som en daglang møtemaraton mandag.

Dagligvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema-eier Reitan Retail skal ha hver sine møter med statsråden allerede fra klokka 8 mandag.

Også nettbutikken Oda, samt leverandørene Orkla og Nortura må inn på teppet til Myrseth.

– Det er ekstremt viktig å sikre at folk vet at de får riktig pris på maten når de går i butikken, understreker Myrseth.

Prisene på mat og alkoholfri drikke har steget, med 5,9 prosent de siste tolv månedene – langt mer enn prisveksten ellers i Norge. Bare den siste måneden, juli, steg matprisene med hele 4,4 prosent.

Da var prisveksten ellers i samfunnet de siste tolv månedene var på 3,1 prosent, justert for avgiftsendringer og uten energipriser.

Høy prisvekst på mat og drikke trekker den generelle prisveksten opp og bidrar sånn til å sette press på allerede høye renter.

Prisvekst: Sjeføkonom med kraftsalve mot matkjedene

Vi må ikke lure folk

Myrseth er tydelig på at hun finner den høye prisveksten i dagligvarebransjen uakseptabel, og at det er bakgrunnen for at aktørene på nytt kalles inn på teppet.

– Vi har jobbet med dette hele vår periode, og det kommer vi også til å fortsette å prioritere. Men det er et sammensatt bilde. Det er ingen quick fix på dette problemet, sier Myrseth.

Hun er langt fra den første næringsministeren og Ap-regjeringen er ikke den første regjeringen – som prøver å få dagligvarebransjen med på å dempe prisveksten på mat og drikke.

– Nå verserer det igjen forsøk fra enkelte på å gjøre dette til noe enkelt, noe det ikke er. Vi må ikke lure folk til å tro at det er det, understreker statsråden.

– Det er ikke bare å trykke på en knapp, sier hun.

Hun peker blant annet på momsfritak på mat som ett virkemiddel noen vil sette inn for å få lavere matpriser. Men det er ingen garanti for at det å fjerne momsen på over tid vil sørge for at forbrukerne får lavere priser når de er ute og handler mat, ifølge Myrseth.

Bransjen ilagt milliardbøter

Konkurransetilsynet konkluderte allerede i 2020 med at kjedene i en årrekke hadde drevet utstrakt prissamarbeid. Det førte til at priskutt ble mindre fristende og prisøkninger mer fristende fordi kjedene kunne følge hverandre i prissettingen.

Samarbeidet var dermed egnet til å gi høyere priser på dagligvarer. Denne virkningen rammet norske forbrukere i mange år, konkluderer tilsynet. 

Kort tid etter at Konkurranseklagenemnda kunngjorde at milliardbøtene fra 2020 blir opprettholdt torsdag, varslet Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 at de tar konflikten til lagmannsretten.

Samlet ligger gebyrene på 4,9 milliarder kroner. De lå opprinnelig på hele 21 milliarder kroner, men ble i fjor kraftig redusert fordi den mest alvorlige anklagen om prissamarbeid ble droppet. 

De tre aktørene mener ifølge NTB at prisjegerne har ført til større konkurranse mellom kjedene, ikke mindre. De har varslet at de vil ta saken inn for rettsapparatet, helt til Høyesterett om nødvendig.

Klagesak: De store dagligvarekjedene tapte klagesak om milliardgebyr

Myrseth: – En rekke tiltak

Regjeringen la i februar 2023 fram en tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken.

Ett sentralt tiltak er oppdrag til Konkurransetilsynet om å prioritere dagligvarebransjen og styrket markedsovervåkingen i bransjen.   

I tillegg kom det noe i sommer – etter møtevirksomheten samme vår:

• Regjeringen vil prioritere tilsynet med prising, samt se på fordelsprogrammene, som mange forbrukere opplever forvirrende. Forbrukertilsynet skal snarest mulig å iverksette aktuelle tiltak.

• Regjeringen har allerede innført forbud mot praksis som hindrer konkurrenter i å etablere seg i egnede lokaler. Regjeringen vil også «gjøre noe med» begrenset tilgang til egnede butikklokaler i form av eksklusive leieforhold.

• Regjeringen vil stramme inn lovverket for å sikre effektive forhandlinger og god handelsskikk i dagligvarebransjen.

• Regjeringen vil ha mer åpenhet rundt verdikjedene, og ser derfor på mulige krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene.

Myrseth peker også på at ny lov om markedsetterforskning trådte i kraft i sommer.