JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Prisvekst

Har matprisene i Norge steget mer enn i Europa?

Det er spesielt én måned som gjør at Norge skiller seg fra andre land.
Prisene på mat i Norge har økt mer enn i andre land de siste tre og et halvt årene.  

Prisene på mat i Norge har økt mer enn i andre land de siste tre og et halvt årene.  

Gorm Kallestad / NTB

Saken oppsummert

aslak@lomedia.no

Det viser den såkalte harmoniserte konsumprisindeksen hos Eurostat som Statistisk sentralbyrå (SSB) henviser til.

Denne prisindeksen brukes til å sammenligne hvordan prisutviklingen har vært i Europa.

Fra desember 2021 til juli 2025 var inflasjonen unormalt høy på tvers av land i Europa, og prisveksten i Norge fulgte så å si det samme mønsteret som i andre land.

Den norske prisveksten på 16,6 prosent skiller seg lite fra 17 prosent i eurosonen og 17,1 prosent og 15,6 prosent i Sverige og Danmark.

Norge på topp

Hvis sammenligningen fra 2021 til 2025 snevres inn til prisveksten for matvarer og drikker uten alkohol, får vi et helt annet bilde. Se bare her:

Norge: 38,4 prosent

Sverige: 33,8 prosent

Danmark: 33,3 prosent

Eurosonen: 28,1 prosent

Finland: 23,6 prosent

Ergo: Prisene på mat i Norge økte mer enn i Skandinavia og i eurosonen inkludert Finland.

Eurosonen er de EU-landene som har innført euroen som sin offisielle valuta. Det var Dagens Næringsliv som omtalte denne saken først.

Fakta om KPI

Konsumprisindeksen (KPI) måler den gjennomsnittlige prisutviklingen på varer og tjenester for norske husholdninger over tid.

KPI viser hvor mye prisene på typiske varer og tjenester har endret seg fra måned til måned eller år til år. Dette inkluderer mat, klær, bolig, transport og flere andre utgiftsposter.

Statistisk sentralbyrå (SSB) samler inn priser på utvalgte varer og tjenester hver måned. Disse prisene sammenlignes med prisene på samme tid tidligere år.

Endringen vises som en prosent, for eksempel at KPI har steget med 3 prosent det siste året, som innebærer at prisene i gjennomsnitt har økt med 3 prosent.

Én måned

Fra juni til juli i år akselererte prisene på mat nesten mer enn noen gang i Norge.

Den kraftige veksten på 4,4 prosent er hovedårsaken til at Norge topper prisstatistikken på mat sammenlignet med økningen i Sverige, Danmarkog landene i eurosonen inkludert Finland de siste tre og et halvt årene.

Kun to ganger tidligere er det blitt målt en høyere prisvekst i Norge fra juni til juli, ifølge SSB.

– Økte matpriser i juli passer godt med mønsteret vi har sett over tid, hvor prisendringer fra leverandørene innfases denne måneden. Samtidig er årets prisvekst i juli blant de høyeste vi har sett, til tross for signaler fra bransjen om at de vil bort fra denne ordningen med fast tidspunkt for prisforhandlinger, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

I faktaboksen under kan du lese hva det faste tidspunktet for prisforhandlinger betyr.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var 5,9 prosent høyere i juli enn for ett år siden. Blant varene som bidrar mest til den sterke veksten de siste 12 månedene finner vi kaffe, kakao, fisk og kjølt frukt.

– Prisene på kaffe og sjokolade har steget mye de siste månedene. Dette kan sees i sammenheng med utviklingen av råvareprisene på kaffe og kakao, som har vært svært høye gjennom 2025, sier Espen Kristiansen.

Fakta om prisjustering

Matvarebransjen har tradisjonelt hatt to faste tidspunkter hvert år for prisforhandlinger - 1. februar og 1. juli

Leverandørene varsler og gjennomfører justeringer av priser på matvarer til butikkene

Ordningen har begrenset konkurransen fordi alle aktørene vet nøyaktig når prisene endres og kan tilpasse seg konkurrentenes prisnivå ved disse tidspunktene

De faste tidspunktene har gjort prisforhandlingene og justeringene forutsigbare

Tidspunktene har også gjort at konkurransen mellom dagligvarekjedene kan bli svakere og prisene på matvarer kunstig høye

Kilde: Konkurransetilsynet

Hva vil partiene gjøre?

Høyres løsning er brede, generelle skatteletter. De har lovet 12.000 kroner i skattelette i året til alle som er i jobb.

Frp vil halvere matmomsen på 15 prosent for å få ned prisene

SV ønsker å splitte opp dagligvarekjedene, og vil bare ha momskutt hvis dagligvarekjedene reguleres bedre. 

Et sentralt tiltak for Ap-regjeringen er et oppdrag til Konkurransetilsynet om å prioritere dagligvarebransjen og styrket markedsovervåkingen i bransjen.

Regjeringen er også opptatt av følgende:

• Prioritere tilsynet med prising, samt se på fordelsprogrammene, som mange forbrukere opplever forvirrende. Forbrukertilsynet skal snarest mulig iverksette aktuelle tiltak.

• Stramme inn lovverket for å sikre effektive forhandlinger og god handelsskikk i dagligvarebransjen.

Kun to ganger tidligere er det blitt målt en høyere prisvekst i Norge fra juni til juli.

Kun to ganger tidligere er det blitt målt en høyere prisvekst i Norge fra juni til juli.

Kasper Holgersen

Skrur opp prisene

Konkurransen i dagligvaremarkedet er et aktuelt tema. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) er blant dem som krever svar på hvorfor matprisene stiger så kraftig.

Norgesgruppen, Coop og Rema-eier Reitan Retail hadde møter med statsråden mandag. Også nettbutikken Oda, samt leverandørene Orkla og Nortura, måtte inn på teppet.

Myrseth er tydelig på at hun finner den høye prisveksten i dagligvarebransjen uakseptabel, og at det er bakgrunnen for at aktørene på nytt kalles inn på teppet.

– Vi har jobbet med dette siden 2021, og det kommer vi også til å fortsette å prioritere. Men det er et sammensatt bilde. Det er ingen quick fix på dette problemet, sier Myrseth til FriFagbevegelse.

Kilder: Den harmoniserte konsumprisindeksen hos Eurostat, Statistisk sentralbyrå (SSB), regjeringen, Konkurransetilsynet og Dagens Næringsliv. 

Warning