Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

To av tre spurte svarer at de ikke eller i liten grad har merket noe til reallønnsveksten, ifølge en fersk undersøkelse fra Kantar på vegne av Sparebank1 Østlandet.

1.335 personer er blitt intervjuet. 

Reallønnsvekst er det samme som at økningen i lønna er større enn prisveksten. Det er personer i alderen 30 til 44 år som i minst grad har merket at de har fått mer å rutte med. 

– Det er et velkjent fenomen, ikke bare i Norge, men også i andre land, at folk ikke merker at lønningene stiger mer enn prisene. Dyrtida handler om nivå og ikke bare vekst. Folks opplevelse er at det fremdeles er dyrt, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

To år med reallønnsvekst

Til tross for at 63 prosent sier at de ikke eller i liten grad har fått bedre råd, viser tallene det stikk motsatte.

I 2024 fikk folk flest en reallønnsvekst på 2,4 prosent. Det er den største veksten i reallønna siden 2012, ifølge det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Også i år ser det lovende ut. Rammen for hele lønnsoppgjøret betyr at ansatte i gjennomsnitt får en lønnsvekst på 4,4 prosent i år. 

Med en prisvekst på 2,7 prosent og en lønnsvekst på 4,4 prosent, betyr det at lønningene vil stige 1,7 prosent mer enn det prisene vil gjøre.

Lavtlønte har mindre igjen

Selv med to sterke lønnsoppgjør i 2024 og 2025, har lavtlønte en mer anstrengt økonomi.

– Folk med de laveste inntektene, har også hatt den høyeste prisveksten på sine varer, sier han.

– Personene det gjelder synes fremdeles nødvendighetsvarer som mat og strøm er dyrt. Veksten oppleves da ikke å være til stede, selv om tallene i gjennomsnitt er det, sier Bjørnstad.

I undersøkelsen blir også økte matvarepriser oppgitt som den største økonomiske bekymringen det kommende året.

Dyster lesning

Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer med det samme.

I perioden 2013 til 2022 har de regnet ut den gjennomsnittlige prisveksten på alle varer for folk med de laveste og de høyeste lønningene.

Dette ble resultatet:

• Prisene økte med nesten 27 prosent for folk med de laveste lønningene.

• Prisene økte med 25 prosent for folk med de høyeste lønningene.

– De som har dårligst råd, eier sjelden egen bolig. De har imidlertid fått en kraftig vekst i leieprisene. Presset på økonomien blir stort når nødvendighetsvarene har steget i pris og leiekostnadene fortsetter å øke, sier Bjørnstad.

Ifølge privatøkonom Elisabeth Landsverk i Sparebank 1 Østlandet er det flere grunner til at mange ikke føler de har hatt noen særlig reallønnsvekst. 

– Over tid har det vært høy prisvekst, og det gjør nok at folk har en følelse av at alt er blitt dyrere, sier Landsverk.

– Forbrukerne er også påvirket av hva de leser i mediene, og det har vært skrevet mye om uroligheter i verdensøkonomien, utsatte rentekutt her hjemme og høy prisvekst, legger hun til.

– Folk med de laveste inntektene, har også hatt den høyeste prisveksten på sine varer, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Jan-Erik Østlie

Krevende renteutgifter

I Kantar-undersøkelsen har folk følgende forventninger til styringsrenta:

• 34 prosent tror styringsrenta blir satt ned én gang i år

• 13 prosent har troa på to rentenedsettelser

• 37 prosent tror ikke på rentekutt i løpet av året

• De som tror på rentekutt, har mer positive forventninger til framtida

LOs Roger Bjørnstad svarer «ja» på spørsmål om folk opplever at økte renteutgifter spiser opp den lille forbedringen i reallønna. 

Styringsrenta har vært på 4,5 prosent siden desember 2023.

– Renteutgiftene er fortsatt høye, og den økte kjøpekrafta har ikke vært god nok til å veie opp for at kostnadene har kommet opp på et høyt nivå, sier LOs sjeføkonom. 

Trenger et pusterom

Bjørnstad sier han har stor forståelse for at folk i undersøkelsen har lav tillit til Norges Banks varslede rentekutt.

37 prosent tror ikke på et rentekutt i løpet av året.

– Jeg deler til en viss grad den samme skepsisen, sier han.

– Rentekuttet som Norges Bank antydet ville komme i mars, ble avlyst. Folk opplever også at begrunnelsen for hvorfor ikke renta kuttes eller hvorfor den måtte økes, stadig har endret seg. Man vet ikke hva man skal stole på, mener Bjørnstad.

LOs sjeføkonom mener det er grunnlag for å sette ned renta. Han hevder at høy rente har vært en stor byrde, som er kommet på toppen av høy inflasjon.

– Inflasjonen vi har i Norge, har kommet fra utlandet, og Norges Bank har ingen virkemidler til å gjøre noe med det. Effekten er bare at den lager en dobbel byrde av dyrtiden for folk her hjemme, sier han.

Privatøkonom Elisabeth Landsverk synes ikke det er rart at mange har lite tro på rentekutt.

– Sentralbanken har ved tidligere anledninger antydet rentekutt som ikke har blitt noe av. Nå kan toll og handelskrig føre til ytterligere usikkerhet, sier hun.

– I mediene får folk med seg at verden er urolig og mer uforutsigbar enn før, og det kan dermed bidra til at folk er mer avventende til om det kommer et rentekutt, sier Landsverk.