Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent i 2024. Det er den største veksten i reallønna siden 2012.

Tallene legges fram fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Ferske lønnstall

Folk flest fikk altså bedre råd i 2024. Det går fram av ferske lønnstall som ble lagt fram fredag.

I disse tallene er ikke renteøkning tatt med. TBU har bare sett på priser og lønninger.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en økning i lønna som er større enn prisveksten.  

Faktum de siste årene er at arbeidstakerne har hatt en reallønnsnedgang. Det har vært en gjenganger i flere år at prisene har steget mer enn lønningene.

Årets lønnsoppgjør

Det var knyttet stor spenning til tallene som ble lagt fram av TBU-leder Geir Axelsen fredag.

De legger grunnlaget for vårens lønnsoppgjør og hvor store lønnstillegg hver enkelt skal få.

Fristen for å bli enige i årets lønnsoppgjør er 2. april.

Aktuelt: Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige

En viktig usikkerhet knyttet til årets tall er statsoppgjøret. Oppgjøret for 2024 er nemlig fortsatt ikke utbetalt til alle.

De statsansatte i Unio og Akademikerne streiket i fjor, og heller ikke LO Stat godtok oppgjøret. Alle disse tre oppgjørene havnet i lønnsnemnd. Lønnsnemndas avgjørelse kom ikke før 20. november.

TBU har anslått lønnsveksten for staten på bakgrunn av lønnsnemndenes kjennelse.

– Det vi har gjort er å ta utgangspunkt i opptjent lønn, ikke utbetalt lønn, så da har vi endt opp med en lønnsvekst på 5,4 prosent, sier utvalgsleder Geir Axelsen til FriFagbevegelse.

Det er to kommentarer til dette tallet. Hvis det ikke hadde vært streik staten i fjor, ville lønnsveksten i denne sektoren vært 0,2 prosent høyere. Dessuten er lønnsveksten i Forsvaret mye høyere enn resten. Hvis en ikke regner med forsvaret ville lønnsveksten i staten vært på 4,9 prosent.

Fjorårets tall

Fasiten for 2024 er slik:

• Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene, økte med mellom 1,7 og 2,5 prosent.

• Prisveksten i fjor var på 3,1 prosent.

• Gjennomsnittslønna steg med 5,3 prosent. Den økonomiske rammen for frontfaget ble anslått til 5,2 prosent, så anslaget traff ganske bra.

Lønnsvinnerne

Årets lønsnvinnere er de som arbeider på Verkstedsoverenskomsten. De hadde i fjor en lønnsvekst på 6,1 prosent. 0,9 prosent av dette knytter seg opp til deet utvalget kaller uregelmessige tillegg.

Dette er nattarbeid og overtidsbetaling som spesielt innen leverandørindustrien har vært med på gi høy lønnsvekst. Så når industriarbeiderne i gjennomsnitthar fått 5,6 prosent i lønnsvekst, og verkstedindustrien ligger høyt over, er det noen som ligger klart under. De øvrige industriarbeiderne har bare fått en lønnsvekst på 4,9 prosent.

Det er også registrert en lavere vekst for industrifunksjonærene. De hadde en lønnsvekst på 4,9 prosent. Forklaringen på at industrifunksjonærene har hatt en svakere lønnsutvikling enn arbeiderne, er at funksjonærene i 2022 og 2023 har nytt godt av store bonusutbetalinger. Bonusene som har blitt utbetalt i år har ikke vært så høye som tidligere år.

Offentlig sektor

I kommunesektoren og helseforetakene ligger lønnsveksten temmelig lik med den økonomiske rammen for frontfaget. Det er to små avvik. Det ene er undervisningspersonell som har hatt lønnsvekst på 5,6 prosent. Det andre er innen helseforetakene som også har hatt en lønnsvekst på 5,6 prosent. Her er imidlertid forklaringen at andelen med legeårsverk har økt. Legene er blant de best betalte, derfor går gjennomsnittslønna opp når det blir flere leger på sykehusene.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Så mye øker prisene

Prisene i Norge kommer til å øke med 2,5 prosent i år, ifølge TBU.

– Anslaget er usikkert. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspolitikken, opplyser utvalget i en pressemelding.

I fjor anslo utvalget at prisveksten i 2024 kom til å bli 4,1 prosent. Det var helt feil. Prisveksten endte opp på 3,1 prosent.

Axelsen forklarer til FriFagbevegelse at det også i fjor var stor usikkerhet til anslaget, og er enig i at usikkerheten i år ikke er mindre.

Til sammenligning har Norges Bank anslått prisveksten til 2,6 prosent, mens SSB har anslått 2,7 prosent, ifølge E24.

Mer til bedriftene

TBU offentliggjør også en oversikt over hvordan forholdet mellom arbeid og kapital i industrien utvikler seg. Dette kalles lønnsandelen av faktorinntekt. Grovt sett kan en si at det er en oversikt over hvor mye av verdiskapingen som går til eierne og hvor mye som går til de ansatte.

Lønnsandelen er historiske lav. Andelen av verdiskapingen som går til de ansatte er på 72,2 prosent. Det historiske gjennomsnittet fra 1971 og til i dag har lønsnandelen vært på 81 prosent. De siste 20 årene har gjennomsnittet vært på 79 prosent. En mager trøst er det at andelen gikk opp fra i fjor. Da var lønnsandelen på 71,0 prosent.

Kroner og øre

I 2025 er det et mellomoppgjør, og da skal det bare forhandles om kroner og øre.

Det vil si at det kun er lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.

Årets lønnsoppgjør starter med at LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars.