Sykefravær
LO-topp vil sende sjefene på HMS-kurs
Det kan kutte sykefraværet, mener LO-sekretær Frode Engen.
LO-sekretær Frode Engen mener ledere må få samme HMS-opplæring som verneombud. – Det gir lik kompetanse og bedre samarbeid, sier han.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
- LO-topp Frode Engen vil ha bedre HMS-opplæring for ledere for å redusere sykefraværet.
- Engen mener ledere bør ha samme 40-timers HMS-kurs som verneombud.
- Rapport viser at kompetansenivået i bedriftshelsetjenesten er for lavt.
- Tillitsvalgte blir ikke involvert nok i HMS-prosesser, ifølge Engen.
oystein@lomedia.no
– Ledere bør ha samme 40-timers HMS-kurs som verneombud. Da får begge parter lik kompetanse og kan jobbe bedre sammen, sier Engen til Arbeidsmanden.
Et 40-timers HMS-kurs for verneombud er, som hovedregel, en lovpålagt grunnopplæring.
Den skal gi nødvendig kunnskap for å utføre vervet.
Kravene til en mellomleder eller andre ledere er mindre lovregulert, såframt ikke lederen sitter i bedriftens arbeidsmiljøutvalg.
Da skal de ha samme opplæring som verneombud.
Verneombudet skal være en aktiv part i bruken av bedriftshelsetjenesten og sikre at arbeidstakernes interesser blir tatt vare på.
Les også: Lederne ble sendt på kurs. Nå er sykefraværet halvert
Rapport: Lav kompetanse
Bakgrunnen for Frode Engens reaksjon er en fersk følgeevaluering av en tiltakspakke for bedriftshelsetjenesten (BHT).
Evalueringen er gjort av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Rapporten ble lagt fram onsdag, på et frokostseminar hos forskningsstiftelsen Fafo i Oslo.
Tiltakene som Oslo Economics nå har evaluert, ble satt i gang i 2023. Målet var å gjøre ordningen med bedriftshelsetjenesten mer treffsikker og effektiv.
Evalueringen viser at flere virksomheter har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste.
Men:
Den viser også at kompetansenivået fortsatt er for lavt.
Rapporten peker på kompetanse som en utfordring for arbeidsgivere. Engen mener løsningen er klar:
– Ledere må skoleres bedre. Da får vi lavere sykefravær og tryggere arbeidsplasser.
Hva er BHT?
Bedriftshelsetjenesten er en rådgivende tjeneste som skal bistå virksomheter med forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidsgivere i risikoutsatte bransjer er lovpålagt å knytte seg til en godkjent BHT, jf. arbeidsmiljøloven § 3–3 og «bransjeforskriften». Tjenesten skal blant annet:
Kartlegge arbeidsmiljø og vurdere risiko
Foreslå og gjennomføre forebyggende tiltak
Gi opplæring om HMS
Følge opp arbeidstakernes helse når risikovurderinger tilsier det
Bekymret for manglende involvering
Oslo Economics viser til en undersøkelse som Fafo har gjort. Den er gjennomført i 2024 blant 4 700 tillitsvalgte fra LO-forbundene.
Fafo har undersøkt om arbeidsgivere involverer tillitsvalgte sammen med bedriftshelsetjenesten for å iverksette tiltak som følge av kartlegginger, risikovurderinger eller virksomhetens avvikssystem.
53 prosent av respondentene oppgir at de i svært stor eller i ganske stor grad har blitt involvert, mens 20 prosent svarer at de i liten grad har blitt involvert.
Rapportskriverne fra Fafo slår fast at dette antyder at «flere virksomheter i liten grad involverer tillitsvalgte og arbeidstakere i spørsmål som gjelder bruk av bedriftshelsetjenesten.»
Det bekymrer LO-sekretær Frode Engen fra Arbeidsmandsforbundet.
– Tillitsvalgte blir ikke tatt med i HMS-prosesser. Det er alvorlig. Skal vi forebygge sykefravær, må de være med, sier Engen.
Vil ha mer yrkesspesifikk BHT
Rapportskriverne i Oslo Economics peker på mer målrettet og bransjespesifikk formidling og veiledning rettet mot virksomheter.
Det får applaus fra Frode Engen.
– BHT må ha kompetanse tilpasset bransjer. Å jobbe på et industrianlegg eller å jobbe på et sykehus er to vidt forskjellige verdener. Det må tjenesten forstå, sier han.
Evaluering av bedriftshelsetjenesten (BHT)
På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Oslo Economics gjennomført en følgeevaluering for å skaffe erfaringer og se på virkninger av en tiltakspakke for en mer målrettet og effektiv bedriftshelsetjenesteordning. Tiltakene ble satt i gang i 2023, som et resultat av et utviklingsarbeid i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Evalueringsteamets vurdering er at innføringen av tiltakspakken samlet sett har bidratt til positive justeringer av ordningen.
Funnene fra arbeidet antyder at tiltakene har bidratt til at flere virksomheter har knyttet til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.
Samtidig tyder resultatene på at tiltakene i mindre grad har bidratt til økt kompetanse og store endringer i virksomheters bruk av bedriftshelsetjenesten.
Kilde: Rapport fra Oslo Economics.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser