Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I 2025 er det et mellomoppgjør, og da skal det bare forhandles om kroner og øre.

Det vil si at det kun er lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.

Overrekkelse av krav

Tradisjonen tro starter et mellomoppgjør med at LO, som representerer arbeidstakerne, overleverer sine krav til arbeidsgiversiden NHO.

Det er vanlig at LO krever økt kjøpekraft for medlemmene og et løft for de lavtlønte. Økt kjøpekraft betyr at lønningene stiger mer enn prisene i 2025. 

Arbeidstakersida i LO består av forbundsledere og ledelse, og forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt.

Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Den lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

Viktige datoer

Her er noen av de viktigste datoene i årets lønnsoppgjør:

14. februar: Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport. TBU skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

Da unngår partene å bruke tid under forhandlingene på å bli enige om hvordan verden ser ut. Utvalgets foreløpige hovedrapporter er grunnlaget for lønnsoppgjøret.

18. februar: LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret. Det er LOs representantskap som bestemmer hvilke krav LO skal ha i forhandlingene med arbeidsgiverne.

6. mars: NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.  

14. mars: Overrekkelse av krav mellom LO og NHO. Forhandlingene starter etter overrekkelsen og vil pågå fram til tirsdag 18. mars. 

Mandag 31. mars og tirsdag 1. april: Mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene. 

2. april: Da kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklinga er klokka 24.00 natt til onsdag 2. april.

Aktuelt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her

Andre forhandlinger

Alle de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida skal også forhandle om lønnstilleggene på sine områder. Det skjer etter forhandlingene mellom LO og NHO.

Hvis det blir det streik i LO/NHO-oppgjøret, så forskyves også forhandlingsdatoene for resten av lønnsoppgjørene, blant annet i offentlig sektor.

Her er flere viktige datoer:

4. april: Spekter-oppgjøret starter med sentrale forhandlinger, kalt A-delen. Dette er bestemmelser som gjelder for alle virksomhetene. Lokale forhandlinger skjer utover våren.

23.-24. april: Forhandlinger mellom LO og hovedorganisasjonen Virke. Det er foreløpig ikke avtalt noe tidspunkt for mekling.

24. april: Oppstart for forhandlingene i KS-området. 

Siste del av april: Oppgjøret i staten starter med kravoverrekkelse. Forhandlingene har tradisjonelt frist natt til 1. mai.

For de statsansatte er ikke oppgjøret fra 2024 ferdig enda. De lokale forhandlingene har frist i midten av februar, og det er først når de er ferdige at fjorårets oppgjør er avsluttet.

20 juni: TBU kommer sin endelige rapport etter mellomoppgjøret.

Ekspertene spår: Så mye får du i lønn i 2025

Datoer for etterbetaling

Forhandlingene om lønn trekker gjerne ut i tid, men tidspunktet for når forhandlingene er ferdige er ikke avgjørende for når den nye lønna gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.

Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Ergo: Du vil få etterbetalt lønnstillegget ditt fra denne datoen.

Det er i forhandlingene at partene blir enige om når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.

For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.

De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.

I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år.

Slik gikk det sist

Mellomoppgjørene foregår hvert andre år, og sist skjedde det noe helt spesielt.

Ikke en eneste gang siden krigen, da dagens forhandlingssystem ble etablert, hadde det blitt streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO før storstreiken var et faktum i april 2023.

Så, etter tre dager med streik, ble partene enige om en ramme i oppgjøret på 5,2 prosents lønnsvekst.

Alle LO-medlemmer fikk 7,5 kroner i timen, og de lavtlønte fikk tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de hadde lokal forhandlingsrett eller ikke.

Slik gikk det forrige gang:

• Generelt tillegg: 7,50 kr per time, det vil si 14.625 kroner i året.

• Lavlønnstillegg: 3 kroner per time, det vil si 5.850 kroner i året.

• Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kroner per time, det vil si 7.800 kroner.

Dette tillegget gis som et kronetillegg til alle. Årslønna er regnet ut fra et årsverk på 1.950 timer.

Oppgjøret omfatter rundt 185.000 medlemmer i LO-/NHO-bedrifter.

Mye lest: Lærling uten kontrakt? Det kan gi deg krav på høyere lønn