Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

– Dette er et godt oppgjør, med en sosial profil. Det hører til sjeldenhetene med så høye generelle tillegg som 5 kroner i et mellomoppgjør.

Det var LO-leder Peggy Hessen Følsviks kommentar, etter at det var blitt enighet med NHO etter bare sju timers mekling.

LO hadde varslet at nesten 25.000 fagorganiserte skulle bli tatt ut i streik onsdag morgen dersom det ikke ble enighet.

NHO-sjef Ole-Erik Almlid sier at de strakte seg langt for å unngå konflikt, etter at oppgjøret for to år siden endte i streik.

– Vi trengte ikke en streik nå, sier Almlid.

Så mye øker lønna

Resultatet av den rekordraske meklingen er altså at alle får fem kroner i økt timelønn.

Det blir 9.750 kroner i økt årslønn.

Seinere i år starter de lokale lønnsforhandlingene, som kan gi ytterligere lønnstillegg. Det vil variere hva en får i de lokale forhandlingene, men til sammen er det satt en ramme for hele oppgjøret på 4,4 prosent.

Det betyr at ansatte i gjennomsnitt får en lønnsvekst på 4,4 prosent i år. Men det vil være noen forskjeller mellom bedrifter og yrkesgrupper.

Med en prisvekst på 2,7 prosent og lønnsvekst på 4,4 prosent, gir det en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

– De aller fleste vil få reallønnsvekst med dette oppgjøret, var Følsvik og Almlid enige om.

– Våre medlemmer lever av kroner og øre og ikke prosenter, poengterte LO-lederen. Hun håper og tror at oppgjøret vil bli godt mottatt blant LOs medlemmer.

Det er LOs representantskap 29. april som formelt godkjenner oppgjøret.

NHO-sjefen var fornøyd med at en stor del av ramma skal gis lokalt, og vedgikk at dette var det punktet det var mest diskusjon om under meklingen.

– Vi var opptatt av at bedriftene bevarer konkurranseevnen, samtidig som vi unngikk konflikt. Når mer skal komme i de lokale forhandlingene, gir det større fleksibilitet, sa Almlid.

Mer til lavtlønte

Også ved årets oppgjør har LO lagt vekt på å få løftet de lavtlønte. Resultatet denne gangen er to kroner ekstra per time til disse gruppene.

Det betyr ytterligere 3900 kroner i økt årslønn for dem som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Forutsetningen at du jobber i en bedrift med en tariffavtale som omfattes av dette lønnsoppgjøret.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 606.626 kroner.

Totalt vil de fleste lavtlønte dermed få 13.650 kroner mer i årslønn.

Uten lokal lønn

En mindre gruppe av lavtlønte vil få ytterligere to kroner ekstra i timen. Dette er ansatte i fem grupper som ikke forhandler lønn lokalt, de såkalte normallønnsoverenskomstene.

Disse vil altså få enda 3900 kroner mer økt årslønn nå.

Totalt vil ansatte i disse fem gruppene få 17.550 kroner mer økt årslønn nå. De gruppene dette gjelder er teko, vektere, vaskerier og renserier, fritids- og aktivitetsavtalen samt renhold.

Utjevne forskjeller?

Fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent fra det historiske snittet på 81 prosent. Det betyr at eierne har forsynt seg av en større andel av verdiene som skapes i bedriften. LO-leder Peggy Hessen Følsvik kan ikke si noe om årets oppgjør vil bidra til å øke de ansattes lønnsandel.

– Det er for tidlig å si, det er så mange faktorer som spiller inn, som produktivitet, inflasjon og geopolitiske forhold.

Den urolige verdenssituasjonen har dannet et alvorlig bakteppe bak årets oppgjør.

– Det er viktig å vise at partssamarbeidet er slitesterkt også i vanskelige tider, sier Almlid.

Rettelse, 1.4.25:

I den første versjonen av saken var lønnsøkning i kroner per time riktig oppgitt. Men vi gjorde feil da vi regnet om til årslønn. I artikkelen sto det at lavtlønte på 25 overenskomster får 12.650 kroner mer per år. Det riktige skal være 13.650 kroner per år.

Det sto også at ansatte på ytterligere fem overenskomster får 15.550 kroner mer per år. Det riktige skal være 17.550 kroner.

Vi beklager!