Håvard Sæbø
Møte med Kjersti Stenseng:
– Rett fra hjertet, jeg har drømmejobben nå
Kjersti Stenseng trodde hun var ferdig i politikken. Helt til hun skjønte hvor mye hun hadde lengtet etter den.
Saken oppsummert
anne.siri@lomedia.no
Lille Kjersti med pinnkort hår og hjemmesydde klær var så glad i være på kommunehuset, at søsteren kalte henne for kommunist.
Kjersti fikk hjelpe til å servere i kantina og bli med vaktmesteren på oppdrag.
Men kommunehuset på Vinstra i Gudbrandsdalen var langt fra besatt av kommunister. For der på huset var Gunnar Tore Stenseng høvdingen.
Han var ordfører for Arbeiderpartiet i Nord-Fron kommune i ett strekk fra 1984 til 2007.
Og det var Gunnar Tore Stenseng som smittet datteren med politikk.
Kjersti Stenseng
Alder: 51 år
Aktuell som: Arbeids- og inkluderingsminister for Arbeiderpartiet siden september.
Hva ler du høyt av?
Jeg ler av drøye ting hele tiden.
Hva gråt du av sist?
Jeg er ekstremt lettrørt og gråter ofte av både hyggelige og triste ting. Jeg felte noen tårer da vi i høst takket av Mette Nord på Fagforbundets landsmøtemiddag.
Hva drømmer du om?
Å bli bestemor en gang frem i tid. Null press på barna mine!
Spontane spørsmål
– Alle jeg møter, er viktige, og det forventes at en statsråd svarer ordentlig, sier hun.
Kjersti Stensengs dyprøde bluse gjør opprør mot den høstgrå morgenen.
I møterommet hos departementet forbereder hun sesongens aller første spontanspørretime. Snart skal en svart bil plukke henne opp og kjøre henne den korte veien ned til Stortinget.
To statsråder må svare på spørsmål de ikke kjenner på forhånd. Denne dagen er det Stenseng og justisminister Astri Aas-Hansen som skal til pers.
Fiskerpensjon, barnetrygd, sosialstønad, uføretrygd, innleieregler. Ordene flyr gjennom lufta i møterommet.
Hvordan få flere av dem som står utenfor, inn i arbeid? Hva med alle dem som har «hull» i CV-en? Hva skal Stenseng svare?
Kollegene antar mulige scenarioer, mens tidligere arbeidsministre titter ned på dem fra portrettbildene på veggen.
Barnebarna våre
– Min far sa at det viktigste er å jobbe. Som jentunge syntes jeg det var en rar ting å si når han selv hadde barn, forteller hun.
Satte han virkelig arbeidet høyere enn de tre døtrene sine?
Senere skjønte hun at han snakket om bidraget til fellesskapets sikkerhetsnett. Til fødselspengene, pensjonene, helsetjenestene. Yte etter evne, få etter behov.
– Hva er du mest opptatt av nå?
– Skal jeg si én ting, så er det flere i jobb, færre på trygd. Min store bekymring er de økende utgiftene fra utbetalinger av uføretrygd og dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
– Vi som samfunn har ikke råd. Jeg er opptatt av at velferdsstaten skal bestå for våre barnebarn, sier Stenseng.
Matpause på Dovrefjell i 1976 eller 1977. Lille Kjersti og mamma.
Privat
Lengselen
«Kjersti, så dårlig du er». Tanken slår henne fortsatt når hun skal prestere, selv om den forsvinner like fort som den kom.
Det hjelper å ha stått i politiske stormer og tippet 50. Likevel bruker hun uendelig mye tid på forberedelse.
En som står henne nær, sier at ingen detalj er for liten, ikke noe er for stort, for henne.
I fjor bestemte hun seg for å gi slipp som Arbeiderpartiets partisekretær. I ti år hadde hun ledet den daglige driften av partiet, organisert, bygd organisasjon.
Hun forberedte seg på å gå av på partiets landsmøte i april i år. Men da Senterpartiet forlot Arbeiderpartiet alene i regjering i februar, trengte statsministeren flere statsråder.
Stenseng rakk knapt å reflektere over sin egen karrierevei før hun takket ja til å bli kommunal- og distriktsminister.
Og idet hun trodde hun var ferdig med politikken, kjente hun hvor mye hun faktisk lengtet etter den.
Den viktigste posten
– Å bli statsråd var en aha-opplevelse. Jeg var selvfølgelig ikke lei! Jeg synes det er deilig å ta med meg papirbunken hjem, fordype meg, lære. Grue meg litt foran debatter, glede meg til å stå på talerstolen.
Hun forteller at hun hadde mange planer for boligpolitikken.
Drøye halvåret senere ble hun spurt om å bli arbeidsminister, og da var det sånn, oi, skulle hun alt slutte i kommunal?
– Men hva er vel egentlig viktigere enn posten som arbeidsminister i en Arbeiderpartiet-regjering? Rett fra hjertet, jeg har drømmejobben nå, sier Stenseng.
Kos med knekkebrød
I stortingskantinen puster hun lettet ut etter den spontane spørretimen. Hun måtte forsvare noen upopulære kuttforslag i statsbudsjettet.
Justisminister Astri Aas-Hansen sveiper bortom bordet med stort smil, en bekreftende klem og kommentaren «du var så blid og vakker og ven», før hun fyker videre.
Statssekretær Edvin Søvik byr på en skål fersk sushi.
Stenseng takker pent nei og lirker isteden to knekkebrød med svett hvitost ut av en liten plastpose.
– Disse har jeg alltid i veska, sier hun.
Knekkebrød til frokost og middag. Hun lager sjeldent middag.
– Hva med mannen din, da, lager han mat?
– Ja, men han er så glad i sånn wok med scampi og det er det verste jeg vet.
Hun ler.
Alltid tre knekkebrød med hvitost i veska. Statssekretær Edvin Søvik får spise sin rå fisk i fred.
Håvard Sæbø
Kjærlighet på Gålå
Mannen er Tom Tvedt, en høyreist og utadvendt vestlending som både har vært ordfører, og president i Norges idrettsforbund. Nå leder han Norsk forbund for utviklingshemmede.
De giftet seg på Gålå i fjor sommer, der de bor.
Selv ledet Stenseng Peer Gynt-spelet på Gålå i mange år.
– Tom sier sånn, «se, Kjersti, se, Jotunheimen!» «Ja, jeg har sett det i 50 år», svarer jeg da, forteller hun, og himler litt med øynene.
Hun kan fleipe med ektemannens svulstige kommentarer, men hennes egen kjærlighet til dalføret er likevel evig.
Å sette seg i bilen i Oslo en fredag ettermiddag og se barndommens landskap åpne seg.
Å vite at i helga skal hun strikke en avansert genser, lese en Roy Jacobsen-roman, bake boller og være med familien.
Gålåvatnet en varm sommerdag. Skitur i gnistrende snø. Med alt dette kjenner hun at hun lever.
Med døtrene på Gålå, der Kjersti bor. Dagen før bryllupet med Tom Tvedt.
Privat
Sint på datteren
Håndball eller fotball fantes ikke i Kjerstis liv, hun var et møtebarn. I Sanitetsforeningen med moren og bestemoren, i politikken med faren.
Gunnar Tore Stenseng døde i sommer, etter å ha vært syk en tid. Hun savner de politiske diskusjonene.
Han ble mer radikal på sine eldre dager, forteller hun.
En gang truet han med å stemme SV. Han var gamlesorten ordfører som slo i bordet og mente at ting bare måtte fikses.
– Han var mye sint på meg da jeg var partisekretær. Han var vant til å sitte med rent flertall og over 50 prosent av oppslutningen, mens jeg måtte forsvare dårlige målinger.
Høsten 2017 tapte Arbeiderpartiet stortingsvalget og varslene om seksuell trakassering begynte å renne inn.
Beskyldningene haglet i alle retninger i partiet, Stenseng sto midt i dramatikken, hun måtte håndtere mye av det og også tåle sterk kritikk.
Hun sov ikke om nettene da det sto på som verst.
Kjersti til seters med faren og en av døtrene.
Privat
Comebacket
Alle varslene mot Trond Giske gjorde at han trakk seg som nestleder. I høst er han tilbake på Stortinget.
– En del misliker comebacket. Hva tenker du om det?
– Trøndelag Ap har nominert Trond, og han er velkommen tilbake. For partiet tok det lang tid å komme seg, og det handler ikke bare om han, men om hele Metoo.
– Det skapte konflikter og sår. Nå opplever jeg det i stor grad som historie. Mange har lært mye, sier Stenseng.
– Har du selv fått noen arr?
– Jeg tror de fleste har arr etter et langt liv. Nå som jeg har fått de enkelte episodene på avstand, er jeg først og fremst takknemlig for å ha fått lov til å være partisekretær alle disse årene.
Stemmene rundt deg
De siste årene som partisekretær brukte hun mye tid på å motivere andre til å si ja til posisjoner. Gi folk trygghet, men også være ærlig om at politikken er tøff.
– Jeg er opptatt av å bryte strukturer. Som likestilt parti har vi kommet langt, men vi har også en mannstung tradisjon.
– Fortsatt er kvinner med å bryte mønstre nettopp i kraft av å være kvinner. Fordelingen 50/50 prosent kvinner og menn er én ting, men det handler også om hvem som blir tatt inn og lyttet til, og hvilke stemmer du hører rundt deg, sier hun.
– Du har selv mye makt?
– Ja. Og jeg er litt uformell som person, derfor må jeg være forsiktig med å undervurdere påvirkningen jeg har på andre, sier hun.
Håvard Sæbø
Stille krav
Hun forteller om sitt rause forhold til eksmannen, de fortsatte å reise på ferier sammen med ungene også etter at hun ble sammen med Tom Tvedt.
Den nye mannen har gitt henne to bonsubarn. Lotte, advokaten, Thomas, musikeren. Begge to er blinde.
Siden de var små, har de to blitt stilt store krav til.
– De er forbilder som jeg har lært mye av. Ikke minst at vi må behandle mennesker med funksjonsnedsettelser som enkeltindivider, og ikke som gruppe.
– Fordommene der ute er mange.
Ansatte som krever en form form for tilrettelegging er viktige for arbeidsministeren, nå som hun skal få flere ut i jobb.
– Selv har du fortsatt ikke «ordfører» på din egen CV. Hva skal du gjøre med det?
– Det er litt gøy at du spør, for det er jo ikke for sent.
Mønsteret er så avansert at hun ikke kan multitaske, bare strikke.
Håvard Sæbø