JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

USA innfører toll

USAs toll mot Norge er på 16 prosent, ifølge næringsministeren

USAs toll mot Norge er på 16 prosent, opplyser næringsministeren. Tidligere har det blitt opplyst at tollen er på 15 prosent.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Jan-Erik Østlie

Saken oppsummert

steinar.schjetne@ntb.no

helge@lomedia.no

– Det er en felles oppfattelse av at vi ikke har helt oversikt. Men at dette kommer til å få konsekvenser for norsk næringsliv og norske bedrifter, er det ingen tvil om, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

Hun kom med oppdaterte anslag for den amerikanske importtollen på et møte med norsk næringsliv torsdag.

Bakteppet er tilsynelatende uoversiktlig og kaotisk og preget av stor usikkerhet om hva som blir det endelige resultatet av president Donald Trumps økte tollsatser.

– Nå som vi har fått de nyeste tallene, betyr det at Norge får 16 prosent toll, sier statsråden.

– Lang liste med unntak

Hun poengterer imidlertid at «det vi trodde i går kveld, er ikke 100 prosent det samme som vi vet nå på morgenen.»

– Det kommer en lang liste med unntak, som jo også kan endre seg. Det er også varslet det kan komme sektorvise tillegg i tiden som kommer, sier hun.

Alle land får en minstesats på 10 prosent som innføres 5. april. Land med handelsoverskudd med USA får også en gjensidighetstoll. Dette utgjør 6 prosent for Norge.

Samlet sett blir det 16 prosent toll mot norske varer fra 9. april.

Trumps tollmurer

Her er de viktigste elementene i Trumps tollmur

Donald Trump kunngjorde onsdag nye og høye tollsatser på import av varer fra hele verden, men med noen unntak.

• USA innfører en «grunntoll» på 10 prosent på varer fra alle land. Den trer i kraft 5. april.

• Blant landene som slipper unna med kun «grunntollen», er Storbritannia, Singapore, Brasil, Australia, Tyrkia, Argentina, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

• I tillegg innføres det «skreddersydd» ekstratoll på varer fra rundt 60 land som Trump kaller «verstingene». Denne skal tre i kraft 9. april.

• Det betyr en tollsats på 20 prosent på varer fra EU, 34 prosent fra Kina og 15 prosent fra Norge.

• For Kina kommer dette i tillegg til en ekstratoll på 20 prosent som Trump innførte tidligere i år, ergo øker tollsatsen til 54 prosent.

• India blir ilagt en ekstratoll på 26 prosent, Sør-Korea 25 prosent og Japan 24 prosent.

Unntak

• Noen varer er unntatt ekstratollen. Det gjelder blant annet kobber, legemidler, avanserte databrikker, tømmer, gull, energi og «visse mineraler».

• Canada og Mexico rammes ikke av de nye tollsatsene. Trump har allerede innført 25 prosents toll på import fra begge land, med en lavere sats på canadisk energi.

• Varer fra Mexico og Canada som omfattes av en frihandelsavtale med USA, er fortsatt unntatt.

• Ekstratollene som er spesifikke for hvert enkelt land, gjelder ikke for sektorer der Trump allerede har økt tollsatsene, som stål og aluminium.

• Cuba, Belarus, Nord-Korea og Russland er ikke underlagt de nye tollsatsene da de allerede er ilagt sanksjoner.

Andre tollsatser

• Torsdag 3. april innfører USA 25 prosents toll på bilimport.

• 12. mars: Trump innfører 25 prosents toll på import av stål og aluminium fra alle land. Fra fredag vil den også gjelde øl på boks og tomme aluminiumsbokser.

• 24. mars: Varsel om 25 prosents toll på varer fra land som importerer venezuelansk olje. Denne skulle tre i kraft 2. april.

Småpakker fra Kina

• Trump har også gitt ordre om at tollfritaket på småpakker fra Kina skal oppheves. Det kan føre til en kraftig nedgang i importen av kinesiske lavprisprodukter fra plattformer som Shein og Temu.

• Fra 2. mai er tollsats på enten 30 prosent av varens verdi eller 25 dollar per vare. 1. juni øker tollen til 50 dollar per vare.

(Kilder: NTB, AFP, Det hvite hus, X)

Verre enn fryktet

Statsråden har hatt tre møter med representanter for norsk næringsliv, organisasjoner og representanter for arbeidslivets organisasjoner. De foreløpig siste møtene fant sted torsdag morgen – bare timer etter at Trump kunngjorde økte tollsatser på nær sagt all import til USA.

Flere økonomer har poengtert at det ikke var uventet at Trump ville innføre høyere tollsatser, men at det han leverte, var verre enn fryktet.

– Situasjonen er aller mest krevende for de bedriftene og arbeidsplassene som er avhengig av denne eksporten og tilgangen til det amerikanske markedet, sier Myrseth.

Selv om konsekvensene for deler av eksportnæringen kan bli dramatiske, er de direkte følgene for norsk økonomi begrenset i første omgang. USA tar imot rundt 8 prosent av den samlede norske eksporten.

Men Trumps toll- og handelspolitikk har og kan få en rekke indirekte virkninger og ringvirkninger som samlet kan ramme hardt.

– Veldig mye av det vi produserer av varer og tjener, er en del av verdikjeder som også europeisk industri er en del av. Mye av det vi produserer, sender vi via EU, får et EU-stempel før det sendes videre. Ergo treffes vi også av det, poengterer statsråden.

Politisk kritikk

Regjeringen har hatt Donald Trumps varslede tollpolitikk øverst på prioriteringslisten siden før det amerikanske valget for å være best mulig forberedt til det som nå er varslet.

Derfor er hun litt usikker på hva opposisjonen på Stortinget er ute etter i sin kritikk av regjeringens arbeid med tollsatsene. Påstanden er blant annet at regjeringen «bare prater».

– Jeg er usikker på hva de ønsker vi skal gjøre i en så usikker situasjon. Næringslivet er på samme stø kurs som regjeringen. Det er den viktigste tilbakemeldingen jeg kan få. Så får Sylvi og Erna mener hva de vil, sier Cecilie Myrseth.

Selv har hun på ingen måte vært arbeidsledig.

– Vi er på jobb for norske arbeidsplasser døgnet rundt. Det er de man må tenke på nå. Ikke oss eller smålige politiske diskusjoner, poengterer hun.

– Ikke gjør det verre

– Det som er viktig for oss, er å sørge for at det ikke kommer handelsavtaler mellom ulike deler av verden, for eksempel mellom EU og USA, som rammer oss på en negativ måte. Så akkurat nå er det Europa som er det aller viktigste for oss, poengterer hun.

Fra norske bedrifter og organisasjoner er beskjeden til statsråden nær unison og klar: norske myndigheter må for all del ikke bidra til å eskalere en internasjonal handelskonflikt.

Derimot må regjeringen gå i forhandlinger med USA og ha tett dialog med EU og Europa for å unngå at Norge også rammes av sikringstiltak og gjengjeldelsestoll.

– Vi er bekymret. Vi frakter så å si halvparten av verdens biler på sjøen. Når vi vet hvor store USA er for verdens handel, og at de nå innbyr til en handelskrig … det vil alle tape på, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

– Jeg forstår at både Norge og EU må svare, men vi må også være villige til å forhandle. Man kan si én ting om Trump, men han liker forhandlinger. Og han innbyr ofte til forhandlinger, og den muligheten må vi gripe.

Har slått inn

Litt i skyggen av tollsatsene, har biltollen allerede slått inn, med 25 prosent.

Det får alene store konsekvenser for norsk industri. Det produserer bildeler i Norge. Og det produseres råvarer til bilproduksjon i Norge.

Om de øvrige tollsatsene kommer til å tre i kraft, er neste post.

Hva Donald Trump til enhver tid gjør, er vanskelig å vite. Myrseths mål på vegne av Norge, er å ha en dialog rundt dette. Ambassaden i Washington jobber nå intens press og det er omfattende dialog med EU. Allerede mandag reiser statsminister Jonas Gahr Støre, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, til Brussel for å diskutere veien videre etter toll-sjokket.

Norge har ingen stor direkte eksport til USA – kun åtte prosent. Mens eksporten til EU er langt større.

Norske råvarer inngår i store deler av EUs industrivarer som selges til USA. Norge rammes derfor også indirekte når EU rammes.

Det er problematisk hvis Norge faller utenfor den såkalte tollunionen mellom EU-land.

Ikke bagatelliseres

Leder av næringspolitisk avdeling i LO, Kenneth Sandmo, var blant flere fra LO, næringslivet og landets organisasjoner i møtet med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) torsdag.

Sandmo kan fortelle om en trykket stemning blant delegasjonene som møtte Myrseth. Det merkes også på oppmøtet hvor viktig dette er.

– Statsråden får honnør for å samle alle og ha en så jevn dialog med partene. Det er enighet om at strategien med å ha en tett dialog med EU er det aller viktigste, sier Kenneth Sandmo.

– Selv om eksporten direkte fra Norge til USA kun er åtte prosent av fastlandseksporten, er det snakk om store verdier som går over havet. Det er mange milliarder kroner. For de som rammes av det er dette dramatisk. Her er det bedrifter som kommer til å slite. Og folk vil miste jobben, sier Kenneth Sandmo.

– For de det gjelder er det alvorlig, sier Sandmo.

Svært bekymringsfullt

Statsminister og Ap-leder Jons Gahr Støre var naturlig nok inne på dette i sin tale til Ap-landsmøtet.

– Tollmurer og økonomisk uro truer tryggheten for bedrifter og arbeidsfolk. Og det som truer tryggheten truer også fremtiden, sa han.

Han var klar på at dette vil ramme norske bedrifter direkte, arbeidsplasser kan bli rammet og produkter kan bli dyrere – også for norske forbrukere.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, synes også situasjonen er svært bekymringsfull.

– I hele etterkrigstiden har USA vært den fremste garantisten for en liberal og regelbasert verdensorden. Nå øker de tollsatsene like mye som på 1930-tallet. Kanskje starten av det forrige århundre, sier Øystein Dørum til FriFagbevegelse.

– Det betyr at den økonomiske veksten blir lavere både i USA og alle andre land. Med hvor mye, avhenger av hvordan andre land svarer opp. Skjer det med samme mynt, blir det dramatisk, sier Øystein Dørum.

– Trump har startet en handelskrig. Tar andre opp hansken eller gjør noe mot tredje land igjen, har dette potensialet til å skape en nedtur i den globale økonomien, sier Øystein Dørum.

Warning
Annonse
Annonse