Nybø undertegnet frihandelsavtalen med Storbritannia
Frihandelsavtalen med Storbritannia er endelig undertegnet. Den trer i kraft så fort det britiske parlamentet har gjort sitt.
En snau måned etter at statsminister Erna Solberg og næringsminister Iselin Nybø fikk et gjennombrudd i frihandelsforhandlingene med britene, er avtalen undertegnet. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den meget omfattende avtalen med britene er avgjørende for store deler av norsk næringsliv etter brexit – men er viktig også for folk flest, mener næringsminister Iselin Nybø (V). Hun var torsdag i London og undertegnet den historiske frihandelsavtalen med Storbritannia på vegne av Norge – et snaut år etter at forhandlingene med britene startet.
– Storbritannia er vår viktigste handelspartner etter EU. Den sikrer norske bedrifter like eller bedre konkurransevilkår når de skal opp mot bedrifter fra EU i det britiske markedet, sier Nybø til NTB.
Seremonien fant sted i Old Admiralty Building i Whitehall sammen med Efta/EØS-landene Island og Liechtenstein. Viseminister Ranil Jayawardena for internasjonal handel representerer Storbritannia, mens utenriksministrene Gudlaugur Thór Thórdarson og Dominique Hasler undertegnet for Island og Liechtenstein.
Handel for 240 milliarder
Uten avtalen ville toll på britisk import fra Norge og Island ha økt med anslagsvis 65 millioner pund – nesten 800 millioner norske kroner etter dagens kurs – ifølge Jayawardena. Han anslår at avtalen sikrer tollfri handel for over 240 milliarder kroner, framgår det av en pressemelding i anledning undertegningen.
– Jeg ser fram til å sluttføre en omfattende handelsavtale for varer og tjenester med våre langvarige partnere Norge, Island og Liechtenstein, som kan tre i kraft i løpet av 2021, sier han.
Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I fjor eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia. Det tilsvarer 22 prosent av all norsk eksport. I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner.
Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
Analyse: Norge har et større handlingsrom til å utfordre EU oftere, mener tidligere sjeføkonom i LO
EØS-avtalen bedre
Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.
Avtalen som ble undertegnet torsdag, er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noen gang har inngått etter EØS-avtalen. Den sikrer norske virksomheter, ifølge Nybø, like gode eller bedre vilkår enn konkurrentene fra EU.
– Samtidig er det viktig å understreke at avtalen ikke fullt ut erstatter ut den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Vi mister den dynamiske utviklingen av felles regelverk som kjennetegner EØS-avtalen. Når det oppstår nye handelshindre i fremtiden, må vi løse dem i løpende dialog med Storbritannia, sier Nybø.
Stortinget rakk å banke den gjennom før sommerferien. Når Storbritannia har sluttført sin prosess, kan avtalen tre i kraft. Det skjer neppe før etter sommeren.
Forhandlingene med Storbritannia
* 31. januar 2020: Storbritannia går ut av EU. En overgangsperiode på elleve måneder begynner.
* Februar 2020: Norge, Island og Liechtenstein bestemmer seg for å forhandle samlet.
* 10. mars 2020: Næringsminister Iselin Nybø (V) holder en første telefonsamtale med sin motpart Conor Burns i det britiske handelsdepartementet for å forberede de kommende forhandlingene.
* 7. mai 2020: Forhandlingsdelegasjonene holder et oppstartsmøte.
* 16. juli 2020: Regjeringen offentliggjør Norges overordnede forhandlingsmål.
* August 2020: Formelle tekstbaserte forhandlinger starter.
* 9. oktober 2020: Norges interne frist for å legge avtalen fram i tide til at Stortinget får samtykket til den før nyttår. Fristen nås ikke.
* 20. november 2020: En midlertidig avtale for varehandel legges fram.
* 24. desember 2020: Storbritannia og EU når enighet i forhandlingene om en ny frihandelsavtale.
* 31. desember 2020: Overgangsordningene etter brexit utløper. Den midlertidige vareavtalen trer i kraft.
* 4. juni 2021: Den nye frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Norge, Island og Liechtenstein legges fram.
* 17. juni 2021: Stortinget samtykker til avtalen. SV, MDG og Rødt stemmer for å utsette saken.
* 8. juli 2021: Frihandelsavtalen undertegnes i London.
Flere saker
Forhandlingene med Storbritannia
* 31. januar 2020: Storbritannia går ut av EU. En overgangsperiode på elleve måneder begynner.
* Februar 2020: Norge, Island og Liechtenstein bestemmer seg for å forhandle samlet.
* 10. mars 2020: Næringsminister Iselin Nybø (V) holder en første telefonsamtale med sin motpart Conor Burns i det britiske handelsdepartementet for å forberede de kommende forhandlingene.
* 7. mai 2020: Forhandlingsdelegasjonene holder et oppstartsmøte.
* 16. juli 2020: Regjeringen offentliggjør Norges overordnede forhandlingsmål.
* August 2020: Formelle tekstbaserte forhandlinger starter.
* 9. oktober 2020: Norges interne frist for å legge avtalen fram i tide til at Stortinget får samtykket til den før nyttår. Fristen nås ikke.
* 20. november 2020: En midlertidig avtale for varehandel legges fram.
* 24. desember 2020: Storbritannia og EU når enighet i forhandlingene om en ny frihandelsavtale.
* 31. desember 2020: Overgangsordningene etter brexit utløper. Den midlertidige vareavtalen trer i kraft.
* 4. juni 2021: Den nye frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Norge, Island og Liechtenstein legges fram.
* 17. juni 2021: Stortinget samtykker til avtalen. SV, MDG og Rødt stemmer for å utsette saken.
* 8. juli 2021: Frihandelsavtalen undertegnes i London.