Pensjonsstriden i LO: Fellesforbundet sier «nei» til reform av AFP
Fellesforbundets landsmøte avviste forslaget som LO og NHO har vært enige om.
Landsmøte avviste forslaget som LO og NHO har vært enige om. (Arkivbilde)
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Et overveldende flertall i Fellesforbundet avviste forslaget om reformert AFP.
Da avstemningsresultatet var klart, brøyt det ut jubel i salen.
Det var 323 som stemte nei til forslaget, som LO og NHO ble enige om i 2018, og 149 som stemte for å fortsette prosessen.
AFP står for avtalefestet pensjon, og er en tilleggspensjon for de som jobber i bedrifter med tariffavtale. En får AFP-pensjon hvis en har jobbet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før en fyller 62 år.
Fellesforbundet er det nest største forbundet i LO, og representerer mer enn 160.000 medlemmer.
Mulig å tette hull
Denne avstemningen føyde seg inn i rekka av vedtak der forbundsledelsen og LO-ledelsen ble nedstemt på landsmøtet.
Vedtakets konklusjon er reine ord for pengene: «Landsmøtet i Fellesforbundet avviser LOs forslag til reformert AFP.»
Bakgrunn: Dette er LO og Fellesforbundet uenige om
Forbundsvist oppgjør
Begrunnelsen er at det er mulig å tette hullene i dagens AFP-ordning:
«Dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk. Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksiterende ordning. Dette vil sørge for at flere vil kunne få AFP i fremtiden, og at færre vil falle utenfor. Fellesforbundet mener slike forbedringer kan innføres også i forbundsvise oppgjør.», heter det i vedtaket.
Stående applaus
Det var nyvalgt forbundssekretær Steffen Høiland som fremmet forslaget som fikk flertall. Stemningen i salen var tydelig da han fikk stående applaus, «slik at også LO-ledelsen i øverste etasje i Folkets Hus kunne høre».
Vedtaket betyr også at Fellesforbundet overkjører LO kongressens vedtak om at neste års tariffoppgjør skal bli et samordnet oppgjør.
En sak som har vært mye diskutert er spørsmålet om uføre skal med i AFP-ordningen. Det opprinnelige forslaget inneholdt formuleringer om at også uføre må med. Men det endelig vedtaket inneholder ingen slike formuleringer.
Ekstremt tydelig
- Landsmøtet har med et solid flertall vært ekstremt tydelig på at reformert AFP skal legges i skuffen. Vi vet hva vi har, og vi vet ikke hva vi ville ha fått, sa Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, da han møtte pressen etter at landsmøtet var over.
Eggum sa at forbundet nå heller vil bruke mulighetene til å flikke på dagens ordning, og tette de hullene som gjør at det er stor usikkerhet på om du kan oppnå den AFP-en.
Inntektspolitisk utvalg
LOs nestleder Steinar Krogstad, som har vært LO-ledelsens mann i AFP-spørsmålet tar vedtaket med stor ro.
– Dette betyr at vi kan starte arbeidet i LOs inntektspolitiske utvalg om hvordan vi skal løse AFP i neste års tariffoppgjør.
Krogstad avviser at det har vært et forslag om reformert AFP.
– Men nå legger vi dagens AFP-ordning til grunn for vårt videre arbeid, og skal tette hullene i denne.
Mindre konkret
Han mener at det er lettere å forholde seg til dette vedtaket enn det Fellesforbundets representantskap hadde innstilt på.
– Dette vedtaket er mindre konkret, sier han til FriFagbevegelse.
Null eller full AFP
Han mener også at vedtaket ikke setter en stopper for å gjøre om AFP til en opptjeningsordning. En opptjeningsordning er en ordning der en tjener opp rettigheter til pensjon etter hvor mange år enn har arbeidet i en AFP-bedrift.
I dag er det full AFP eller null AFP. Dette kalles en kvalifiseringsordning.
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobbet de siste sju av ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.
Flere saker
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobbet de siste sju av ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.