Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fredag benyttet LO-leder Peggy Hessen Følsvik sin hilsningstale til Fellesforbundets landsmøte til et kontant forsvar for LO-ledelsens forslag til reformert AFP.

I dag, mandag, var det forbundssekretær Christian Justnes som innledet om spørsmålet og fremmet forbundets forslag om pensjonspolitisk uttalelse.

Her kan du lese om forskjellene i hva LO mener og hva som ligger i Fellesforbundets forslag:

Beholde dagens ordning

Fellesforbundet mener:

Landsmøtet erkjenner at det er en rekke problemer med dagens ordning, men vi trenger ikke en ny ordning som fjerner det som faktisk er verdifullt i den vi har.

LO mener:

Siden det er relativt få som får ordningen, er dagens ordning politisk sårbar. En borgerlig regjering vil kunne fjerne det statlige bidraget. Da vil AFP-ordningen forvitre.

Bakgrunn: Disse skal bestemme hva Fellesforbundet skal mene om AFP

Opptjeningstid

Fellesforbundet mener:

Landsmøtet mener at full AFP-opptjening må kunne oppnås ved en opptjeningstid på mellom 20 og 30 år i AFP-bedrift.

LO mener:

I LO-NHO-utredningen fra 2021 er det regnet med 40 års opptjeningstid. LO har sagt at det ikke er aktuelt med så lang opptjeningstid. I FriFagbevegelse har LOs nestleder Steinar Krogstad sagt at 35 års opptjeningstid er aktuelt.

Besteårsregel

Fellesforbundet mener:

Det bør innføres en besteårsrege. Da kan man ved å fortsette i ordningen bytte ut år fra tidlig i yrkeskarrieren med senere år hvor inntekten kan være høyere.

LO mener:

LO har ikke uttalt seg om besteårsregel. Besteårsregel ble tatt ut av Folketrygden for de som ble født etter 1963 og følger ikke prinsippene fra pensjonsreformen.

Debatt: Si et solidarisk nei til ny AFP

Uføre

Fellesforbundet mener:

Det er urimelig at tidligere opptjening som arbeidsfør i en AFP-bedrift ikke skal gi utbetaling hvis man senere blir ufør. Landsmøtet mener dette kravet kan erstattes med et kvalifikasjonskrav for alle, knyttet til en minstetid på 10 år i en AFP-bedrift.

LO mener:

Det må være enten AFP eller uføretrygd. AFP ble innført for å unngå at folk avsluttet arbeidslivet med en lang prosess for å få uføretrygd. Å gi uføre rettigheter til AFP, vil bli dyrt. I tillegg er det et usikkerhetsmoment at det vil kunne føre til at bedriftene vil måtte balanseføre pensjonsfordringene. Dette kan gjøre at mange bedrifter får negativ egenkapital.

Trygdeytelser

Fellesforbundet mener:

Landsmøtet mener det må avklares nærmere hvilke trygdeytelser som i tillegg vil bli regnet inn i grunnlaget. Dette gjelder bl.a. reglene for ansatte i AFP-bedrifter som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

LO mener:

LO har ikke konkret sagt hva de mener om dette forslaget, men har gitt uttrykk for at flere trygdeytelser som i dag gir opptjening, fortsatt skal gjøre det. I forslaget til reformert AFP er opptjening knyttet til tid i AFP-bedrift. Samtidig står det i utredningen at det vil være ønskelig å gi opptjening på grunnlag av enkelte andre typer inntekter enn lønnsinntekt. Det har vært problematisert å gi opptjening blant annet på arbeidsavklaringspenger, fordi disse ikke er knyttet til en bedrift.

Aktuelt: Lønnsøkning skal prioriteres foran AFP

Kostnadene for bedriftene

Fellesforbundet mener:

Landsmøtet er opptatt av at kostnadene ved å ha tariffavtale, ikke kan øke vesentlig.

LO mener:

Ved å øke bedriftens kostnad fra 2,7 prosent med om lag en halv prosent over tre mellomoppgjør, vil det være en kostnad som bedriftene kan tåle.

Hvis kravene ikke innfris

Fellesforbundet mener:

Dersom det ikke er mulig å imøtekomme disse forutsetningene på en tilfredsstillende måte, mener landsmøtet at Fellesforbundet skal arbeide videre med å tette mindre hull i dagens ordning og dermed minske noe av usikkerheten som er knyttet til denne.

LO mener:

Reformert AFP vil tette hullene i dagens ordning, og det er ingen mulighet å tette de største og mest alvorlige hullene i dagens ordning. Derfor bør dagens ordning endres.

Onsdag skal Fellesforbundets landsmøte stemme over forslagene som kommer inn i løpet av debatten i dag.