Renonorden-sjefen: Kontraktstilbud 90 prosent lavere enn konkurrentene
Den tidligere ledelsen i Renonorden ga kommunene pristilbud som var opp mot 90 prosent lavere enn konkurrentene. Det burde vært oppdaget, mener konsernsjefen.
GIKK OVERENDE: Biler fra RenoNorden og Norsk Gjenvinning tømmer husholdningsavfall på Haraldrud, like etter at de tapte kontraktene for Oslo i 2015.
Werner Juvik
– Vi så i fjor vår, da vi ble klar over dette, at den tidligere ledelsen hadde inngått kontrakter på et sted mellom 25 og opp på det verste 90 prosents prisdifferanse til nummer to og tre, sier konsernsjef Harald Rafdal til NRK.
• Disse 134 kommunene er rammmet av RenoNorden-konkursen
Den tidligere sjefen i Mesta har også hatt lederjobber i Kværner og Aker. Han kom til Renonorden i fjor vår. Han skjønte at noe var alvorlig galt allerede etter et par uker i jobben. Han er krystallklar på at han mener den massive feilprisingen burde vært oppdaget for lenge siden.
– Det burde vært oppdaget av mange parter som har vært involvert. Jeg synes det er svært leit at det ikke ble stoppet tidligere, sier han og mener det burde ringt noen bjeller også i kommunene.
– Ja, jeg vil si at når det er så store prisdifferanser, så påhviler det også kjøper å kanskje gjøre noen ekstra undersøkelser, sier han.
Pengene har rent ut av selskapet, og så sent som i julen i fjor måtte eierne bidra. En av dem var Rafdal som selv spyttet inn 1 million kroner – penger han konstaterer er tapt i dag. Rafdal mener eierne ikke føler seg lurt, men sier de er skuffet, på lik linje med ledelsen.
Hele 134 kommuner rammes av avfallsselskapets konkurs. Styreleder Helge Fjellanger i Nordhordland og Gulen interkommunale renovasjonsselskap (NGIR) er ikke i tvil om at Renonorden priset seg altfor lavt da de tok over søppelkjøringen i området deres.
• Følg oss på Facebook
– I realiteten har Renonorden subsidiert husholdningene i vårt område med rundt 50 millioner kroner, sier Fjellanger til Bergens Tidende.
– Kontrakten med Renonorden førte til at vi kunne sette ned gebyrene. Men det har vist seg ikke å være levedyktig. Så det er klart vi frykter det kan bli høyere renovasjonsutgifter i årene som kommer, sier Fjellanger.
Som de kommunale renovasjonsselskapene i Hordaland, har de fleste kommunene vært klar over Renonordens økonomiproblemer, og de har derfor rukket å lage en plan B.
Flere av de ansatte i Renonorden fikk ikke utbetalt lønn på lønningsdagen onsdag, to dager etter at selskapet ble slått konkurs. Ifølge NRK er bobestyrer Tom Hugo Ottesens håp at de klarer å betale lønn til alle etter hvert.
Boet legge nå til rette for at virksomheten fortsetter, og at avfall blir hentet til og med torsdag 28. september. DNB og Danske Bank har garantert for driften fram til denne datoen.
– Boet vil søke å tilrettelegge for at virksomheten i det norske datterselskapet Renonorden AS kan fortsette i en overgangsperiode til og med den 28. september 2017, mens det arbeides for en overdragelse av kundekontrakter og kjøretøyer med videre, opplyser Kvale advokatfirma som foretok konkursåpningen onsdag.
Konkursen i morselskapet Renonorden ASA påvirker ikke driften i de øvrige nordiske selskapene i Sverige, Danmark og Finland. Det skal nå jobbes med å overdra aksjene i disse selskapene til en ny langsiktig eier.
Les også:
• SV og Rødt krever stopp i søppel-privatiseringen
• Tillitsvalgt i RenoNorden: – Kommunene bør overta renovasjonen
• – RenoNorden-konkursen setter kampen mot sosial dumping ti år tilbake
