JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Inflasjon

Så mye økte prisene i juni

Det begynner å se mørkt ut for reallønnsvekst i 2023.
Matvareprisene har økt mest i pris det siste året. Prisene på matvarer og alkoholfri drikke har økt med hele 13,4 prosent.

Matvareprisene har økt mest i pris det siste året. Prisene på matvarer og alkoholfri drikke har økt med hele 13,4 prosent.

Sissel M. Rasmussen

herman@lomedia.no

Det var ikke lenge etter mellomoppgjøret det begynte å se mørkt ut for reallønnsvekst i 2023.

Før lønnsoppgjøret spådde Teknisk beregningsutvalg (TBU) at prisveksten ville lande på 4,9 prosent i 2023 - og dette blei grunnlaget for lønnsoppgjøret.

Ramma landa på 5,2 prosent. Men både i april og mai var prisveksten fortsatt godt over 6 prosent.

Det siste tallet fra SSB sier at prisene økte med 6,4 prosent fra juni 2022 til juni 2023.

Det kan derfor fortsatt se ut til at prisveksten vil bli høyere enn lønnsveksten i år.

Økte mest

Matvareprisene har økt mest i pris det siste året. Prisene på matvarer og alkoholfri drikke har økt med hele 13,4 prosent.

Også fra mai til juni økte matvarene kraftig i pris. I snitt økte matvarene med 2,4 prosent på en måned.

Vi ser også at kultur- og fritidstilbud har økt kraftig i pris - 9,1 prosent det siste året, og hele 2,6 prosent den siste måneden.

På grunn av lavere energipriser i år, er kjerneprisveksten høyere enn prisveksten generelt. Kjerneprisveksten er prisveksten uten energivarer.

Hvis man ser bort ifra strømprisene økte altså prisene med 7 prosent fra juni 2022 til juni 2023.

Renta

Den såkalte styringsrenta er Norges Banks viktigste virkemiddel for å få ned prisveksten og stabilisere økonomien. 

– Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da renta blei skrudd opp i juni.

LO har flere ganger kritisert Norges Bank for de kraftige rentehevningene, og blant annet beskyldt sentralbanken for å bruke arbeidsledigheten som et virkemiddel for å få ned prisveksten.

– Vi kan ikke akseptere at Norges Bank nok en gang bruker økt arbeidsledighet som virkemiddel i den økonomiske politikken. Og LO kan ikke ta ansvar for en fornuftig lønnsdannelse i dette landet, hvis sentralbanksjefen skal fortsette med sine aggressive rentehevinger, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i etterkant av forrige rentehevning.

Den gangen understreket LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, at arbeidsledigheten vil øke. Så langt har arbeidsledigheten holdt seg stabilt lav, selv med økte kostnader for bedriftene og økte renter.

Aktuelt: Økning i inkassosaker etter rentehopp

Økte kostnader

Tidligere i juli sa sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, at grunnen til at bedriftene ikke har måttet si opp ansatte, er at de har kunnet dytte økte kostnader over på kundene.

Spørsmålet er om de kan fortsette med det, eller må kutte kostnader. Lønn og pensjon er ofte noen av de største kostnadene for en bedrift.

– Vi må nesten håpe at bedriftene snart begynner å si opp ansatte. Så lenge det fortsatt er sånn at bedriftene klarer å holde på ansatte, betyr det at sentralbankene har rom til å fortsette med å sette opp rentene, sa han til Dagens Næringsliv.

Saken oppdateres.

Warning
Annonse
Annonse