Økning i inkassosaker etter rentehopp
Norge største inkassoselskap ber nå kunder ta kontakt.
Kredinor ser en tydelig sammenheng mellom renteøkninger og økende antall inkassosaker.
Colourbox
Saken oppsummert
maia.malene.jacobsen@ntb.no
– Vi er mest bekymret for småbarnsfamiliene, spesielt de som nylig har kjøpt bolig eller etablert familie, sier Kredinor-sjef Klaus-Anders Nysteen.
Selskapet har registrert 15–20 prosent flere inkassosaker for personer under 33 år, sammenlignet med i fjor.
Nysteen mener at økningen har en åpenbar sammenheng med prisvekst og stadig høyere rente.
Norges Bank satte opp styringsrenten til 3,75 prosent den 22. juni, noe som fikk det til å koke i LO.
En renteøkning skal varsles for kundene seks uker før den trer i kraft. Dette betyr at renteøkningen vil ha full effekt i august. Mange får da boliglånsrente på over 5 prosent.
Mandag 10. juli kom også konsumprisindeksen, som viste høyere inflasjon i juni enn økonomene og Norges Bank hadde ventet.
Fortsatt høy prisvekst øker sannsynligheten for ytterligere rentehevinger.
Kredinor oppfordrer alle kunder med betalingsproblemer til å ta kontakt med dem så raskt som mulig.
Hvorfor har vi styringsrenta?
• Nå er styringsrenta 3,75 prosent.
• Styringsrenta er renta bankene får i sentralbanken Norges Bank, og settes åtte ganger i året.
• Målet med å øke styringsrenta er å få prisveksten ned til 2 prosent over tid.
• Den bestemmer også hvor høy rente du får på lån og innskudd i banken.
• Når renta økes tjener du mer på å ha penger i banken, men betaler mer for å ha gjeld.
• Fordi store verdier er knytta opp i boliger, vil kjøpekrafta generelt gå ned når rentekostnadene øker.
• Når kjøpekrafta går ned, skal prisveksten også i teorien følge etter.
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Hvorfor har vi styringsrenta?
• Nå er styringsrenta 3,75 prosent.
• Styringsrenta er renta bankene får i sentralbanken Norges Bank, og settes åtte ganger i året.
• Målet med å øke styringsrenta er å få prisveksten ned til 2 prosent over tid.
• Den bestemmer også hvor høy rente du får på lån og innskudd i banken.
• Når renta økes tjener du mer på å ha penger i banken, men betaler mer for å ha gjeld.
• Fordi store verdier er knytta opp i boliger, vil kjøpekrafta generelt gå ned når rentekostnadene øker.
• Når kjøpekrafta går ned, skal prisveksten også i teorien følge etter.