Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

9. januar var det klart for tidenes andre lønnstyverisak i Norge. 14 arbeidstakere fra Litauen, Romania, Filippinene og Norge hadde anmeldt sin arbeidsgiver for ikke å betale lønn.

Nå skulle han stilles for retten og svare for hvorfor han skyldte sine ansatte nesten 600.000 kroner i lønn.

Men da rettssaken kom, var det ikke mulig å finne tiltalt, og saken ble utsatt.

FriFagbevegelse omtalte saken i januar.

Berammet 15. juni

Det er snart to år siden lønnstyveri ble en del av straffeloven, men fortsatt er det bare én arbeidsgiver som er straffet for ikke å betale den lønna som de ansatte skal ha.

Saken som var klar for retten i januar er nå berammet på nytt til 15. juni. Men statsadvokaten er ikke sikker på om det blir noen ny sak nå heller.

Politiet klarer ikke å finne tiltalte for å få forkynt tiltalen eller levere innkalling til ham.

De 14 arbeidstakerne har fortsatt ikke fått noen penger. Det største kravet er på 87.000 kroner. De fleste er mellom 20.000 og 30.000 kroner.

Statsadvokaten sier at de har mistanke om at tiltalte har reist utenlands.

FriFagbevegelse har ikke klart å komme i kontakt med tiltalte. Forsvarer Camilla Alexandra Aas svarer ikke på våre gjentatte henvendelser.

American Express

Firmaene som mannen drev var kombinerte flyttebyrå og rengjøringsbyrå. En av tjenestene han tilbød var blant annet flyttevask. De hadde blant annet avtale med American Express som kunne formidle slike tjenester til sine kunder.

Nå er begge firmaene, både et aksjeselskap og et enkeltpersonforetak, konkurs.

Ved konkurser kan vanligvis de som er ansatt i firmaer få dekket sine lønnskrav opp til 237.000 kroner fra Navs lønnsgarantifond, men kravet må fremmes innen seks måneder etter at konkursen er åpnet.

Konkursen i aksjeselskapet ble åpnet 1. juni. Nav opplyser at til sammen 30 personer har bedt om at Nav dekker lønna de ikke har fått fra eieren av flyttebyrået.

Lønnsgaranti

Det gjør at de 14 som har gått til sak, kan ha en mulighet for å få sin tapte lønn dekket via Navs lønnsgarantiordning, hvis ikke den gamle sjefen dukker opp.

Dersom en arbeidsgiver blir dømt for lønnstyveri, betyr ikke det automatisk at de som har gått til anmeldelse, får pengene. I utgangspunktet er det staten som får midlene som blir inndratt som følge av kriminelle handlinger.

Retten må derfor fatte en egen kjennelse om at de inndratte pengene skal gå til dekning av de fornærmedes erstatningskrav.

Kjent kriminell

Eieren av firmaene har vært i retten før, han er en kjent kriminell.

FriFagbevegelse har vært i kontakt med flere av de tidligere ansatte, men de fleste har sagt nei til å uttale seg da de er redde for tiltalte.

En av grunnene til at de er redde, er tiltaltes straffehistorikk.

Tiltalte er tidligere dømt for drap og omfattende hallikvirksomhet. I 2003 ble han dømt for overlagt drap på en taxisjåfør og dømt til 17 års fengsel.

Uten regnskap

Mens han sonet dommen i 2008, satte han i gang med en omfattende fakturasvindel.

Gjennom ti ulike firmaer klarte han å svindle det offentlige for 19 millioner kroner. For dette ble han i 2013 dømt til to år og fire måneders fengsel.

Han var også daglig leder for flere bilverksteder øst for Oslo, som gikk konkurs. Også den gangen satt de ansatte igjen uten lønn og feriepenger.

Etter det som kommer fram i bostyrerapportene etter de to nye konkursene, har det ikke vært ført regnskap. Heller ikke bostyrer har klart å komme i kontakt med eieren, han som nå er tiltalt, og på rømmen.