TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Da LOs representantskap møttes 23. februar, var alle opptatt av pensjon. Det smalt mellom forbundstoppene når formuleringene i vedtaket skulle finslipes. Forliket i sekretariatet sprakk og representantskapet stemte ned kompromiset fra LOs sekretariat.

I uttalelsen fra møtet ble det tegnet et dystert bilde. «Det siste året har vi sett en forverring av arbeidsmarkedet på landsbasis, og kraftigst i de mest oljepregede fylkene. Forverringen har ennå ikke rammet hele landet, men spredningen av problemene fortsetter».

Det var flere som mente at vi sto foran et streikefritt tariffoppgjør, men slik gikk det ikke.

LO-Aktuelt har gått gjennom alle årets tariffoppgjør og telt streikedøgn. Årets største konflikt var hotellstreiken. Nesten 180 000 streikedøgn måtte til for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle få lokale forhandlinger. Totalt i år har det vært streiket i nesten 250 000 døgn.

• Svein Frode har tenkt streik i døgnet rundt i nesten fire uker

Hotellstreiken

For to år siden, i 2014, ble resultatet av oppgjøret i hotell- og restaurant stemt ned av medlemmene. Det lå an til streik. Men to dager før streiken skulle starte, ble partene enige om et nytt forslag som ga fem kroner mer i timen. De skulle også starte på en prosess som ville gi lokale forhandlinger i hotell- og restaurant.

Men da meklingsfristen gikk mot overtid i slutten av april i år, var det fortsatt ingen løsning for Riksavtalen for hotell- og restaurant. Arbeidsgiverne forsøkte å vri seg unna å innføre lokale forhandlinger. De steinrike eierne av hotellkjedene med Olav Thon i spissen, satte seg på bakbeina.

Hotellstreiken preget 1.mai-feiringen, og forbund etter forbund varslet om sympatistreiker for at de hotellansatte skulle vinne.

Men etter en måneds streik ga NHO Reiseliv seg og skrev under på at «Det skal årlig, etter at det sentrale oppgjøret for overenskomsten er vedtatt, avholdes reelle lokale lønnsforhandlinger.» Streiken ble avsluttet 21. mai.

• Hotellstreiken er over – ansatte får lokale lønnsforhandlinger

Tvungen lønnsnemnd

Norsk Cockpitforbund er et av de yngste medlemmene av LO. 16. juni tok de ut to medlemmer i streik. Men da de varslet en utvidelse av streiken fra 18. juni til 100 flygere, inkludert ambulanseflygere, svarte arbeidsminister Anniken Hauglie med tvungen lønnsnemnd. Helsetilsynet hadde varslet om at det var fare for liv og helse.

25. juni var Transportarbeiderforbundet og YS-forbundet Parat i konflikt med Norsk Industri om oljeavtalen. Til sammen 27 arbeidere som jobber med transport av oljeprodukter ble tatt ut i streik. Blant de som er omfattet av overenskomsten er også de som leverer flydrivstoff. Spørsmålet om tvungen lønnsnemnd ble derfor raskt aktualisert, men på ettermiddagen 1. juli ble partene enige. Også i denne konflikten var spørsmålet om reelle lokale forhandlinger et tema.

• Drivstoffstreiken er avsluttet

Spekter-konflikter

August var en streikefri måned, men i september kom arbeidsgiverforeningen Spekter på banen og høstens første Spekter-konflikt var legestreiken. De vanligvis så lite streikevillige Akademikerne gjennomførte en streik som varte over en måned.

Konflikten dreide seg om retten til å bestemme arbeidstida for legene. Legene ved sykehusene har hatt stor frihet til å avtale skiftplaner og arbeidstid seg imellom. Nå ville arbeidsgiverne fra ta dem denne retten. I over en måned streiket legene, men da Norlandssykehuset varslet at de ikke kunne gi pasientene forsvarlig behandling, grep arbeidsministeren igjen inn med tvungen lønnsnemnd.

Energistreiken

23. september gikk 214 energimontører organisert i El og IT Forbundet ut i streik. Energimontørene er ansatt i bedrifter organisert i KS Bedrift. Energisektoren i Norge er i hovedsak delt i to arbeidsgiverorganisasjoner. Den største er Energi Norge som er en del av NHO. Lillebroren er KS Bedrift.

Streiken dreide seg om avspasering i forbindelse med hjemmevaktordninger. Ordningen som gjelder, er at fem timer hjemmevakt gir én time avspasering. Dette står både i avtalen Energi Norge og KS Bedrift har med EL og IT Forbundet.

Da Robert Eriksson reviderte arbeidsmiljøloven, endret han også dette forholdet fra 1/5 til 1/7. Inspirert av lovendringen ville KS Bedrift at det også skulle gjelde energimontørene i deres bedrifter. Dette ville kunne gi organisasjonen et konkurransefortrinn i forhold til NHO.

Streiken varte fram til 8. november. Da var over 1000 montører, samtlige medlemmer på dette området, i streik.

Løsningen ble i prinsippet en 1/7-ordning, men den kan ikke innføres uten etter drøfting og blir det ikke enighet, avgjøres det av Arbeidstilsynet. I tillegg gjøres det frivillig å delta i vaktordningen.

Oljestreik

I slutten av august ble det også streik i oljeservice. Avtalen skulle egentlig vært inngått i juli, men Industri Energi ville utsette avtalen for å få en løsning for de ansatte i oljeselskapene først. Da kunne forbundet sammenligne de to gruppene og heve oljeservice som har sakket akterut i mange år.

Men YS-forbundet SAFE ville ikke vente. Til tross for at de er betydelig mindre enn Industri Energi valgte arbeidsgiverne i Norsk olje og gass å inngå en avtale med den minste organisasjonen først. Industri Energi ville ikke godta dette. De mente at resultatet som Safe hadde oppnådd ikke var bra nok.

Da forhandlingsleder for oljeserviceavtalen, Ommund Stokka, oppsummerte streiken, kunne han slå fast at oljeservice hadde fått de samme rammene som oljeselskapene hadde fått.

Arbeidsgiverne hadde fått et nytt delikat problem, to ulike tariffavtaler på samme området.

Togene står

Arbeidsgiverforeningen Spekter hadde legestreiken gående da de fikk en ny konflikt. I disse dager vedtas jernbanereformen som innebærer konkurranse om å kjøre tog. Lokomotivmandsforbundet mener at dette setter sikkerheten i fare med mindre det blir felles krav for sertifisering av lokførere. Lokførerne frykter at ulike kompetansekrav skal bli et konkurransefortrinn.

NSB svarte med at de ikke kunne innføre egne kompetansekrav, det måtte myndighetene gjøre. Men det var først etter fire og en halv ukes streik at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kom med et utspill om felles kompetansekrav for alle som skal kjøre tog i Norge. Det skal komme en forskrift antagelig i løpet av første halvår 2017.

Streik for tariffavtale

Havnekonflikten har vart i tre år. Konflikten gjelder i utgangspunktet Transportarbeiderforbundets krav om å få opprette tariffavtale i Rissavika. Siden har den blitt utvidet til sympatistreik i Tromsø. I Mosjøen foregår det en lockout. Mens det i Oslo havn foregår en kamp for å få tariffavtale hos Yilport som har overtatt containertrafikken der. I tillegg er det en konflikt i Drammen havn, men den foregår først og fremst i retten.

10. november startet årets eneste streik i en bedrift som nektet å inngå tariffavtale. Kaba Møllerundall i Trondheim vil ikke ha tariffavtale og nå er 11 montører i streik.