FRODE RØNNING

frode.ronning@lomedia.no

Etter seks måneder skal sykelønna kuttes til 80 prosent. Forslaget vil garantert skape debatt og møte kritikk fra fagbevegelsen.

Sysselsettingsutvalget fikk i oppdrag å se på utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt se på mottak av ytelser som sykelønn, arbeidsavklaringspenger med mer. Utvalget er ledet av professor Steinar Holden.

p

Her er forslaget:

Ekspertgruppa har en rekke forslag om ulike ytelser. Endringene i sykelønna vil trolig skape mest debatt.

Dette er forslaget fra ekspertgruppa om sykelønn:

• Sykepenger skal fortsatt betales ut i 12 måneder for den som er 100 prosent sykemeldt.

• Perioden for sykepenger kan utvides til 18 måneder for den som er delvis sykemeldt.

• Den som er 100 prosent sykemeldt vil få et kutt i sykepengene etter seks måneder. Ytelsen reduseres til 80 prosent etter seks måneder og fram til 12 måneder.

• Sykepengeperioden forlenges fra 12 måneder til maksimalt to år der det er gode utsikter til å komme tilbake til samme arbeidsgiver. Fra 12 til 24 måneder skal utbetalingene senkes ned til nivået på arbeidsavklaringspenger.

• Arbeidsgiver har i dag ikke noe økonomisk ansvar for dem som er sykemeldt mer enn 16 dager. Utvalget foreslår at arbeidsgiverne får mer økonomisk ansvar for å betale for de langtidssykemeldte. Utvalget håper dette gjør at flere arbeidsgivere anstrenger seg mer for å folk tilbake i jobb.

Dette betyr kuttet i sykelønna

Utvalget viser fram et eksempel på hva kuttet i sykelønna etter seks måneder kan bety:

En reduksjon til for eksempel 80 prosent innebærer at en sykmeldt med en inntekt på om lag 388.000 kroner (4 G) får utbetalt 4.200 kroner mindre per måned.

Utvalget skriver at et eventuelt kutt i kompensasjonsgraden etter seks måneder vil berøre en liten andel av sykmeldingene. 94 prosent av alle legemeldte sykefravær påbegynt i 2016 ble avsluttet innen seks måneder, mens 83 prosent av tilfellene ble avsluttet innen åtte uker.

Ønsker gradert sykemelding

Ekspertgruppen ønsker å friste arbeidstakere til å bruke gradert sykmelding. Ved å bruke gradering skal en sykemeldt kunne få forlengelse av den maksimale varigheten på sykepengeperioden til inntil 18 måneder.

For dem som er 100 prosent sykemeldt kuttes sykelønna til 80 prosent etter 6 måneder.

Forslaget innebærer for eksempel at man ved 50 prosent gradert sykemelding får full sykelønn i inntil 12 måneder, og deretter inntil 6 måneder med 80 prosent sykelønn.

Arbeidsgivers ansvar

Slik ønsker utvalget å endre arbeidsgivers ansvar:

Perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgiftene forkortes fra 16 til 7 dager.

I resten av sykefraværet skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger, og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.

p

De viktigste forslagene

Ekspertgruppa kommer ikke bare med anbefalinger om endringer i sykelønna. Her er de andre hovedpunktene:

• En endret uføretrygd

• Reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging.

• Tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak

• Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre

Utvalget mener tiltakene kan bidra til at flere kommer i arbeid, og at færre havner på stønad i unødvendig lang tid eller på en varig stønad.

– Det er et stort potensial for økt sysselsetting ved å legge til rette for at flere av de som mottar helserelaterte ytelser, kan være helt eller delvis i arbeid, sier professor og utvalgsleder Steinar Holden i en pressemelding.

Venter debatt

Arbeidsminister Anniken Hauglie mottok rapporten torsdag, og understreker at ingen konklusjoner er trukket.

– Jeg forventer debatt, sier Hauglie.

Rapporten som ble lagt fram torsdag, er bare første skritt i prosessen. I fase to vil partene i arbeidslivet og fagekspertene det neste året fortsette drøftingen og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag. Denne skal etter planen være ferdig våren 2020.

p

Flere skal inn

Hauglie ønsker en debatt om ytelsene av flere grunner:

Ministeren peker på at store grupper står utenfor arbeidslivet og sliter med å komme inn.

– Dette er viktig for alle som vil inn i arbeidsmarkedet for å forsørge seg selv, sier Hauglie.

Hun mener også vi trenger en debatt om velferdsytelsene for å sikre det hun kaller «bærekraftige velferdsordninger» for framtida.