ALF INGE MOLDE

– Hva som er de mest interessante leteområdene på norsk sokkel?

Letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet vet ikke helt hvor hun skal begynne. Direktoratet sitter på all informasjon som er samlet inn på norsk sokkel siden den spede starten for vel 50 år siden og fram til i dag, og er de første som får anledning til å samle inn data fra nye områder – før de åpnes for kommersielle seismikk-kampanjer og kartlegginger.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Ifølge Oljedirektoratets ressursregnskap for 2016 er det totale estimatet for oppdagede og ikke-oppdagede petroleumsressurser på norsk sokkel 14,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det tilsvarer rundt 90 milliarder fat. Av dette er 48 prosent, altså 6,9 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter – eller 43,4 milliarder fat - solgt og levert. Det betyr at det er 7,4 milliarder kubikkmeter igjen å produsere.

Henger du med så langt?

Av de 7,4 milliarder kubikkmeterne som er igjen, er 4,6 milliarder kubikkmeter oppdagede ressurser. De siste 2,9 milliarder kubikkmeterne – altså 18,24 milliarder fat oljeekvivalenter – er foreløpig ikke påvist. Det tilsvarer 39 prosent av det som er igjen å produsere på norsk sokkel. Grovt inndelt tror Oljedirektoratet at halvparten av disse uoppdagede ressursene befinner seg i Barentshavet. Estimatet lyder på 1,395 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter. I Norskehavet anslår de at man kan finne 775 millioner kubikkmeter. Nordsjøen anslås til 700 millioner kubikkmeter.

Puh.

LO-Media

Nye anslag på vei

Barentshavet er med andre ord den mest spennende regionen på norsk sokkel med tanke på nye og store fremtidige funn. De aller mest spennende områdene befinner seg i det tidligere omstridte området mot Russland i sørøst og langt nord i Barentshavet – sørøst for Svalbard. Selv om det har vært samlet inn data i Barentshavet nord siden tidlig på 1980-tallet, går vi nå inn i en spesielt spennende tid. De gamle datasettene ga noe informasjon, men ikke nok.

Nå jobber imidlertid Oljedirektoratet med nye data som ser svært lovende ut, forteller Eriksen, og legger til at teknologiutviklingen gir bedre data enn tidligere.

– Ressursgrunnlaget for denne regionen vil trolig øke, sier hun.

Mer enn det kan hun ikke si. Rapporten blir lagt fram i løpet av året. Men spennende, det er det.

Tildelingen av tre lisenser i det nye havområdet i Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde, som ble annonsert i mai i fjor, representerer det første jomfruelige letearealet på norsk sokkel siden 1994. Oljedirektoratet har samlet inn seismikk i området og har noen ideer om hva som skjuler seg under havbunnen.

– Her legger vi opp til at man borer de største strukturene først. Finner de olje, er det potensielt store funn. Finner de gass, får det helt andre utfordringer, sier Eriksen.

Russerne har for eksempel ikke lykkes med å få økonomi i utbyggingen av det gigantiske Shtokman-funnet, som med sine 3,8 billioner standard kubikkmeter gass er det største gassfeltet påvist til havs noensinne.

• Følg oss på Facebook

10 milliarder fat?

Prospektet det er knyttet aller mest spenning til, er Korpfjell i produksjonslisens 859. Arealet er fire ganger så stort som Johan Sverdrup, og ifølge oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy er snittestimatet på 2,2 milliarder fat. Prospektet kan imidlertid inneholde så mye som 10 milliarder fat olje, meldte finanspressen i fjor. Risikoen for å bore tørt er imidlertid større i et helt nytt geologisk område. Statoil er operatør. Med seg på laget har de Chevron, ConocoPhillips og Petoro.

Interessen for Barentshavet har gått i bølgedaler. Statoil er en av aktørene som tidligere har erkjent at resultatene av dyre brønner har vært skuffende. Nye letemodeller, altså det å bore seg inn i andre geologiske strukturer enn tidligere, har imidlertid gitt resultater og ført til store gjennombrudd i det å forstå undergrunnen i regionen.

Disse inkluderer blant annet funnene Johan Castberg, Wisting og Alta/Gohta. Ifølge bransjenettstedet Petro.no planlegger operatørene Statoil, Lundin og Eni å bore 13 letebrønner i nord i 2017. Til sammenligning skal det bores ti i Nordsjøen og fem i Norskehavet.

LO-Media

1,2 milliarder fat i LoVeSe

– Hvor mye tror Oljedirektoratet det er å finne i Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Det er boret én brønn i Nordland VI, så det er mye ugjort i området. Vi forventer likevel at det finnes 202 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det er størst sjanse for olje i sør, sier Eriksen.

– Det høres ikke så mye ut sammenlignet med Barentshavet?

– Nei, det er ikke det, sier letedirektøren.

Selv om det kanskje ikke gjenstår like mye å finne i Norskehavet og Nordsjøen, er det spennende områder også her. Eriksen peker på områdene rundt Njord og den såkalte Nordlandsryggen som lovende i Norskehavet. Det samme er områdene rundt Åsta Hansteen.

I Nordsjøen trenger man ikke like store funn for å kunne bygge dem ut, og Eriksen peker spesielt på Faroe Petroleum sitt funn Brasse, Cara-funnet til Engie og Aker BPs Langlitinden, i tillegg til boring rundt Utsirahøyden – hvor giganten Johan Sverdrup ligger - og Askja/Krafla.

Store utfordringer i nord

Men oljeaktivitet i Barentshavet er ikke helt uproblematisk. Avstandene til land er store, det er lite infrastruktur i regionen, klimaet gir utfordringer knyttet til mørke, ising og trøblete vær. I deler av regionen er man i tillegg helt på kanten for satellittdekning og det er mye som må på plass med tanke på sikkerhet for personell og logistikk.

Russland er imidlertid i gang på sin side av den fremdeles ferske delelinjen. Norske og russiske myndigheter har utvekslet seismikk, og det kan tyde på at det er noen grenseoverskridende strukturer. Ifølge informasjon Oljedirektoratet har fått er de første letebrønnene nært forestående, og det blir leteaktivitet i de store blokkene som har blitt tildelt Rosneft, Eni og Statoil i perioden 2018 til 2020.

2017 kan bli det store gjennombruddet for Barentshavet.

• Oljearbeiderne vil fylle Youngstorget i Oslo. Kjemper for boring i nye områder

• Oppfordrer til vern av LoVeSe

• Fagforbundet: – Vi gir ikke opp vern av Lofoten