JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjørene

Utdanningsforbundet vil ha mulighet for ekstrarunder i lønnsoppgjørene

Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet var på lag mot Fellesforbundet og Fagforbundet i debatten om frontfagsmodellen under Arendalsuka.
Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, leder Mette Nord i Fagforbundet, leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet og Fellesforbundets leder Jørn Eggum møttes til debatt om frontfagsmodellen under Arendalsuka.

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, leder Mette Nord i Fagforbundet, leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet og Fellesforbundets leder Jørn Eggum møttes til debatt om frontfagsmodellen under Arendalsuka.

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Hvis det viser seg at lærerne i ett år ikke får like store tillegg som industrien, vil leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet at det skal bli en ekstrarunde i lønnsoppgjøret for å rette opp skjevheten.

Når Unio og LO diskuterer frontfaget skjer det oftest gjennom media med store overskrifter og harde karakteristikker. Da LO inviterte lederne i de to største LO-forbundene, Fellesforbundet og Fagforbundet og de to største Unio-forbundene, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet til debatt om frontfagsmodellen under Arendalsuka, skjedde diskusjonen med innestemme.

Men enige ble de ikke.

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Noe var de enige om. Frontfagsmodellen er bra for landet, og skal ikke skrotes. Det er heller ikke behov for et nytt utvalg som skal vurdere hvordan det tariffoppgjørene virker. Men der sluttet enighet.

Frontfagsmodellen er den norske modellen for lønnsdannelse. Det er den konkurranseutsatte industrien som kjenner de internasjonale konjunkturene på pulsen. De skal være først i lønnsoppgjøret.

Den økonomiske rammen for konkurranseutsatt sektor skal bestemme også de økonomiske betingelsene for resten av lønnsoppgjørene også i offentlig sektor.

– Sementerer likelønnsforskjellene

Sykepleier-leder Lill Sverresdatter Larsen trakk parallellen til motebransjen når hun skulle kommentere denne modellen for lønnsdannelse.

– Frontfagsmodellen er i ferd med å miste sin legitimitet. Som andre modeller er det på tide at den endrer snitt og farge, sa hun.

Hun mente at, selv om frontfagsmodellen har tjent oss godt, er den med på å sementere likelønnsforskjellene. Hun mente at det ikke var rettferdig å sammenligne sykepleiere med industriarbeidere. De burde sammenlignes med industrifunksjonærene.

Industrifunksjonærene har hatt en bedre lønnsutvikling enn industriarbeiderne de siste årene.

Sverresdatter Larsen mener at mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere er en av de største utfordringene for velferdsstaten.

Mette Nord fra Fagforbundet ville ikke bare innskrenke seg til disse to gruppene, men mente at det var nødvendig å løfte fra bunn slik at alle blir med.

– Det er mange ulike yrkesgrupper som må til for at sykepleiere og helsefagarbeidere skal gjør jobben sin, sa Nord, og mente at Unios politikk for lønnsdannelse vil føre til større forskjeller.

Kommentar: «Det er ekstremt lite sannsynlig at denne streiken skal gi noe mer lønn for lærerne»

Vil ha ekstrarunder

Steffen Handal som er leder i Utdanningsforbundet mente at lærerne har vært lønnstapere år etter år. Hvis dette fortsetter vil det føre til at tilliten til frontfagsmodellen kom til å svinne hen. Da er det fare for at modellen kollapser, og det blir alles kamp mot alle.

Han kom med to konkrete forslag:

• Det ene er at frontfagsrammen ikke må være et tak for offentlig sektor, at offentlig sektor må kunne gå over frontfagsramma for å rette opp skjevheter.

Det andre forslaget er at hvis det viser seg at den reelle lønnsutviklingen i privat sektor kommer over det som er anslått som frontfagsramma, må det være mulighet for offentlig sektor å forhandle på nytt.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, var helt kontant med å avvise det siste forslaget.

– Det er ikke sånn at vi kan komme tilbake med en ekstraregning til arbeidsgiverne hvis det viser seg at lønnsoppgjøret har blitt bra, sa Eggum.

Men han var helt med på at det var viktig med et skikkelig statistikk-grunnlag når anslaget for frontfagsramma blir satt.

Det er NHO som har ansvaret for å beregne hvordan den økonomiske rammen for frontfaget kommer til å bli. Det vanskeligste punktet i disse beregningene er hvordan lønnsglidningen slår ut. Lønnsglidning er lokale tillegg og endringer i sammensetningen av arbeidskraften.

Eggum viste til at NHO har lagt hele industrien inn i disse beregningene, ikke bare industrioverenskomsten som er det egentlige frontfaget.

Kommentar (april 2022): «Fagbevegelsen står mer splittet enn på lenge»

Politikere inn i lønnsoppgjøret?

Et annet punkt, hvor LO og Unio ikke var helt enige, var behovet for om myndighetene skulle bidra til lønnsdannelsen.

Både Sverresdatter Larsen og Handal mente at det kunne være nødvendig at politikerne kom på banen med midler for å styrke rekrutteringen til henholdsvis sykepleier- og læreryrket.

– Gjerne utenom lønnsoppgjørene, slo Handal fast.

Dette avviste både Eggum og Nord kontant.

– For noen år siden ble det gitt mer penger til lærerne, et lærerløft. Etter noen år ble det jevnet ut etter at andre grupper ble prioritert i flere år etter hvert, sa Nord.

– Lønnsforhandlinger er partenes ansvar slo Eggum fast.

Warning
Annonse
Annonse