Stein Sneve

Mandag trapper lærerorganisasjonene opp streiken sin. Formelt sett har det vært lærerstreik lenge.

Utdanningsforbundet har hatt 45 medlemmer i streik i Bergen siden 22. juni. Nå tas ytterligere 1.300 lærere ut.

Til sammen 14 kommuner og ti fylkeskommuner blir berørt, men med nesten 100.000 medlemmer kunne de tre lærerorganisasjonene lett rammet mye bredere og hardere.

Leder i Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal sier da også i en pressemelding at det faktum at streikeuttaket ikke er større er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik.

Det kan det da også bli. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag er nemlig alene om å si nei til det tilbud KS ga sine ansatte i vårens lønnsoppgjør.

Over 75 prosent av kommuner og fylker deltok i uravstemningen etter oppgjøret i juni og alle stemte ja til resultatet. 37 av 40 fagforbund i kommunesektoren gjorde det samme. I tillegg har Utdanningsforbundet i Oslo allerede akseptert den nye tariffavtalen, så Norges største kommune er ikke med i streiken.

Det gjør det ekstremt lite sannsynlig at denne streiken skal gi noe mer i lønningsposen for de streikende. For da vil de 37 forbundene som har sagt ja til årets tariffavtale kreve nye forhandlinger, og det vil KS for enhver pris unngå.

Dette må ledelsen i det tre streikende forbundene være fullstendig klar over, og det er derfor all grunn til å problematisere bakgrunnen for denne streiken.

Den vil ramme norske skolebarn hardt, selv om man har gjort unntak for førsteklassinger, og det skjer etter to år med en pandemi der deres skoletilbud har vært svært svekket.

Da bør lærernes organisasjoner ha en svært god begrunnelse for å ta i bruk streikevåpenet, selv om streik selvfølgelig er et helt legitimt virkemiddel, ja, muligheten for å streike er et helt sentralt element i den norske arbeidslivsmodellen.

Når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad, har vi ikke annet valg enn streik, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

KS viser på sin side til at de har gått med på å gi alle unge, nyutdannede lærere et kraftig lønnsløft, og at striden egentlig handler om at lærerorganisasjonene heller vil prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og dermed høyest lønn fra før.

Begge parter har gode poenger, men svært lite tyder altså på at lærerne får til noen nye forhandlinger med KS.

Organisasjonenes formål med streiken virker dermed mest å være indremedisinsk, overfor stadig mer frustrert medlemmer.

Også det er legitimt, men blir en slik streik langvarig vil lærerne fort slite med å få norske foreldre til å støtte den, og lærernes lønnskrav.