Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Små fingre kutter poteter med skarpe kniver. Her leker de ikke matlaging. De lager blomkålsuppe og rundstykker som snart skal serveres.

– Kliss! roper Amund (5).

Han, Ida (4) og Eskil (5) er blant barna som nyter godt av at fagarbeider Sunniva Svendsen (38) har fått fast rolle som husøkonom og supervikar.

Hun er en «potet», om du vil, i Nypvang barnehage på Klett utenfor Trondheim.

Sunniva går i såkalt toppa bemanning, altså i tillegg til vanlig bemanning. Det er populært.

– Det er magisk – hun gjør hverdagen vår så mye lettere, sier tillitsvalgt Trude Wanvik.

– Det er helt fantastisk, stemmer en forbipasserende kollega i.

PÅ PLASS: Det er bare tre uker siden Sunniva gikk inn i ny rolle da Fagbladet besøker barnehagen. Effekten er der allerede, ifølge kollegene.

Glen Musk

Hjerte for mat

I dag skal noen barn være med Sunniva på kjøkkenet. Slik avlaster hun avdelinga barna er i til vanlig, for eksempel ved sykefravær.

Sunniva kan også brukes ute i avdelingene, men aller helst er hun på kjøkkenet.

– Jeg har et hjerte for matlaging, og det er jeg som spurte om å få lov til å gjøre dette. Barna har snart fagbrev som kokker – de er så gode. Ida har spesialisert seg på eggesalat, sier Sunniva.

Noen av de små er her i fem minutter, så mister de interessen. Andre blir i timevis.

I ni år har barne- og ungdomsarbeider Sunniva jobba i denne barnehagen. Hun sto altså ikke i fare for å bli overtallig, men hun «redda» jobben til en annen.

VIL SPARE: Enhetsleder Marianne Snøan er overbevist over at barnehagen vil spare på grepet.

Glen Musk

Sto i en spagat

Tidligere i år fikk enhetsleder Marianne Snøan beskjed om at synkende barnetall gjør at de må kutte minst to årsverk.

Én ansatt fikk seg ny jobb i nærheten, men den andre stillingen var i spill:

– Da jeg sto i den spagaten det er å måtte kutte, så skjønte jeg fort at dette var en god løsning. Vi bruker veldig mye penger på vikarer. En del av det budsjettet bruker jeg nå på den faste stillingen som toppa bemanning, sier Marianne.

– Men da har dere kanskje kniven mer på strupen nå, for å holde budsjett?

– Nei, jeg mener vi kommer til å spare så mye på å unngå innleie. Dette tjener vi fort inn.

Toppa bemanning er nemlig noe barnehagen har forsøkt tidligere, med stor suksess. Da tok kommunen sentralt en del av regninga, som en forsøksordning med elleve barnehager mellom 2021 og 2024:

– Sykefraværet sank fra dag én. Det er også en stor gevinst for kollegene at de får inn en vikar de faktisk kjenner, forteller tillitsvalgte Trude.

Positive effekter dokumentert

Forsøksordningen ga sterkere samhold blant de ansatte, lavere sykefravær og mer ro blant barna, slik Fagbladet tidligere har skrevet. Sluttrapporten viser nedgang i sykefravær hos alle barnehagene.

Likevel bestemte politikerne at det ble for dyrt. Å innføre ordningen i alle barnehager i kommunen ville kostet mellom 32 og 107 millioner kroner i året.

Enhetsleder Marianne er klar i talen:

– Jeg synes dette er noe politikerne burde ha prioritert. Det blir dyrere å la være, med det skyhøye fraværet barnehagene har. Men det er vanskelig å regne på slike besparelser, sier hun.

Tillitsvalgte Trude kaller det politiske vedtaket en «ansvarsfraskrivelse». Men istedenfor å gråte over spilt melk viderefører barnehagen toppa bemanning på egen hånd. I form av Sunniva.

– Jeg er helt trygg på at det vil lønne seg, sier Marianne.

Mange små kokker...

– Nå må dere begynne å rulle rundstykker, for snart må de i ovnen, sier Sunniva.

Ida og Eskil tusler rundt bordet for å bistå Amund, som er i gang.

KLISS: Eskil (t.v) og de andre barna er sånn passe fornøyde med hvordan brøddeigen klistrer fingrene sammen.

Glen Musk

– Vi smaker, forklarer Ida til fotografen.

– Det er en viktig del av jobben, bekrefter Sunniva.

– Rolling and rolling, sier Eskil, som veksler mellom engelsk og norsk.

– Sharp knife, kommenterer han videre i retning Amund.

Amund føler seg nemlig ferdig med rundstykkene, nå kutter han løk.

– Å, nei, nå får jeg tårer. Har du smakt på rå løk? Det er æsja, sier Amund.

Barna løper vekk, og Sunniva rydder restene. Det ser litt bomba ut. Deig på stolene, en blomkålkvast er tråkka ned i linoleumen.

– Dette er ikke supereffektiv matlaging?

– Nei, hehe, man kan ikke stresse seg gjennom dette! Og siden jeg har den tida som trengs, er det perfekt. Det skal være lystbetont og positivt, sier Sunniva.

ENIGE: Kollega Guro Hagestuen hjelper til med å røre i suppa, og nikker anerkjennende til det Sunniva sier.

Glen Musk

– Det er en kjempeinvestering i helsa til kollegene mine og meg. Vi jobber på en stressende arbeidsplass med høyt sykefravær. Å tørre å bruke penger på dette, er fantastisk, sier Sunniva.

Hun har selv vært sykemeldt, én gang gradert i ett helt år.

– Summen av belastninger er stor. Jobben er travel, man må være påskrudd og mentalt og følelsesmessig til stede hele tiden, sier Sunniva.

TUNGE LØFT: Sunniva har selv vært langtidssykemeldt en gang.

Glen Musk

Høyest andel nye uføre i perioden 2021–2024 var det blant barnehagelærere og pedagoger, viser nye tall fra KLP. 

Faktisk er barnehageansatte yrkesgruppen med lavest snittalder for å bli uføre, ifølge de samme KLP-tallene. Blant barnehageansatte som blir uføre, er snittalderen bare 50,7 år. 

Så det er noe å gjøre bedre i denne sektoren.

– Jeg er overbevist om at toppa bemanning vil få ned stresset på hele barnehagen, sier Trude.

Glen Musk