Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

TRONDHEIM: – Jeg liker å sammenlikne det å jobbe akkord med et rockeband. Mange instrumenter skal klinge sammen. Det låter bra når de er samspilt, men det kan også bli kaos dersom noen ikke er i takt med resten.

Det sier bas Martin Sandvik.

Han leder et akkordlag på ti tømrere, som bygger leiligheter for Skanska på Lade i trønderhovedstaden. Eller Akkord-hovedstaden, som de liker å kalle den.

Mens de fleste bygningsarbeidere i Norge jobber på timelønn, er akkord utbredt i Trøndelag.

Akkord er kort sagt en lønn som avgjøres av hvor mye du produserer, en prestasjonslønn.

Akkordlønn må avtales på den enkelte bedrift, og hver eneste arbeidsoppgave har en pris som er fastsatt på forhånd.

Akkord for alle

Basen avviser at akkordjobbing er en slitsom arbeidsmåte som bare passer for topptrente, sterke unge menn. I akkordlaget hans er det ulike aldre, og tre av ti er kvinner.

– Akkord handler ikke om å dundre på uten hensyn. Det gjelder å få en jevn flyt, å jobbe på jevnt og trutt, sier Sandvik.

– Vi må være gode på logistikk, på planlegging og på å snakke sammen, Det er venting som er den største fienden.

SPILLER PÅ LAG: Tømrer David Hasselgård (t.v) og lærling Max Trelease setter opp vindsperrer. Bas Martin Sandvik skal sørge for at de alltid har det de treger av materiell, og at det er god framdrift på prosjektet.

Martin Guttormsen Slørdal

Han mener at det å jobbe akkord er en vinn-vinn-situasjon. Arbeidstakerne blir mer motivert og involvert, arbeidsgiver får maks fokus på produktivitet.

– Det gjør noe med arbeidslaget når det å levere på jobb betyr noe for hva vi sitter igjen med i lønn.

Kunsten er planlegging

De som jobber akkord har en garantert minstefortjeneste som utbetales fast.

I tillegg kommer akkordlønna, som er den samme for alle i laget, utbetalt etterskuddsvis på bakgrunn av målt produktivitet.

Det er profesjonelle oppmålere fra Fellesforbundet som gjør denne jobben.

Bård Lorentsen har mange års erfaring som tømrer, bas og oppmåler. Han peker på at hverdagen til folk som jobber akkord er morsommere, og at det legger press også på arbeidsgiver for å unngå unødig venting og tungvinte løsninger.

– Det er klart det kan bli noe mer konkurransepreget. Men det er klare regler for hvordan for eksempel sykdom skal håndteres. Er du syk, trekker ikke det ned produksjonen for akkordlaget, forklarer Lorentsen.

Bård Lorentsen er oppmåler.

Martin Guttormsen Slørdal

Han mener kunsten er å planlegge smart, og å la folk gjøre det de er gode på.

– Eldre arbeidstakere jobber ikke saktere enn yngre. De tar mye på erfaringen, og vet veldig godt hva som skal gjøres og hvordan. Veteraner går ingen unødvendige skritt, sier oppmåleren.

Drar opp lønna

I det strålende høstværet holder lærling Max Trelease og tømrer David Hasselgård på å få opp vindsperrer på et av byggene. Det er en stor jobb, og platene de håndterer er av et format som gjør det hensiktsmessig å være to.

– Akkord lønner seg for alle, sier Trelease, og Hasselgård nikker.

– Det kan være stress hvis noen blir syke, for da må vi flyttes og gjøre andre oppgaver. Men vi er fornøyde, og særlig med lønna, smiler de.

Statistikken fra målerkontoret i Trondheim viser at det er det god grunn til.

I tariffavtalen for byggebransjen er minstelønna for fagarbeidere 264 kroner timen. Hos Skanska lå timelønnen for de som jobbet akkord på 397 kroner timen første halvår i år.

På årsbasis vil forskjellen mellom minstelønna og Skanskas akkordlønn utgjøre over 250.000 kroner.

Mer motivasjon

Et annet sted i leilighetskomplekset monterer tømrer Ronja Hermansen toppsviller.

– Det er selve skjelettet i huset, forklarer hun.

Hermansen liker å jobbe akkord, og særlig når forarbeidet er godt og informasjonen om prosjektet bra.

– Det gir en egen motivasjon når vi vet vi har mulighet til å tjene mer.

Hermansen innrømmer at det er et visst arbeidspress. Ikke for å løpe, men tvert imot for å ha en jevn arbeidsflyt.

Hun har gjort seg noen tanker rundt det å være jente i et akkordlag der alle tjener like mye og er avhengig av kollegaenes produktivitet.

– Alle er ikke like fysisk sterke, men man kan definitivt ha andre styrker. Det gjør oss bedre som lag at vi er forskjellige, sier Ronja Hermansen.

Akkord: Elektrikerne har hatt et unikt lønnssystem. Nå er det truet