MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Det som skjedde i grafisk industri var at arbeidsoppgaver ble borte. Papirproduksjonen ble erstattet av digitale plattformer. Det er vel det som skjer med Posten også. De tradisjonelle arbeidsoppgavene blir digitalisert eller borte. Det er sånn det er i hele samfunnet. Mye av det som før ble gjort av mennesker, gjøres nå av datamaskiner. Sånn sett er nok Postkom i samme situasjon nå, som vi var for drøyt ti år siden, konstaterer Anders Skattkjær.

I 2005 ble han valgt til å bli den siste lederen av Norsk Grafisk Forbund (NGF). 1. januar 2006 gikk forbundet inn i Fellesforbundet.

Medlemmene forsvant

Fra midten av 1990-tallet startet den digitale revolusjonen i grafisk bransje, og det gikk ut over de tradisjonelle, grafiske arbeidsplassene. Det gikk ut over medlemmene i NGF.

Selv om forbundet satset på verving, gikk medlemstallet ned. Fra 1999 til 2004 ble medlemsmassen redusert med en tredjedel yrkesaktive medlemmer. I 2004 hadde NGF snaut 7 000 medlemmer, og utviklingen ville ikke stoppe.

– NGFs tradisjonelle områder krympet og antallet ansatte i bransjen gikk ned. Selv om forbundet fortsatt hadde en høy organisasjonsgrad, måtte vi gjøre noe, fastslår Skattkjær.

Forbundet hadde allerede gjennomført innsparinger i administrasjon og den daglige driften, men medlems- og inntektstapet fortsatte

– Vi så at vi ikke kunne opprettholde de lokale avdelingene, og var nødt til å legge ned og samle dem i regionale foreninger. Det gikk likevel ikke lang tid før måtte konstatere at det bare var et kortsiktig tiltak. Det var ikke tilstrekkelig, forteller Skattkjær.

Grasrota må med

Løsningen var å sette ned et utvalg som skulle se på hvilke ulike tiltak som kunne gjennomføres. De kom med to alternativer: Videreføre NGF som selvstendig forbund, eller sammenslutning med annet forbund. Forbundet hadde en stor debatt foran seg.

– For oss som satte i forbundsledelsen var det viktig å forankre resultatet nedover i organisasjonen. Vi ønsket ikke at det var noen ivrige personer i ledelsen som skulle ta avgjørelsen. Vi måtte ha en bra bredde og mange med ulike synspunkter med i denne prosessen, fastslår Skattkjær.

I NGF ble det bestemt at forbundsstyret skulle ledet arbeidet. Det hadde representanter fra de regionale foreningene, og god kontakt med medlemmene ute i organisasjonen. Konklusjonen ble at forbundsstyret senhøstes 2003 enstemmig vedtok å oppta forhandlinger om sammenslutning med Fellesforbundet.

Skattkjær mener det var viktig at forbundet brukte god tid, og involverte grasrota i forbundet på avgjørelsen.

– Skal man ta steget fra eget forbund og inn i noe annet, er det viktig at organisasjonen har erkjent at det er bedre løsning enn å bare fortsette og fortsette. Den erkjennelse hadde vi i NGF, sier Skattkjær.

Menneskene er viktig

Etter at beslutningen var tatt, var det et omfattende arbeid som lå foran forbundet. Hva er vi opptatt av? Hva må vi ha på plass? Hva må vi løse? Dette var spørsmålene som ble stilt – og konkretisert.

– Vi måtte ansvarliggjøre kollegaene på kontoret, funksjonærene, forbundsstyret og de tillitsvalgte. Hvilke små og store spørsmål måtte vi få fram, belyst og løst. Vår løsning var å sette ned arbeidsgrupper som skulle jobbe systematisk med dette, sier Skattkjær.

Kontingent og kontingentens størrelse, plass i ledelse og råd, og tariffavtaler og særskilte bestemmelser. Alle store og små spørsmål som omhandlet det organisatoriske ble belyst og foreslått løst.

En ting er faglige og organisatoriske spørsmål. En annen ting er det menneskelige. Å bruke tid på menneskene i NGF var viktig.

– Menneskene i organisasjonen kan man ikke undervurdere. Det gjelder både de som jobber i organisasjonen og de som er medlemmer. Medlemmene ville ha en grafisk identitet. De som jobbet i NGF lurte på om de fikk beholde jobbene sine og hvilke arbeidsoppgaver de ville få i Fellesforbundet. Alt dette måtte vi få oversikt over, og avklare. Hver stein ble snudd, sier Skattkjær.

Han fastslår at det var viktig å bruke tid på de menneskelige spørsmålene.

– Det å ta usikkerhet, og store og små spørsmål, på det dypeste alvor er viktig. Selv om det er viktige overordnede spørsmål som blir løst, må man ikke glemme menneskene i det hele.

Lite motforestillinger

Skattkjær konstaterer at det var få motforestillinger til det å gå inn i et nytt forbund. Selv om det var mye historie og følelser involvert, var det en erkjennelse om at noe måtte gjøres.

– Vi var engstelig for hva medlemmene ville si, da vi sendte ut det endelige dokumentet. Men realismen var stor. Det var faktisk noen som mente at ledelsen burde vært tidligere ute. For selv om vi hadde god økonomi, og helt sikkert kunne driftet forbundet lenge, så de fleste utviklingen, sier Skattkjær.

Han konstaterer at det aller meste som var viktig for medlemmene, ble ivaretatt da NGF gikk inn i Fellesforbundet.

– Vi beholdt våre egne avdelinger. Det var viktig for veldig mange. Det samme gjaldt tariffavtalene. Selv om partsforholdet er endret, er innholdet stort sett det samme og tariffavtalene utvikles og utfordres som tidligere. Men noe mistet vi, og det skapte debatt. Blant annet hadde vi en låne- og hjelpekasse som forsvant. Det var nok tungt for noen. Men situasjonen tilsa at det over tid ikke ville være økonomi til å opprettholde denne uansett.

Fikk det bedre

Skattkjær mener ettertiden har vist at beslutningen om å bli en del av et større forbund var riktig. Norsk Grafisk Forbund ble ikke spist opp av Fellesforbundet – vi har fått en stemme som blir hørt.

– Vi har mye mer ressurser til å gjøre en god jobb for medlemmene nå, enn vi hadde før. Det er flere å spille på lag med. Når jeg ser på hva vi hadde med oss inn og hva vi har nå, så er vi absolutt ikke «spist opp». Vi har fått en bedre posisjon som en del av Fellesforbundet, enn vi hadde på egen kjøl, fastslår Skattkjær.

(28.11.2013:) Vil ta Postkom inn i Handel og Kontor

(14.02.2013:) Drømmen om storforbund knust

(25.04.2005:) Forbund1 på døsdsleiet