MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Får Posten Norge Stortingets velsignelse, kan nærmere 600 ansatte i Posten miste jobben når A- og B-post erstattes med todagerslevering.

– Jeg har sagt til de unge som jobber hos oss, at de må begynne å se seg om etter andre jobber. Det er viktig at de skjønner at de må satse på en yrkeskarriere utenfor Posten, konstaterer Tove Kristin Brekke.

Kretslederen for Postkom i Midt-Norge har ristet av seg det verste sjokket.

Som Posthornet tidligere har skrevet, ønsker Posten Norge å gå bort fra dagens ordning med A- og B-post, og heller ha ett produkt med to dagers leveringsfrist. Nå er det mer klart hvilke konsekvenser endringene vil få.

Posten vil at de første endringene skal skje, hvis Stortinget godkjenner det, i 2017. Da vil sortering av brev sentraliseres til tre terminaler; Østlandsterminalen, Bodø og Tromsø, mens produksjonen ved de resterende brevterminalene reduseres.

I følge Posten Norge vil disse endringene føre til at om lag 400 årsverk forsvinner.

FÅR MER Å GJØRE: Posten Norge vil at Østlandsterminalen skal sortere mer av brevposten i Sør-Norge. Får de Stortingets godkjennelse vil det meste av maskinell sortering skje i Lørenskog, Bodø og Tromsø, mens produksjonen ved de resterende brevterminalene reduseres.

Ole Palmstrøm

Trenger god tid

Postkoms tillitsvalgte vil fortsatt kjempe for å beholde flest mulig fulltids-arbeidsplasser lokalt.

– Vi trenger nok tid til omstilling, både i Molde og i Trondheim. I tillegg til forslaget om en ny todagersstrøm, skal Trondheim samle all postvirksomhet i en ny terminal i løpet av 2017. Dette vil innebære en egen omstillingsprosess, fastslår Brekke.

Selv om det har vært snakk om å innføre todagersproduktet i mange år, og «alle» har vært klar over at det ville komme, kom beskjeden om at Posten har bedt Stortinget om tillatelse til innføringen som et sjokk. Får Posten det som de vil, kommer nærmere 600 ansatte i Posten til å miste jobbene sine.

Hvor mange det er snakk om i Trondheim er ikke klart, men det er i dag omlag 200 personer som jobber med brevsortering. I Molde er tallet på berørte personer om lag 60.

Tøff beskjed å få

Brekke er en av superbrukerne på brevsorteringsmaskinene som vil bli berørt. En annen er Bjørg Irene Dinesen – også hun kretstillitsvalgt.

Hun og Brekke begynte i Posten for 37 år siden – med to ukers mellomrom.

– Det er klart at det er tøft å stå i fare for å miste jobben. For meg, i likhet med alle de andre som kan risikere å miste jobben sin, er det også snakk om å miste en viktig del av livet sitt. Det handler om kollegaer, venner og identitet, konstaterer Dinesen.

Hun påpeker at de fleste hun kjenner som jobber i Posten, trives med det.

– Jeg har ikke lyst på noen annen arbeidsplass. Men jeg går ikke rundt i arbeidshverdagen og tenker på at jeg kan miste jobben. Nå handler det om å stå på for medlemmene sine – de jeg jobber på gulvet med. Men jeg innrømmer at tankene kommer når jeg sitter i bilen på vei hjem etter jobb, sier Dinesen.

– Jeg tror de fleste av de som jobber her tenker sånn. Når det største sjokket har lagt seg, skal vil kjempe for å beholde attraktive arbeidsplasser fremover, fastslår Brekke.

Fortsatt lokale arbeidsplasser

De tillitsvalgte understreker at det fortsatt skal være arbeidsplasser lokalt i Posten. De håper på å omstille de fleste ved naturlig avgang, eller til andre arbeidsoppgaver i Posten, men erkjenner at de med kortest ansiennitet må satse på en yrkeskarriere utenfor Posten. Likevel er målet å begrense antallet oppsigelser.

– Vi mener at det vil være arbeidsoppgaver igjen etter denne runden med effektivisering og sentralisering. Det blir arbeid både i Logistikk og i Post. At de maskinelle arbeidsplassene forsvinner etter hvert, må vi nok akseptere. Men de manuelle arbeidsplassene vil vi beholde. Posten må bevise at det er økonomi i å sentralisere dette, slår Knut Marius Lydvo fast.

Må omstille i tide

Postkom Midt-Norges 1. nestleder mener det ikke er noe poeng å sentralisere, uten at det er en økonomisk gevinst. Men han skjønner at Posten må spare penger der de kan. Han får støtte av sine kollegaer i kretsstyret. For tallenes tale er klar.

– Volumfallet er dramatisk – og det vil fortsette å falle. Posten er nødt til å gjøre noe, sier Knut Magne Beitveit.

Han og Lydvo har sitt tilholdssted i Ålesund. Også på Nord-Vestlandet vil omstillingene ramme. Terminalen i Molde opplever en kraftig reduksjon i brevvolumene. Beitveit som sitter i kretsstyret i Midt-Norge konstaterer at det er den viktigste grunnen til at Postkom nå stiller seg bak omleggingen av brevpost.

– I løpet av de tre første månedene i 2016, har vi i divisjon Post opplevd en dramatisk nedgang i inntekter. Det er grunnen til at vi er med på denne prosessen. Vi er avhengig av at det er midler til å gjennomføre omstillingsprosessen. Om vi utsetter dette arbeidet, risikerer vi at pengene er brukt opp, og at det ikke er midler til å omstille for, sier Beitveit.

– Arbeidsmiljøloven er klar. Arbeidsbortfall er en saklig grunn til å gå til oppsigelser, legger Tove Kristin Brekke til.

Hun slår fast at Postkom, som et ansvarlig fagforbund, er nødt til å være med på denne prosessen.

– Sitter vi på gjerdet og venter, kommer oppsigelsene. Da er det ingen mulighet til å gjøre noe, slår Brekke fast.

Les også: Gjensidig tillit preger omstillingen i Posten Norge

Nødvendig endring

I februar sendte styret i Posten Norge AS et forslaget om overgang til en ny to-dagers brevstrøm, som skal erstatte dagens A- og B-post, til Samferdselsdepartementet.

Forslaget forventes å bli behandlet i Stortinget nærmere sommeren. Dersom anbefalingen godkjennes, medfører dette blant annet endringer for terminalstrukturen i divisjon Post og hovedpostgangen.

– Denne endringen er helt nødvendig for å møte nedgangen i antall brev som sendes – som er halvert siden 1999. Vi i Posten har hele veien vært flinke til å omstille oss på riktig tidspunkt. Vår endringsevne er ett av våre viktigste verktøy for å drive lønnsomt, sier konserndirektør i divisjon Post, Gro Bakstad til Postens internavis.

Fjerner arbeid fra sju terminaler

Dersom Stortinget godkjenner endringen, vil det medføre endringer i hvordan Postens nettverk er bygd opp. Blant annet vil det føre til mer sentralisering, og antallet brevterminaler vil reduseres fra ni til tre.

Posten Norge planlegger å gjennomføre endringene i tre omganger. De første endringene vil, hvis Stortinget godkjenner det, skje i 2017. Da vil sortering av brev sentraliseres til tre terminaler; Østlandsterminalen, Bodø og Tromsø. Produksjonen ved brevterminalene i Bergen, Evenes, Hamar, Molde, Stavanger, Stokke og Trondheim vil bli mindre.

Bedre å være tidlig ute

Postkom ser nødvendigheten av at Posten fortsetter å omstille virksomheten.

– Det er for seint å begynne omstillingene når posten er borte og pengene er brukt opp. Derfor er det viktig å starte omstillingsprosessene tidlig. Vi trenger tid og ressurser, sier forbundsleder Odd Christian Øverland.

Han konstaterer at volumfallet er så stort at Posten ikke klarer å tilpasse seg innenfor dagens strukturer.

– Vi vil på ett eller annet punkt ende opp i minus, og da vil det bli enda vanskeligere å drive omstillingsarbeid, sier Thore Strøm, forbundssekretær i Postkom

Han understreker at omfanget på de endringene som Posten Norge ønsker å gjennomføre er stort. Det er ikke mulig å gjennomføre omleggingen ved hjelp av bare naturlig avgang eller omplassering, sier han.

– Vi velger, så tidlig som mulig, å informere om at det kommer til å skje endringer slik at folk selv kan forberede seg på omstilling. Vi mener det er bedre at arbeidstakere som har mulighet til å skaffe seg en annen jobb, vet hva som er i vente, enn at de plutselig får en overraskelse i fanget, sier Øverland.

Posthornet har tatt kontakt med noen politikere i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite. Hans Fredrik Grøvan (KrF) skriver i en e-post:

– Foreløpig er dette en sak jeg kun kjenner fra media. Jeg vil derfor avvente saken som kommer til Stortinget før jeg velger å uttale meg.

Det vil ikke bli vurdert konkrete bemanningstiltak før Stortinget har behandlet saken og det foreligger en formell beslutning om omlegging.