MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Akademikerne Stat var den eneste av hovedsammenslutningene som ble enige med staten i år, mens både LO Stat, Unio Stat og YS Stat valgte å bryte forhandlingene.

De tre organiserer til sammen rundt 100 000 statsansatte. Dette inkluderer blant annet svært mange Nav-ansatte, store ansattegrupper i politiet, ansatte i skatteetaten, Tollvesenet, fengselsansatte, ansatte i universitets- og høyskolesektoren, ansatte i domstolene, jernbaneansatte, samt en stor andel av landets prester og meteorologer.

• Rønoldtangen: – Tilbudet fra staten er en krigserklæring

Unio: Streikerett og og økonomisk profil

Et par timer etter at LO Stat brøt forhandlingene med staten, fulgte YS Stat og Unio etter.

For Unio Stat var den viktigste grunnen til brudd at staten ikke sa ja til kravet om at arbeidstakerorganisasjonene skal sikres streikerett dersom det blir endringer i ny offentlig tjenestepensjon før neste hovedoppgjør.

– Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad, og legger til at de ikke kunne gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger.

Petter Aaslestad, forhandlingsleder i UNIO.

Ole Palmstrøm

– Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i 2009. Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier forhandlingslederen i Unio Stat, Petter Aaslestad.

YS: Streikerett og fordeling

Også For YS Stat var det tungtveiende at man risikerere å miste forhandlingsrett på pensjon.

– Vi har strukket oss langt for å finne en forhandlingsløsning, men våre krav har blitt kontant avvist av staten. Staten var ikke villig til å imøtekomme oss når det gjelder generell lønnsøkning for alle. Vi fikk heller ikke gjennomslag for streikerett på pensjon. Dermed hadde vi ikke noe annet valg enn å gå til brudd, sier leder for YS Stat Pål N. Arnesen.

Pål N. Arnesen, forhandlingsleder YS.

Ole Palmstrøm

Når de gjelder den økonomiske delen, var det ikke rammen som var problemet. Den var i tråd med frontfaget. Ifølge Arnesen var det statens forslag til fordeling mellom sentrale og lokale lønnstillegg som var uakseptabel for YS Stat.

Rønoldtangen i LO Stat har kalt statens opptreden under årets forhandlinger «en krigserklæring mot opparbeidede rettigheter». Hun mener en omlegging til lokal lønnsdannelse vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får en stor uttelling, mens de fleste får mindre. Hun peker på at arbeidstakerne også vil miste sitt viktigste våpen – streikeretten – dersom forhandlingene overføres til lokalt nivå.

Oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren. Partene er enige om meklingsfrist 25. mai.