Tarifforhandlingene i Staten
Akademikerne godtar at staten får avgjøre hvem som får lønnstillegg
Akademikernes jubler over modernisering av tariffavtalen. Nå er det arbeidsgiverne som avgjør hvem som får tillegg.
Et sjeldent syn. Akademikerne streiket i 2006. Leder i Akademikerne Knut Aarbakke blir intervjuet da streiken var et faktum. I år har Akademikerne inngått en avtale på egen hånd og ønsker for framtida at det meste avgjøres lokalt uten mulighet for bruk av streik.
Åsmund Lang
torgny@lomedia.no
Akademikerne har blitt enige med Staten om en tariffavtale. 75 prosent av pengene skal fordeles ved lokale forhandlinger i år. Til neste år skal alt fordeles lokalt. På nettsidene sine jubler sammenslutningen og betegner avtalen som et «gjennombrudd for en moderne lønnspolitikk».
Kan ikke ankes
Det er fortsatt Hovedtariffavtalen for Staten som skal regulere disse lokale forhandlingene. Her forklares «moderniteten» slik: «Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers tilbud skal da gjelde».
Det betyr at de ansatte bare må godta det siste tilbudet fra arbeidsgiverne. De ansatte har ikke streikerett på lokale forhandlinger.
• Følg oss på Facebook og Twitter
Streiken i 2006
Da Akademikerne gikk til streik i 2006 var det antagelig den siste gangen de trakk på seg streikevesten og sto opp for sine egne lønnskrav.
Nå selges resultatet inn som at akademikergruppene i Staten vil tjene på lokale forhandlinger. Leder i Juristforbundet i Staten, Sverre Bromander, mener juristene vil komme spesielt gunstig ut.
Mest til juristene
– Vi vet ikke fullt ut hva dette vil bety for det enkelte medlem i dette lønnsoppgjøret. Det vet vi først når de lokale forhandlinger er avsluttet. Men for fremtiden bør dette bety i stort en mer positiv lønnsutvikling for oss jurister i staten, sier Bromander på Juristforbundets nettside.
Åsne Skjelbred Refsdal er tillitsvalgt for NTL Sentralforvaltningen med bakgrunn fra Landbruksdirektoratet. Hun ser med skepsis på et system med store lokale lønnspotter.
Tidkrevende
– Å gjennomføre lokale forhandlinger er svært tidskrevende. Det kreves mye forberedelser for å gå gjennom alle kravene og uansett så har arbeidsgiveren et stort informasjonsovertak. En vet om hvordan dine nærmeste kolleger jobber, men å ha oversikt over alle er ikke mulig, og som tillitsvalgt skal en jobbe for alle. Arbeidsgiveren har en stor fordel fordi de har tilgang til informasjon fra mellomlederne også, forklarer hun.
Etter siste oppgjør gjorde foreningen en evaluering av de lokale forhandlingene. Foreningen organiserer NTLere i til sammen 66 virksomheter inkludert departementer og direktorater. En slags overordnet oppsummering er at ingen blir fornøyd ved lokale forhandlinger. De som ikke får er selvsagt misfornøyd, mens de som får lønnstillegg er ofte misfornøyd de også fordi de hadde forventet mer.
Vanskelige kriterier
Refsdal mener at det er svært vanskelig å finne ut hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved lokale forhandlinger.
– For eksempel høres det rimelig ut at en medarbeider som oppnår gode resultatet får høyere lønn. Men hvordan måles det. Selv innen samme departement kan det være motstridende målsettinger, forklarer Refsdal.
– Vi er ikke mot lokale forhandlinger, sier leder i landsforeningen, Bjørn Halvorsen. Men det er fordelinga mellom de lokale og sentrale forhandlingene som er problemet.
Ifølge kilder som var med i forhandlingene var LO Stat klare til å gå med på 40/60-fordeling da bruddet i forhandlingene kom. Staten skrev under en egen avtale med Akademikerne og det var umulig for de andre, YS, Unio og LO Stat, å godta. I tillegg ville ikke Staten gå med på at det var streikerett på pensjonen når det skal forhandles neste år.
• Derfor brøt YS og Unio forhandlingene i statsoppgjøret
Akademikerne er fornøyd
Anders Kvam er forhandlingsleder hos Akademikerne. Han er fornøyd med årets oppgjør.
– Det vi har fått til er en riktigere fordeling av lønnsmidlene, sier han.
– Men mister dere ikke streikeretten?
– Nei, vi skal innen neste år ha på plass en tvisteløsningsmekanisme, forklarer han. Det Akademikerne tenker seg er en noe tilsvarende av det de har i kommunesektoren at hvis det ikke blir enighet så blir det innsatt en oppmann som avgjør uenigheten etter drøftinger.
– Har dere ingen betenkligheter med å finne en løsning på egen hånd uten de andre hovedorganisasjonene?
– Det vi har gjort er å si ja til et tilbud fra Staten. Når de kom med et tilbud som lå tett opp til det vi kunne ønske oss, kunne vi ikke si nei.
Kvam avviser at det vil bli mer byråkrati med lokale forhandlinger.
– Det er ikke vanskeligere å forhandle lokalt med store penger enn med små penger, mener Kvam.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.