– Politiet kan av taktiske hensyn unnlate å bruke refleksvest

Nordland politidistrikt peker på at retten mente det var skjellig grunn til mistanke om brudd på vegtrafikkloven.

– Rettens behandling gjaldt kun om førerkortet fortsatt kunne holdes beslaglagt under etterforskingen. Siden retten konkluderte med at det forelå skjellig grunn til mistanke om overtredelse av vegtrafikklovens paragraf tre som sier at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret», betyr det at retten mener det foreligger mer enn 50 prosent sannsynlighet for at han har gjort det han er siktet for, skriver politiinpektør Linda Frønes Rømma i Nordland Politidistrikt til Transportarbeideren.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Politiet skal i utgangspunktet bruke refleks under kontroller. Det ble ifølge Straumbotn og vitner ikke gjort selv i mørkt og dårlig vær senhøsten 2015.

UP/Morten Rakke Photography

Hun skriver videre at når påtalemyndigheten så i etterkant av videre etterforskning henlegger saken etter bevisets stilling, er det med bakgrunn i at bevisene samlet sett ikke holder til domfellelse for overtredelse av vegtrafikkloven. I dette tilfelle var det ifølge politiet verken nok bevis for skyld eller uskyld.

– Bevistvilen gjaldt både tvil rundt siktedes grad av uaktsomhet og at det ikke var mulig å føre sikre nok bevis for politiets synlighet under kontrollen, blant annet fordi det var umulig å gjenskape den aktuelle situasjonen med tilstrekkelig sikkert ut fra grad av dagslys, og værmessige forhold, skriver hun, og legger samtidig til at hun har forståelse for at det å bli etterforsket kan oppleves vanskelig.

• – Sjåfører som varsler kontroller skal kunne miste jobben

– Det er ikke alle saker politiet starter etterforskning i som ender med domfellelse, og underveis i politiets etterforskning vil det noen ganger oppstå ulemper for de involverte, påpeker hun.

Frønes Rømma bekrefter også at politiet i utgangspunktet skal benytte refleksvest ved ordinære trafikkontroller, men at politidistriktet ikke har endret sine rutiner etter denne saken.

– Det kan unntaksvis være av taktiske hensyn, eller hasteoppdrag ved stans av farlig person, at det ikke benyttes refleksvest.

Da må man være særlig varsom, både i forhold til politiets egen sikkerhet og for ikke å provosere frem ulykker.

Det ikke er noen forskjell i rutinene i politinorge når det gjelder dette, da det er samme rutine i alle politidistrikt, understreker Linda Frønes Rømma.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Help-advokaten: - En spesiell sak

Burde vært henlagt som «ikke straffbart forhold»

De siste årene har Help forsikring hvert eneste år behandlet rundt 80 saker om førerkortbeslag. Av dem er det årlig omtrent 30 fra medlemmer i Transportarbeiderforbundet som får hjelp.

Advokatforsikringen dekker kun førerkortbeslag ved kjøring utenfor arbeidsforhold, forutsatt at påstått lovovertredelse ikke er knyttet til kjøring i ruspåvirket tilstand eller kjøring i for høy hastighet.

– Det spesielle i denne saken var at vår kunde var mistenkt for å ha holdt på å kjøre ned en politimann i forbindelse med en kontroll. Det gjorde at det var mange vitner tilstede, noe som senere viste seg å være viktig for vår kunde. Da tingretten tok stilling til spørsmålet om opprettholdelse av midlertidig beslag, la de vekt på vitneforklaringer fra andre personer som også mente det var svært vanskelig å få øye på politimannen, forteller Øyvind Berre i Help.

– Saken burde vært henlagt som intet straffbart forhold, sier Øyvind Berre, advokat i Help forsikring.

Help forsikring

Han mener politiet brukte for lang tid på å bli ferdig med saken til Straumbotn.

– Det er ikke uvanlig at det tar lang tid før saker blir avgjort. Likevel mener jeg halvannet år er urimelig lenge i en sak som dette. Etter min oppfatning burde den vært henlagt som intet straffbart forhold. Det har imidlertid ikke noen stor betydning for vår kunde, sier han.

Han har på vegne av Straumbotn sendt krav om tapt arbeidsfortjeneste samt forsinkelsesrente. Det kravet blir behandlet av Statens Sivilrettsforvaltning.

– Dersom de aksepterer kravet, avsluttes saken. I motsatt fall må vi vurdere å bringe erstatningskravet inn for rettslig behandling, sier Øyvind Berre.

Da kan det fort bli 2018 før det kan settes punktum i saken.

• I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst

• 17 historier om ulikhet i Norge

• Dette bildet viser at butikken bryter loven, men Nille-sjefen nekter

Politiet mener de brukte vest

Etter at artikkelen om Per Morten Straumbotn ble publisert i FriFagbevegelse og i Rana Blad, har politiet ønsket å presisere at de mener det ble benyttet refleksvest under kontrollen der Straumbotn ble fratatt sertifikatet.

Det skriver politistasjonssjef Hege K. Viken ved Mo i Rana politistasjon i en e-post til Transportarbeideren.

Per Morten Straumbotn bare ler av politiets presisering og kaller det blank løgn. Han gjentar at det ikke var noe reflekseffekt igjen i politiets bekledning.

I kjennelsen påpeker retten den manglende synligheten til politibetjenten. Det ble også avgjørende for rettens behandling av førerkortbeslaget: «Det er rettens oppfatning at bevisene i saken ikke kan sies å være sterke nok til en eventuell domfellelse i hovedsaken all den tid det er flere vitner som forklarer seg om manglede visibilitet», heter det i kjennelsen fra Rana tingrett.