Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

«Ne-e-e-i». Hele stadion brøler i skuffelse over en pasning som ikke kommer fram.

– Hva følte du da?

– Jeg hadde mest lyst til å brøle «Nei», jeg også, svarer en av LOs beste betalte tillitsvalgte, Erlend Hanstveit. Hanstveit er 27 år gammel. I ti sesonger har han spilt på Brann, Bergens eneste eliteserielag i fotball for menn. I kampen som nettopp er ferdig, har laget hans spilt uavgjort mot Viking fra Stavanger. Nok en arbeidsdag er over for én av Norges 400 profesjonelle fotballspillere.

FREDAG

Det er to dager igjen til kamp. Parkeringsplassen foran Brann stadion fylles. Klokka er 9.30, arbeidsdagen begynner. Spillerne forsvinner inn i garderoben. Treningsfeltet ligger vegg i vegg med stadion.

Spillerne kommer ut. De første journalistene har begynt å komme. Først kommer NRK Hordaland, så Anders Pamer fra Bergens Tidende. Da Branns lege, Ola Jøsendal, kommer roper Pamer:

– Er du fornøyd med klippingen?

Det er verken klipping av gresset på banen eller siste besøk hos frisøren journalisten, mener.

– Nei, det er helt hinsidig, men du får ingen kommentar fra meg, svarer Jøsendal. Like fullt slår han og Pamer følge ut på feltet.

TOPPIDRETT

Jøsendal har blitt intervjuet at TV2s John Christian Lundstadsveen. Jøsendal uttaler at det drives ikke toppidrett i Brann. TV2 hevder at Brann-spillerne trener halvannen time seks ganger i uka, og sammenligner det med svømmere som trener opptil seks timer daglig.

Lundstadsveen dukker opp på treningsfeltet i dag også. Spillerne slenger kommentarer til ham.

– Nå skal vi drikke, gutter, roper trener Mons Ivar Mjelde. I det alle har fått tak i flaskene sine, løper de mot TV2-reporteren, og dynker ham med vann.

MEDIADEKNING

– Har du vært med på å dynke en journalist med vann før?

– Nei, det er første gangen, svarer Erlend Hanstveit. Treninga er over, klokka er 12. Vi spiser lunsj i en av restaurantene på Brann stadion. Den er pyntet til kamp. Serviettene er brettet som Brann-drakter. Om 53 timer skal hele rommet fylles av supportere som får seg mat og kanskje en øl før kampen starter. VIP-inntektene er avgjørende for Branns økonomi.

Hanstveit forklarer angrepet på journalisten:

– Det gjelder ikke bare saken fra i går. Dette har bygd seg opp over tid. Vi kan aldri ta igjen

– Hva synes du om mediadekningen av klubben? – Medias interesse er en del av prisen. Interessen og entusiasmen rundt klubben er flott. Etter at nettet kom, har antallet journalister blitt doblet, sier Hanstveit. Tre TV-team, en radioreporter og en rekke skrivende journalister fulgte treninga. I begge Bergensavisene skriver 3-4 journalister om Brann.

– Har du hatt andre jobber?

– Jeg var kostegutt på Hanstveit møbelfabrikk som min far drev, i feriene, forteller han. Han var 17 år da han ble profesjonell fotballspiller, og det har vært god butikk.

MILLIONLØNN

13 spillere i Brann har en lønn på mer enn 1 million kroner i året. Hanstveit er én av dem, ifølge Bergens Tidende. Lønnskostnadene i Brann skal ha blitt tredoblet på seks år. I snitt skal lønna ha økt med 900 000 kroner siden 2002.

Blant de best betalte i Brann er Erik Huseklepp. I tillegg til lønningen fikk 24-åringen 5 millioner kroner for å undertegne kontrakten. Eriks søster, Elise, er 27 år. Hun har lenge vært eliteseriespiller i håndball for Bergensklubben Tertnes med beskjeden betaling. Ved siden av elitesatsingen har hun utdannet seg til geofysiker. Erik har ikke trengt å fullføre sin førskolelærerutdanning for å oppnå millionlønn.

Hanstveit vet ikke hva han skal gjøre når han må gi seg. Han er halvveis i en bachelor-grad i historie, men vet ikke om det er det han skal fortsette med. Det er nesten ingen som klarer å kombinere livet som profesjonell fotballspiller med en utdanning.

LØRDAG

Det er lørdag, over et døgn igjen til kampstart. På byens hovedgate, Torgallmenningen, feires Branns 100-årsdag. Det er gratis kake og brus. Brann-sanger øses ut over tilhørerne. Alle spillerne har kommet, også Erlend Hanstveit. Autografkøene er lange.

– Er det plagsomt å bli gjenkjent hele tida?

– Nei, jeg blir nok ikke det. Det er ikke så mange som kjenner igjen en venstreback, sier Hanstveit.

– De aller fleste som møter deg er hyggelige og positive, men hvis vi taper 4-0, trenger en ikke oppsøke Fotballpuben.

– Hva er det beste med å være fotballspiller? – Det er søndag klokka 18. Når en kommer ut på stadion og føler støtten fra publikum. Kampopplevelsen veier opp for de tunge treningsøktene i sesongoppkjøringa.

SØNDAG

Klokka er 18, søndag. Hanstveit er dagens kaptein og fører laget gjennom spillertunnelen. Spillerne bærer et rødt kort. Når speakeren sier: «Vi er motstandere på banen, men vi står sammen mot rasisme. Gi rasismen rødt kort», hever spillerne det rød kortet som om de skulle vise en spiller av banen.

Norsk Folkehjelp og LO-forbundet NISO står bak kampanjen. Hanstveit er styremedlem i NISO, og dermed LO-tillitsvalgt.

– Hvorfor er du engasjert i NISO?

– NISO er med å spre sunne holdninger i et miljø som til tider er brutalt og individfokusert, sier han. Det blir en underlig start. Supporterne fra Viking og Brann, og i resten av Europa, demonstrer for retten til å stå på kamp ved å være helt stille det første kvarteret av kampen.

– For oss ute på banen var det rart – jeg har aldri spilt for et så lydløst publikum i mine ti år på Stadion. Man kunne jo til og med høre hva sidemannen sa. Det var godt da det var over, uttalte Hanstveit til NRK.

«MIXED-ZONE»

Kampen er over. I «mixed-zone » venter journalistene på spillerne. Pamer fra BT og TV2s Lundstadsveen er i mørk dress. Kampdag er høytidsdag. Trenerne snakker og snakker og forklarer og forklarer. Det er fokus på Gylfi Einarssons nese som er brukket. Hanstveits kollega Jan Gunnar Solli likte ikke å bli tatt av banen, og liker tydeligvis ikke å bli intervjuet om det heller. Høylytt avslutter han en samtale med en journalist: – Det er ingenting. Det er ingenting å skrive om.

Slikt blir det saker av.

Lysene på stadion slukkes. Vi som venter på å få noen ord med Hanstveit, venter fortsatt. Han kommer ut som siste mann i mørk dress og hvit skjorte som om han skal på fest.

Han er 27 år, og vet at det kommer til å ta slutt en dag. Én skade og så er det over, og så kan det «ordentlige livet» begynne.