JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bruken av smertestillende øker

Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

For mye paracetamol kan skade kroppen, men én av seks arbeidstakere bruker smertestillende for å komme seg gjennom arbeidsdagen.
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

cathrine@lomedia.no

ragnhild@lomedia.no

anne.siri@lomedia.no

jan.erik@lomedia.no

sissel@lomedia.no

Kaja Aga Gaarder har skiftet fra støvletter til joggesko og gjort klar et bord med sakser, børste og føner. Nå er hun klar for dagens første kunde, som sitter i frisørstolen foran henne.

Men den aller viktigste forberedelsen til dagens arbeidsøkt gjorde hun allerede før hun dro hjemmefra.

– Paraceten har jeg tatt. Jeg tar den alltid før jeg skal på jobb. Jeg merker det fort hvis jeg ikke har tatt den.

Tabletten tar hun for å døyve smerter etter en bilulykke hun var i for ti år siden. De statiske stillingene armer og skuldre er i når hun fikser håret til kundene, gjør vondt verre.

– For eksempel det å legge foliestriper, da får man veldig vondt i nakke og skuldre. Det er veldig mye den samme bevegelsen hele tiden, forklarer Gaarder.

40 prosent tar smertestillende

Frisøren ved salongen Ami Hår og Hud i Oslo er plasstillitsvalgt for Fagforbundet Frisørenes Fagforening. Hun er langt fra alene om å bruke smertestillende på jobb. Verken på hennes egen arbeidsplass eller i arbeidslivet ellers. 

I en undersøkelse Opinion har utført for LO-Aktuelt og FriFagbevegelse, oppgir fire av ti arbeidstakere at de har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

Mens hver tiende arbeidstaker tar smertestillende én gang i uka eller oftere.

Hva slags smerter pillene skal lindre, svarer ikke undersøkelsen på. Men av de som har tatt piller på jobb, svarer fire av ti at smertene i noen eller stor grad skyldes jobben.

En klar overvekt av dem er kvinner.

– Det er et høyt tall. Det betyr jo at det er mange som har smerter når de er på jobb, og at de antakeligvis må bruke smertestillende for å fungere godt nok i jobben, sier Eirik Degerud, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

STAMI har ikke gjort egne undersøkelser av bruken av smertestillende medisiner i arbeidslivet, forteller Degerud. Men statistikken fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø taler sitt tydelige språk: Det er mange arbeidstakere som er plaget med smerter.

• Sju av ti arbeidstakere oppgir at de har hatt muskel- og skjelettsmerter den siste måneden. Av disse svarer godt over halvparten at plagene er relatert til jobben.

• Tre av ti har dessuten vært plaget av hodepine eller migrene. Rundt 40 prosent av disse svarer at hodepinen helt eller delvis skyldes jobben.

Smertestillende i 25 år

På frisørsalongen i Oslo er det denne dagen tre kvinnelige og én mannlig ansatt som forteller at de jevnlig tar smertestillende på jobb. Hodepine og smerter i nakke, skuldre og rygg er det de sliter mest med.

Tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder synes det er trist at så mange kvinner svarer at de bruker smertestillende på grunn av jobben de har.

– Spesielt når du tenker på hva arbeidsmiljøloven sier om det å gå på jobb. Du skal faktisk bli friskere av å gå på jobb, ikke sykere. Så jeg tenker jo at kvinner kanskje er dårligere til å sette grenser for seg selv, sier hun.

Selv var hun raskt tilbake i frisørsalongen etter bilulykken for ti år siden. Kanskje litt for raskt. Allerede etter fire uker var hun på jobb igjen, med fire brukne ribbein.

– Jeg turte ikke være hjemme fra jobb. Der kommer den samvittigheten, fordi du har mange gode kunder. Mange blir jo nesten som venninner, forteller Gaarder.

I dag er hun 65 prosent ufør som følge av smertene hun har.

Selv om de ikke skyldes jobben direkte, har Gaarder tatt Paracet eller Ibux så lenge hun har vært i yrket. Det har blitt 25 år.

– Jeg har tatt smertestillende omtrent fra dag tre. Før var det mer i perioder, som når jeg fikk senebetennelse flere ganger i året.

LITE BEVISSTHET RUNDT FARENE: Kaja Aga Gaarder tror de færreste er bevisste på at vanlige medikamenter, som Paracet og Ibux, kan være skadelige for helsa hvis de brukes for ofte. 

LITE BEVISSTHET RUNDT FARENE: Kaja Aga Gaarder tror de færreste er bevisste på at vanlige medikamenter, som Paracet og Ibux, kan være skadelige for helsa hvis de brukes for ofte. 

Jan-Erik Østlie

Flere typer smertestillende

Det ser ut som et lite apotek når frisørene på Ami Hår og Hud samler medisinene de bruker mot smerter. Til sammen har de et bredt utvalg av vanlige smertestillende midler som Paracet, Ibux og Voltaren, i tillegg til flere sterkere, reseptbelagte medisiner.

Her er det ikke noe problem å få stilt smertene sine.

– Titt og ofte ser jeg folk på bakrommet som går og henter seg en tablett i skapet. Og hvis du har vondt i hodet, så vet du hvem som alltid pleier å ha Ibux, sier tillitsvalgte Kaja Aga Gaarder.

For Anita Hansen sin del går det mest i de vanligste pillene med virkestoffene paracetamol eller ibuprofen.

– Paracet tar jeg nok ukentlig. Og så tar jeg Ibux i perioder når jeg har mer vondt, forteller hun.

Et par vonde skuldre plager henne ekstra mye innimellom. Men da hun var i foreldrepermisjon med datteren, var hun helt fin.

– Jeg synes det er litt trist, for det betyr jo at smertene i skuldrene kommer av jobben.

Ni av ti har muskel- og skjelettsmerter

De ansatte ved Ami Hår og Hud har et yrke som er spesielt utsatt. Frisører er nemlig den yrkesgruppen som er aller mest plaget med muskel- og skjelettsmerter, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Muskel- og skjelettplager er en samlebetegnelse for smerter og ubehag i knokler, ledd, muskler, sener og nerver. Nesten ni av ti frisører oppgir å ha slike plager. Særlig nakke- og skuldersmerter går igjen.

Gjentakende bevegelser og statiske arbeidsstillinger, som det å jobbe med bøyd nakke eller med armene løftet over skulderhøyde, øker risikoen for slike muskel- og skjelettplager, viser forskningen. For frisører er det vanskelig å unngå.

Derfor oppgir også seks av ti frisører at muskelsmertene de har, helt eller delvis skyldes jobben. I tillegg er de over gjennomsnittet utsatt for hodepine.

Da er det kanskje ikke så rart at det går med noen pakker med Paracet?

ARBEIDSVERKTØY: Paracet, Ibux og Voltaren er en nesten like naturlig del av arbeidshverdagen som saks og hårbørste for frisørene vi har snakket med.

ARBEIDSVERKTØY: Paracet, Ibux og Voltaren er en nesten like naturlig del av arbeidshverdagen som saks og hårbørste for frisørene vi har snakket med.

Jan-Erik Østlie

Behandler symptomet, ikke årsaken

– En kan godt forstå det, fordi de har en jobb som kan gi belastningsplager. Men å ta smertestillende er å løse det akutte problemet med noe som kan gi langvarige og mer alvorlige helseproblemer, sier Siv Skarstein.

Hun er førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet, og forsker på blant annet stress, smertemestring og bruk av smertestillende medikamenter.

Å ta piller mot arbeidsrelaterte smerter, er å behandle symptomet uten å gjøre noe med årsaken til problemet, påpeker hun. Det gjør ikke kroppen sterkere.

– Det blir som å legge et glavalag over et varsel fra kroppen om at «dette er mer enn jeg tåler».

Eksplosiv vekst i smertestillende

Det norske folk svelger unna smertestillende som aldri før. Hvis vi ser bort fra opioider, økte forbruket av smertestillende legemidler med hele 46 prosent fra 2012 til 2021, viser tall fra Apotekforeningen.

Bare fra 2021 til 2022 økte salget av reseptfrie paracetamol-midler med 16,5 prosent.

Hvorfor bruken øker, finnes det ingen entydig forklaring på. Det kan handle om alt fra legemiddelprodusentenes markedsføring til at vi lever mer stressende liv, tror førsteamanuensis Siv Skarstein.

Samtidig viser hun til at det ikke bare er bruken av smertestillende som øker, men også salget av en rekke andre medikamenter.

– Vi ser generelt en økt medikalisering i befolkningen, sier hun.

Brukt over tid kan et stort forbruk av smertestillende ha alvorlige negative konsekvenser for kroppen, blant annet for mage, tarm, nyre og lever, advarer Siv Skarstein.

Store doser paracetamol kan for eksempel gi irreversible leverskader, noe som vil ha alvorlige konsekvenser for resten av kroppen.

Hvis du har et høyt forbruk, kan du også utvikle kronisk hodepine. Det kan skje selv om man holder seg innenfor den anbefalte dosen som står i pakningsvedlegget.

– Å ta Paracet daglig over en periode på 14 dager til én måned, kan være nok til å utvikle medikamentutløst hodepine, forklarer Skarstein og minner om at anbefalt dose som står angitt på pakken, er ment for kortvarig bruk.

Det eneste som hjelper mot belastningsplager i jobben, påpeker hun, er enten å trene slik at du får styrke til å tåle belastningen eller å bevege kroppen på en annen måte slik at belastningen reduseres.

UTSATT: Nesten ni av ti frisører oppgir å ha muskel- og skjelettplager.

UTSATT: Nesten ni av ti frisører oppgir å ha muskel- og skjelettplager.

Sissel M. Rasmussen

– Jeg kan ikke ligge og klippe

Men i en hektisk arbeidshverdag på frisørsalongen er det lettere sagt enn gjort, forklarer frisør Terje Kristian Halvorsen.

Arbeidsgiver Anett Gjone har tilrettelagt så godt det lar seg gjøre, forteller han. Gjone har søkt Nav om støtte til helsesko. Hun har skaffet massasjestol på bakrommet og en spesialstol Halvorsen kan sitte og klippe på. Han kan også styre arbeidsdagene selv.

– Sjefen gjør det hun kan. Ikke skal jeg sitte for mye, ikke skal jeg stå for mye. Men jeg kan ikke ligge og klippe, sier Halvorsen oppgitt.

Viktig årsak til sykefravær

For samfunnet har vonde rygger, nakker og armer en høy kostnad. Muskel- og skjelettdiagnoser troner nemlig øverst på pallen som den viktigste årsaken til sykefravær i norsk arbeidsliv. Det er også den nest viktigste årsaken til uførhet etter psykiske lidelser.

Terje Kristian Halvorsen er en del av den dystre statistikken. Han startet i salongen allerede som 14-åring, da han hadde arbeidsuke på ungdomsskolen for snart 40 år siden.

I dag er han 100 prosent ufør. En skjevhet i ryggen og flere operasjoner er årsaken.

– Jeg begynte jo tidlig, og har vel kanskje valgt feil yrke til en dårlig rygg. Men jeg visste jo ikke det den gangen.

Likevel jobber han det han klarer på salongen. Selv om det betyr at han må lindre smertene med medisiner. Til forskjell fra kollega Gaarder, tar ikke Halvorsen smertestillende før han starter arbeidsdagen.

– Jeg er litt redd for at hvis jeg linder smertene før jeg begynner å jobbe, så overdriver jeg. Og så får jeg det ti ganger verre på kvelden. Så jeg jobber gjerne litt, og så tar jeg Paracet eller Ibux når det begynner å gjøre vondt, for å holde ut, forklarer han.

– Min største angst har vært å ikke kunne jobbe.

UFØR I JOBB: Terje Kristian Halvorsen er ufør etter flere operasjoner i ryggen. Han tar smertestillende for å klare noen timer i salongen. Her er han sammen med kollegaene Anita Hansen og Kaja Aga Gaarder.

UFØR I JOBB: Terje Kristian Halvorsen er ufør etter flere operasjoner i ryggen. Han tar smertestillende for å klare noen timer i salongen. Her er han sammen med kollegaene Anita Hansen og Kaja Aga Gaarder.

Jan-Erik Østlie

Taper penger på pauser

Kollega Anita Hansen har fått en egen platting som hun kan stå på når hun har ekstra høye kunder. Da kommer hun høyere opp, og kan senke skuldrene litt. Men i en travel jobbhverdag er det ikke alltid hun prioriterer å bruke den tilpassede arbeidsstasjonen, som er i et annet rom enn resten.

– Du har litt dårlig tid, som regel. Og så skal du jo tjene penger, sier Hansen.

Nettopp dét er indirekte noe av årsaken til frisørenes hyppige pilleknasking, tror Kaja Aga Gaarder. Mange har provisjonslønn.

Det betyr at hvis du jobber sakte, så tjener du mindre. Det betyr også at det kan være fristende å ta snarveier som går ut over HMS – en, for å tjene mer.

Det er et velkjent uttrykk i frisørfaget å «presse listene» sine, forteller Gaarder.

– Det er at du tar kortere tid på hver kunde, og at du har flere kunder. Så du får mindre pauser. Kanskje du til og med dropper lunsjen din, forklarer hun.

Stress gir smerter

At stress, tidspress og høyt arbeidstempo er risikofaktorer når det gjelder muskel- og skjelettplager, bekrefter også forsker Eirik Degerud ved STAMI.

Aller sterkest er sammenhengen mellom stress og nakke- og skuldersmerter.

Men stress er mer enn det å ha mye å gjøre. Konflikter, motstridende krav, en lite støttende ledelse og manglende kontroll over egen arbeidssituasjon er eksempler på psykososiale forhold som kan gi fysiske utslag i kroppen.

– Alt som kan bidra til stress vil per definisjon kunne bidra til muskel- og skjelettplager, sier Degerud.

Selv om nordmenn ser ut til å forbruke stadig mer smertestillende, er det ingenting som tyder på at jobben bidrar til flere plager nå enn før, sier Degerud. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager holder seg nemlig temmelig stabilt.

Samtidig viser resultatene fra Opinions undersøkelse at behovet for smertelindring er større i noen grupper enn i andre.

Kvinner, arbeidstakere med kort utdanning og ansatte i helse- og omsorgsyrker er overrepresentert blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben.

– Tallene antyder at det er mange som selvmedisinerer seg, påpeker Stami-forskeren.

En quick fix

Frisør Terje Kristian Halvorsen, som trenger smertestillende hver dag, må ta syrenøytraliserende medisiner på grunn av bivirkningene pillene gir. Kollega Kine Hilt er ikke spesielt bekymret for at hun selv tar for mye tabletter.

– Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Jeg prøver jo å la være å ta smertestillende hvis jeg ikke må. Og jeg tar jo aldri mer enn det som står på pakken, sier hun.

Tillitsvalgte Kaja Aga Gaarder tror de færreste er bevisste på at vanlige medikamenter, som Paracet og Ibux, kan være skadelige for helsa hvis de brukes for ofte.

– Man tenker at det ikke er farlig, fordi du får kjøpt det på matbutikken, sier hun.

Kanskje burde flere heller tatt tak i årsaken til smertene enn å døyve dem med piller, tenker hun.

– Men smertestillende blir en quick fix der og da. Og så er det vel en grunn til at noen gir seg tidlig i yrket, legger hun til.

– Jeg tror at hvis vi hadde blitt nektet å spise smertestillende, så hadde mange frisører blitt sykemeldt. 

Ikke dagens siste

Denne dagen jobber Gaarder fra klokka 14 til 17. Det er omtrent så lenge kroppen tåler at hun holder på om gangen. Paraceten hun tok før jobb, blir neppe dagens siste.

– Jeg kommer nok til å være nødt til å ta en når jeg er ferdig, ja! 

Dette viser undersøkelsen

• Fire av ti sysselsatte har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

• Over halvparten av kvinnene har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

• 12 prosent av de sysselsatte har brukt smertestillende på jobb én gang i uka eller oftere.

• 16 prosent av de sysselsatte oppgir at de tar smertestillende i noen eller stor grad på grunn av forhold på jobben.

• Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, er mer enn sju av ti kvinner. Ansatte innen helse og omsorg er også overrepresentert i denne gruppen.

• Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, har 45 prosent grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning,

Muskel- og skjelettsmerter

68 prosent av de sysselsatte har muskel- og skjelettsmerter.

42 prosent av de sysselsatte har smerter i nakke og skuldre.

18 prosent har smerter i armene.

37 prosent har smerter i ryggen.

32 prosent har smerter i beina.

Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Hva kan verneombudet gjøre?

• Verneombudet skal påse at arbeidsgiver gjør jobben sin med å risikovurdere oppgavene på arbeidsplassen.

• Verneombudet skal være med i dette arbeidet, men arbeidsgiver er alltid ansvarlig.

• Sammen går de gjennom arbeidsoppgaver og prosesser. Det kan omfatte maskinbruk, sittestillinger og ergonomi. Støyforhold og luftventilasjon er viktig å se på.

• Ved overdreven bruk av smertestillende, kan og bør dette tas opp med de ansatte.

• Svaret kan være en kombinasjon av oppgaver som øker sannsynligheten for smerte, og at en ikke har gode nok forebyggende tiltak. Å drikke vann kan være eksempel på forebygging. Mange har hodepine på slutten av dagen etter å ha drukket for lite vann.

• Det finnes ingen krav om hvor ofte en arbeidsplass skal risikovurderes, men vurderingen skal være oppdatert. Endringer i arbeidet krever nye vurderinger.

• En arbeidsplass vil aldri bli helt risikofri.

• Arbeidstilsynet har utarbeidet Risikohjelpen, et online verktøy som hjelper virksomheter med å redusere risiko for sykdom og skade. Det finnes for frisører, og sektorene transport, servering, hjemmetjeneste og renhold.

Kilde: Vigleik Mikal Aas, leder for Arbeidstilsynets svartjeneste

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette viser undersøkelsen

• Fire av ti sysselsatte har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

• Over halvparten av kvinnene har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

• 12 prosent av de sysselsatte har brukt smertestillende på jobb én gang i uka eller oftere.

• 16 prosent av de sysselsatte oppgir at de tar smertestillende i noen eller stor grad på grunn av forhold på jobben.

• Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, er mer enn sju av ti kvinner. Ansatte innen helse og omsorg er også overrepresentert i denne gruppen.

• Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, har 45 prosent grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning,

Muskel- og skjelettsmerter

68 prosent av de sysselsatte har muskel- og skjelettsmerter.

42 prosent av de sysselsatte har smerter i nakke og skuldre.

18 prosent har smerter i armene.

37 prosent har smerter i ryggen.

32 prosent har smerter i beina.

Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Hva kan verneombudet gjøre?

• Verneombudet skal påse at arbeidsgiver gjør jobben sin med å risikovurdere oppgavene på arbeidsplassen.

• Verneombudet skal være med i dette arbeidet, men arbeidsgiver er alltid ansvarlig.

• Sammen går de gjennom arbeidsoppgaver og prosesser. Det kan omfatte maskinbruk, sittestillinger og ergonomi. Støyforhold og luftventilasjon er viktig å se på.

• Ved overdreven bruk av smertestillende, kan og bør dette tas opp med de ansatte.

• Svaret kan være en kombinasjon av oppgaver som øker sannsynligheten for smerte, og at en ikke har gode nok forebyggende tiltak. Å drikke vann kan være eksempel på forebygging. Mange har hodepine på slutten av dagen etter å ha drukket for lite vann.

• Det finnes ingen krav om hvor ofte en arbeidsplass skal risikovurderes, men vurderingen skal være oppdatert. Endringer i arbeidet krever nye vurderinger.

• En arbeidsplass vil aldri bli helt risikofri.

• Arbeidstilsynet har utarbeidet Risikohjelpen, et online verktøy som hjelper virksomheter med å redusere risiko for sykdom og skade. Det finnes for frisører, og sektorene transport, servering, hjemmetjeneste og renhold.

Kilde: Vigleik Mikal Aas, leder for Arbeidstilsynets svartjeneste