JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sjøulykke

Helge Ingstad-saken viser at sjøfolks rettssikkerhet er truet, advarer eksperter

I rettssakene mot vaktsjefen ble det vist til Havarikommisjonens rapport fra ulykken. Det får jurister til å reagere.
Bruk av Havarikommisjonens rapport i rettsaken kan i verste fall være lovstridig. Arkivbilde av KNM «Helge Ingstad».

Bruk av Havarikommisjonens rapport i rettsaken kan i verste fall være lovstridig. Arkivbilde av KNM «Helge Ingstad».

Geir Martin Strande/NTB

tri@lomedia.no

Etter ulykken hadde den nå dømte vaktsjefen en uforbeholden opplysningsplikt overfor Havarikommisjonen.

Det har alle sjøfolk som er involvert i ulykker. Hensikten er å kartlegge ulykken og forklaringene skal brukes til å bedre sikkerheten til sjøs.

Forklaringer gitt til Havarikommisjonen, kan ikke brukes i en straffesak som bevis mot den som har avgitt forklaringen.

Likevel ble Havarikommisjonens rapport ofte vist til i rettsakene mot vaktsjefen.

Det får jus-eksperter til å reagere.

Bidrar til sin egen domfellelse

Ikke bare fordi det truer rettsikkerheten til sjøfolk. Det kan også være i strid med menneskerettighetene, på grunn av selvinkrimineringsvernet, retten til å beskytte seg selv mot å gi informasjon eller bevis som kan føre til ens egen straff eller for en senere domfellelse

– Selv om forklaringene til kommisjonen er taushetsbelagte, har rapporten som baserer seg på forklaringene, blitt brukt i rettssaken. Lovgivers intensjon er at Havarikommisjonen ikke skal fordele skyld og ansvar, sier Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund.

Oppsigelser

Havarikommisjonens rapporter brukes også i sivile saker, som ledd i oppsigelsessaker mot sjømenn. Feilen eller unnlatelsen som sjømannen forklarte seg om til kommisjonen, kan dermed vise seg å være oppsigelsesgrunn.

 Advokat Terje Hernes Pettersen vil forby bruk av Havarikommisjonens rapporter i retten.

Advokat Terje Hernes Pettersen vil forby bruk av Havarikommisjonens rapporter i retten.

Omar Jørgensen

 – Jeg har selv opplevd at kun dager etter at kommisjonens utkast til rapport er presentert for berørte parter, blant andre arbeidsgiver, så innkalles sjømannen til drøftelsesmøte hvor arbeidsgiver varsler om mulig oppsigelse, forteller Pettersen i Sjømannsforbundet.

I den senere rettsaken kan Havarikommisjonens beskrivelse og vurderinger av sjømannens handlemåte bli brukt av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver, som har bevisbyrden for at oppsigelsen er saklig, kan på denne måten få god drahjelp av kommisjonens rapport til å oppfylle beviskravet, og sjømannen har ved sin forklaring bidratt til å stå uten jobb, ifølge Pettersen.

Menneskerett

Ingen plikter å gi opplysninger som innebærer at de angir seg selv. Sigmund Simonsen, professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener det kan være et problem dersom forklaringsplikten kommer i konflikt med selvinkrimineringsvernet.

– Dersom det er konflikt, må selvinkrimineringsvernet gå foran siden det kan forankres i menneskerettighetene, mener han.

Simonsen får støtte av professorkollega, Trond Solvang ved Nordisk institutt for sjørett.

– Rapporten kan brukes indirekte til å fordele skyld og ansvar, avhengig av den bruk rettsaktørene gjør av den, noe som i hovedsak ligger utenfor Havarikommisjonens kontroll, sier Solvang.

 – Spørsmålet er hvilke indirekte slutninger om vaktsjefens forhold som kan trekkes av havarikommisjonens rapport, hvis bekrivelsen av det faktiske hendelsesforløp mer eller mindre bygger på vaktsjefens forklaring – som denne var pliktig til å gi til havarikommisjonen, er dette er en juridisk nøtt som i ytterste konsekvens kan bli en sak for Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, sier tidligere general- og statsadvokat Arne Willy Dahl.

 

Forbud i England

I England slo Høyesterett fast i 2020 at MAIB, tilsvarende Havarikommisjonen, sine rapporter skal være utilgjengelig i maritime tvister.

Der må man søke rettens samtykke for å bruke rapportene i saker som skal fordele skyld og ansvar. Dette var for å sikre best mulig undersøkelse etter ulykker og dermed prioritere sikkerheten.

Advokaten i Sjømannsforbundet mener myndighetene bør vurdere et lignende forbud i Norge.

– Det er ingen andre lover som pålegger en privatperson å avgi forklaringer, som senere kan brukes mot deg selv, sier Terje Hernes Pettersen.

Han påpeker at bruk av Havarikommisjonens rapporter kan føre til redusert skipssikkerhet.

Forklaringer fra de som har vært involvert i en sjøulykke er ofte en nødvendig forutsetning for å avdekke hendelsesforløpet, gi sikkerhetstilrådninger og dermed øke skipssikkerheten.

Hva om denne forutsetningen ikke er til stede, spør NSF-advokaten.

– Når Havarikommisjons rapporter brukes i både straffesaker og sivile saker mot den som har avgitt forklaring, kan det ikke komme som en overraskelse om enkeltpersoner frykter for konsekvensene og i fremtiden vil være tilbakeholdne med å gi alle opplysninger vedkommende sitter inne med til kommisjonen.

Fordekt bruk 

Professor Trond Solvang tror ikke forbud er veien å gå. Han mener det er av stor samfunnsmessig verdi at rapportene er offentlige, og et forbud for domstolene ville føre til mer fordekt bruk av rapportens opplysninger, og slik sett mindre transparens.

Professor Trond Solvang.

Professor Trond Solvang.

Privat

– Jeg tror det sentrale er at domstolene er bevisst på rapportenes bruksintensjon, slik at de korrigerer partenes overdrevne bruk av rapporter, sier Solvang.

 Går utover sikkerhetsarbeid

 Direktør i Statens Havarikommisjon, William J. Bertheussen, er godt kjent med problemstillingen.

– Når Havarikommisjonens virke blir trukket inn i rettsprosessen så er det meget uheldig og noe vi ønsker å unngå. Rapporten er kun ment for å bedre sikkerheten, ikke for å fordele skyld og ansvar, sier Bertheussen.

Han ønsker ikke å ta stilling til om det skal være forbud mot bruk av rapporter i retten, da dette må avgjøres på departementsnivå, men er klar på at slik praksisen er i dag kan det gå utover sikkerhetsarbeidet til kommisjonen.

 – Det skal være vanntette skott mellom forklaringene til oss og rettsaker og sivile saker. I den grad forklaringene til oss indirekte brukes i rettsaker er det uheldig for sikkerhetsarbeidet. Vi jobber for at disse prosessene skal være adskilt, og med det sikre en best mulig sikkerhetsundersøkelse av ulykkene.

Bertheussen har erfaringer med at påtalemyndighetene venter på Havarikommisjonens rapporter før de tar ut tiltale, noe han mener er svært uheldig og som kan gi et feilsignal.

 Loven er ikke evaluert

Maritim Logg har spurt Riksadvokaten om de har noen tanker rundt bruk av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker.

De skriver i en epost: «Riksadvokaten gir ikke – i tråd med langvarig praksis – generelle tolkningsuttalelser om gjeldende regelverk. Det er heller ikke naturlig at vi gir en generell vurdering av hvilken risiko det kan være for at selvinkrimineringsvernet fastsatt i sjøloven § 477 tredje ledd settes til side, eller for at en slik eventuell risiko kan gå ut over sikkerhetsarbeid ved at vitner av den grunn vil kunne tenkes å holde tilbake opplysninger. Riksadvokaten legger selvsagt gjeldende regelverk til grunn».

Det er Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter sjøloven § 477. 15 år etter at Havarikommisjonen startet undersøkelser av sjøulykker er loven ikke evaluert.

Maritim Logg har spurt departementet om de vil vurdere en evaluering om bruken av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker kan være i strid med rettsikkerheten og menneskerettigheter. De vil ikke svare på dette.

– Departementet bør iverksette en evaluering av lovverket og i den forbindelse utrede et forbud mot bruk av Havarikommisjonens rapporter i straffesaker og sivile saker, avslutter Terje Hernes Pettersen.

Dette er saken:

Ifølge loven må folk gi informasjon etter en sjøulykke. Men hva de sier, kan brukes imot dem. Dette kan skape frykt for å snakke.

Noen mener at å bruke disse rapportene i retten bryter med intensjonen om å lære av ulykker, ikke straffe folk.

Man er også redd for at rapportene brukes i oppsigelsessaker mot sjømenn. Noen mener at loven bør endres for å beskytte de involvertes rettigheter, og for å sørge for bedre sikkerhet på skip.

KNM Helge Ingstad-saken

* Klokken 4.03 natt til 8. november 2018 kolliderte det 250 meter lange tankskipet Sola med fregatten KNM Helge Ingstad utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Tankskipet var fullastet med 60.000 tonn råolje og hadde en hastighet på om lag 6. knop.

* Fregatten, som var på vei sørover etter å ha deltatt i Nato-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag, fikk en stor flenge i skroget, og det rant inn mer vann enn lensepumpene greide å få ut.

* Besetningen på 137 personer ble raskt evakuert fra fregatten, og åtte personer ble lettere skadd i sammenstøtet. Tankskipet kom fra kollisjonen med mindre skader, og besetningen på 23 personer kom uskadd fra hendelsen.

* Fregatten ble dyttet av slepebåter mot land, hvor den ble liggende på fem meters dyp med kraftig slagside. Den ble boltet fast i fjellet for å unngå å synke, men vaierne røyk en uke senere, og fregatten sank.

* I mars 2019 ble fregatten hevet, og senere samme år ble det besluttet at fregatten skulle hogges opp. Året etter ble det besluttet at fregatten ikke skal erstattes med en ny.

* Den 34 år gamle vaktsjefen på Helge Ingstad ble i fjor tiltalt for uaktsom forårsaking av sjøskade, samt brudd på den militære straffeloven. Statsadvokaten mente uaktsom navigering var hovedårsaken til ulykken. Vaktsjefen ble i mai i år dømt til 60 dagers betinget fengsel i Hordaland tingrett, men dommen ble anket. I lagmannsretten tapte vaktsjefen ankesaken og ble på nytt dømt til 60 dagers betinget fengsel.

* 4. januar 2024 opplyste vaktsjefens forsvarer at lagmannsrettens dom ikke vil bli anket til Høyesterett.

(ntb)

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er saken:

Ifølge loven må folk gi informasjon etter en sjøulykke. Men hva de sier, kan brukes imot dem. Dette kan skape frykt for å snakke.

Noen mener at å bruke disse rapportene i retten bryter med intensjonen om å lære av ulykker, ikke straffe folk.

Man er også redd for at rapportene brukes i oppsigelsessaker mot sjømenn. Noen mener at loven bør endres for å beskytte de involvertes rettigheter, og for å sørge for bedre sikkerhet på skip.

KNM Helge Ingstad-saken

* Klokken 4.03 natt til 8. november 2018 kolliderte det 250 meter lange tankskipet Sola med fregatten KNM Helge Ingstad utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Tankskipet var fullastet med 60.000 tonn råolje og hadde en hastighet på om lag 6. knop.

* Fregatten, som var på vei sørover etter å ha deltatt i Nato-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag, fikk en stor flenge i skroget, og det rant inn mer vann enn lensepumpene greide å få ut.

* Besetningen på 137 personer ble raskt evakuert fra fregatten, og åtte personer ble lettere skadd i sammenstøtet. Tankskipet kom fra kollisjonen med mindre skader, og besetningen på 23 personer kom uskadd fra hendelsen.

* Fregatten ble dyttet av slepebåter mot land, hvor den ble liggende på fem meters dyp med kraftig slagside. Den ble boltet fast i fjellet for å unngå å synke, men vaierne røyk en uke senere, og fregatten sank.

* I mars 2019 ble fregatten hevet, og senere samme år ble det besluttet at fregatten skulle hogges opp. Året etter ble det besluttet at fregatten ikke skal erstattes med en ny.

* Den 34 år gamle vaktsjefen på Helge Ingstad ble i fjor tiltalt for uaktsom forårsaking av sjøskade, samt brudd på den militære straffeloven. Statsadvokaten mente uaktsom navigering var hovedårsaken til ulykken. Vaktsjefen ble i mai i år dømt til 60 dagers betinget fengsel i Hordaland tingrett, men dommen ble anket. I lagmannsretten tapte vaktsjefen ankesaken og ble på nytt dømt til 60 dagers betinget fengsel.

* 4. januar 2024 opplyste vaktsjefens forsvarer at lagmannsrettens dom ikke vil bli anket til Høyesterett.

(ntb)