JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Årene som forsvant

Ansatte i Skien fengsel mistet 419 års ansiennitet: – Ble borte med et pennestrøk

Yrkeserfaringen til Eirin, Liz, Trond Vegard, Renate og resten av de ansatte i Skien fengsel forsvant. I alle fall på papiret.
KREVER OPPRYDDING: Eirin Flid Valton, Liz Hansen, Trond Vegard Bergsland og Renate Gunnerød mistet flere års ansiennitet i fengselet.

KREVER OPPRYDDING: Eirin Flid Valton, Liz Hansen, Trond Vegard Bergsland og Renate Gunnerød mistet flere års ansiennitet i fengselet.

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Lønnsoppgjøret er i boks. Alle har fått litt mer, men mange føler på en tomhet.

Fengselsbetjentene i Skien fengsel har mistet mange års ansiennitet som følge av det nye lønnssystemet i staten.

– Det er mange veldig misfornøyde hos oss nå, konstaterer leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Skien fengsel, Eirin Flid Valton (26).

Som lokal foreningsleder har hun fått tredd nedover seg et nytt og komplisert system. Problemet er at få, om noen, skjønner hvordan det skal fungere.

Store spørsmål

Systemet for ansiennitet fram til 2022 var basert på antall år i kriminalomsorgen, kalt etatsansiennitet. Man samlet år og beholdt ansienniteten ved direkte overgang fra en stilling til en annen innenfor kriminalomsorgen.

Det er det slutt på. De som nå går inn i ny stilling, mister oppspart ansiennitet.

Eirins 97 medlemmer i Skien fengsel har til sammen mistet 419 års ansiennitet.

Ingen går ned i lønn. Men omriggingen får utilsiktede følger. Det gjelder særlig de som i nytt system mister noen få år, slik at de akkurat detter ned et av de trinnene som kunne gitt stor lønnsuttelling.

Mistet 16 år

Fengselsbetjent Kenneth Gunleikskås (44) hadde inntil nylig godkjent ansiennitet tilbake til 2000.

– 16 år ble borte med et pennestrøk. På sentralt hold ble det laget en halvtimes lang video for å forklare hvordan det fungerer. Samtlige jeg har snakket med satt igjen med flere spørsmål enn svar, sier Kenneth.

Kenneth Gunleikskås

Kenneth Gunleikskås

Eirik Dahl Viggen

De har medlemmer som har jobbet som fengselsbetjent på andre anstalter siden 1990-tallet, og som har kommet til Skien fengsel for et par år siden. De mistet da all forutgående ansiennitet. 

Et eksempel

La oss gjøre et forsøk på å forklare et uheldig utfall av omleggingen. 

«Ole», en fiktiv ansatt, hadde jobbet seks år i Ringerike fengsel, med seks års stillingsansiennitet i lønnstrinn 44. Så, i april 2023 byttet han jobb over til Skien fengsel. Kanskje ikke så lurt, for det var rett før virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret, 1. mai. 

I det nye systemet hadde han nå seks års lavere ansiennitet enn før. Det gjorde at han gikk glipp av lønnsøkningen for de med seks års stillingsansiennitet – som han ville fått med det gamle systemet.

Tommy Fredriksen er NFF-nestleder og leder for lokaloppgjøret. Han synes ikke stillingsansiennitet er noen god idé.

– La oss si du har 30 år i etaten. Men så byttet du stilling for seks år siden. Da treffer ikke innretningen på oppgjøret deg som har jobbet lenge, sier han.

Lite penger var avsatt til lokale forhandlinger i år, sier han. Det ble vanskelig å reparere uheldige utslag.

Bare en tredjedel av medlemmene fikk noen uttelling på lokale tilpasninger. Noen stillingskoder, som konsulent og førstekonsulent, fikk ingenting lokalt.

NFF krever at totalt antall år i arbeid skal telle med i neste lønnsoppgjør. Det oppnås ved å bruke tjenesteansiennitet.

– Men vi møter stor motstand fra direktoratet. Medlemmene våre har helt rett i at stillingsansiennitet ikke kan benyttes i lokale forhandlinger, og vi gir oss ikke på det, sier Fredriksen.

Stigespill

Partene bestemte to ulike lønnsstiger:

• Ti års stige: gir 1,1 prosent årlig ansiennitetstillegg i ti år.

• Seksten års stige: gir 1,1 prosent årlig tillegg de første ti årene, deretter 0,55 prosent årlig tillegg de siste seks.

Så er det, som de sier her i vakta en kald vinterdag, «dønn stopp». Systemet med stillingsansiennitet belønner da de som bytter jobb i etaten. De starter da på nytt i stigen.

Stayerne, de med lang fartstid i samme stilling, er på sin side redde for å falle av lasset.

Oppleves urettferdig for seniorene

Liz Hansen (57) har vært ansatt i kriminalomsorgen i 30 år. Etter lønnsoppgjøret rykket hun opp ett lønnstrinn, tilsvarende 8000 kroner, til lønnstrinn 55. Hun fikk også som alle i staten det flate tillegget på 31.000 kroner.

Hun så yngre kollegaer med rundt ti års ansiennitet, rykke opp fire-fem lønnstrinn.

– Lønna mi holder ikke følge med prisveksten. Jeg unner de yngre ei akseptabel lønn tidlig i løpet, men forskjellen oppleves likevel urettferdig, sier Hansen idet hun går på helgevakta.

Liz Hansen

Liz Hansen

Eirik Dahl Viggen

Liz kunne søkt seg inn på bachelor for å få det ekstra lønnstrinnet som ble fastsatt for BA-utdanning, eller hun kunne byttet jobb. 57-åringen synes det er litt seint. Det lønner seg ikke lenger å ha lang, hardt opptjent erfaring i samme jobb, konstaterer hun.

Meningen var ifølge lokal NFF-leder Eirin Flid Valton å rette opp de utilsiktede skjevhetene med individuelle krav. Det gikk ikke. Alt ble gruppekrav, men uten nok lønnsmidler avsatt lokalt, er skjevhetene er fortsatt store. 

– Mange har falt mellom alle stoler, og det er ikke noe vi får gjort med det, sier Valton.

Eirin Flid Valton, Skien fengsel

Eirin Flid Valton, Skien fengsel

Eirik Dahl Viggen

Tror på neste år

Verksbetjenter med fagbrev fikk et ekstra lønnstrinn. Likevel tjener de 100–150 000 kroner mindre enn kollegene sine i privat sektor, konstaterer verksbetjent og automatiker Trond Vegard Bergsland (41).

– Jeg forstår det er vanskelig å treffe blink spot on første gangen med nytt lønnssystem. Men det må være en plan for både å treffe de yngre og samtidig ta vare på de med mest kompetanse og erfaring. Alle kan låse opp og igjen ei dør. Lønnskampen blir til slutt en kamp om kompetanse, og om kriminalomsorgens innhold, sier Trond Vegard.

Trond Vegard Bergsland

Trond Vegard Bergsland

Eirik Dahl Viggen

Forberedelsene til neste oppgjør er godt i gang. Med kortere stiger, blir det enda viktigere å løfte de som har gått forbi stigesystemet, sier Tommy Fredriksen fra forbundskontoret. Forbundet fikk nylig «go» fra LO Stat om å benytte tjenesteansiennitet.

Klar for ryddejobb

Arbeidsgiversiden, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), ønsker ikke å gå nærmere inn på argumentene overfor NFF-magasinet. Seniorrådgiver Fredrik Eikenes Sjøli skriver i en e-post at de forholder seg til gjeldende hovedtariffavtaler. Hvorvidt tjenesteansiennitet er aktuelt å bruke, må avklares mellom partene i lokale forhandlinger, skriver han.

Tommy Fredriksen håper å bygge felles forståelse fram mot oppgjøret. Problemet ifølge forhandlingslederen, er at det er umulig å gjøre en målrettet innretning ved bruk av stillingsansiennitet. Først ved å benytte tjenesteansiennitet, vil det nye lønnssystemet bli komplett, ifølge Fredriksen.

– Utfordringene kommer ikke fordi det nye systemet er dårlig, men fordi kriminalomsorgen ikke har klart å bruke det. Et nytt system må læres, og det er vår forbannede jobb å påvirke videre.

Ansiennitet

Angir hvor lenge en person har vært ansatt i en virksomhet eller en sektor.

Har betydning for hvor mye lønn man får, samt ved oppsigelse ifm. driftsinnskrenkninger og rasjonaliseringstiltak.

Kan regnes ut fra total utdanning og arbeidserfaring (lønnsansiennitet), år hos nåværende arbeidsgiver (tjenesteansiennitet) eller år i nåværende stilling (stillingsansiennitet).

Utregning framgår i gjeldende tariffavtale.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Ansiennitet

Angir hvor lenge en person har vært ansatt i en virksomhet eller en sektor.

Har betydning for hvor mye lønn man får, samt ved oppsigelse ifm. driftsinnskrenkninger og rasjonaliseringstiltak.

Kan regnes ut fra total utdanning og arbeidserfaring (lønnsansiennitet), år hos nåværende arbeidsgiver (tjenesteansiennitet) eller år i nåværende stilling (stillingsansiennitet).

Utregning framgår i gjeldende tariffavtale.